Language: NOR | ENG
Studieplan 2019/2020

MØLMH Master i økonomi og ledelse med spesialisering markedsføringsledelse i et tjenesteperspektiv

Navn på fag/studieplan

Master i økonomi og ledelse med spesialisering markedsføringsledelse i et tjenesteperspektiv

Studiepoeng

120

Studiets nivå og organisering

Master i økonomi og ledelse er en dybdemaster med 2 års normert studietid på heltid og består av 120 studiepoeng i hht § 3 i "Forskrift om krav til Mastergrad", fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 01.12.05. Studiet kan tilbys både som heltidsstudium og deltidsstudium.

Bakgrunn for studiet

Masterstudiet i økonomi og ledelse er et toårig studium som leder fram til graden Master i økonomi og ledelse. Gitt at spesifikke opptakskrav er innfridd, gir studiet også rett til sidetittelen Siviløkonom. Studiet kvalifiserer for leder- og utredningsoppgaver på høyt organisasjonsmessig nivå innen næringslivet, men kan også gi gode muligheter for jobb innen offentlig forvaltning. Masterstudiet, som er solid forankret i forskningsbasert kunnskap, kan kvalifisere til doktorgradsstudier og en forskerkarriere.

Studiets oppbygning følger Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) sin anbefalte plan for toårig masterstudium med de krav som der stilles til både faglig fordypning og bredde. Studiet har markedsføringsledelse i et tjenesteperspektiv som spesialiseringsområde og dette vil framkomme på vitnemålet til uteksaminerte kandidater.[1]

Studiet tar utgangspunkt i at næringsstrukturen i Norge, ut fra en konkurransesituasjon, kan dra sterke veksler på et tjenesteperspektiv. Selv om Norge er dominert av tjeneste- og kunnskapsvirksomheter med mer enn 70 % av brutto nasjonalprodukt (BNP) og med over 80 % av arbeidsplassene knyttet til denne sektoren, ligger det også store muligheter i å øke tjenesteperspektivet innen primær- og sekundærnæringene. Fra flere hold argumenteres det også med at tjeneste- og kunnskapsdrevne virksomheter er den viktigste driveren for fremtidig økonomisk vekst.

I en tjenestedrevet økonomi prøver virksomheten å øke sin konkurransekraft gjennom å skape gode opplevelser for eksisterende kunder, tiltrekke seg nye kunder og samtidig skape vekst og verdier for aksjonærene, samt å gi et bidrag tilbake til samfunnet. Virksomhetene må derfor kontinuerlig forbedre sine prosesser eller differensiere sine tjenester for å øke sin konkurranseevne og skape gode kundeopplevelser målt gjennom kundetilfredshet og lojalitet, men også gjennom markedsandel, lønnsomhet, vekst og markedsverdi. Fremveksten av et tjenesteperspektiv har gjort at det det siste tiåret har vokst frem en ny forståelse av verdiskaping hvor fokuset er flyttet fra bytteverdi til bruksverdi.

Uavhengig av sektor, bransje eller type virksomhet vil studiet fokusere på å forstå hvordan tjenesteaspektet kan fremme virksomhetens konkurransesituasjon. I konkurransehverdagen står virksomheten overfor mange utfordringer enten de knytter seg til markedsmessige rammefaktorer og posisjoneringer, eller til det å ha styring og kontroll innad i egen organisasjon. Studiet tar dermed utgangspunkt i at virksomheten stadig står overfor to sentrale spørsmål relatert til ytre og indre effektivitet, det vil si gjøre de riktige tingene og gjøre tingene riktig.

Med ‘å gjøre de riktige tingene’ settes det spørsmål ved om virksomheten er posisjonert riktig i forhold til konkurrenter og markedets utvikling, samt om samarbeidet i eksisterende verdikonstellasjoner og systemer gir de ønskede resultatene. Å gjøre de riktige tingene fokuserer på å oppnå den visjonen eller de mål som virksomheten har satt seg. Dermed utfordres virksomheten til å ha et langsiktig strategifokus for å kunne være tilpasningsdyktig i forhold til stadige endrede forutsetninger i omgivelsene. I en slik konkurransesituasjon er det viktig å fokusere på virksomhetens inntektsside ved å sikre inntekter gjennom gode og sterke relasjoner mot kunder og markedet, samt å legge til rette for innovasjon som legger grunnlag for fremtidige inntektsstrømmer. Gjennom å aktivere både interne (bl.a. medarbeidere) og eksterne (bl.a. samarbeidspartnere) aktører i virksomhetens verdiskapende system, kan virksomheten nå sine fremtidige mål. Kort sagt vil det å gjøre de riktige tingene dreie seg om hvordan oppnå suksess i markedet.

Med ‘å gjøre tingene riktig’ menes å fokusere på selve verdiskapingsprosessen gjennom å maksimere det som skapes med et minimumsbruk av ressurser, gitt den ønskede kvalitet. Dermed blir det viktig å fokusere på styring og kontroll av alle prosessene og ressursene virksomheten bruker i sin verdiskaping. For å få suksess må virksomheten oppnå en balanse mellom disse to forholdene; det vil si, gjøre de riktige tingene og gjøre tingene riktig.

Dette leder til masterstudiets to hovedområder; ledelsesemnene som fokuserer på markedsføringsledelse og økonomiemnene som fokuserer på økonomistyring. Studiet tar derfor utgangspunkt i disse to fagområdene og danner en faglig plattform for økonomi og ledelse. 

[1]Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) 6. juni 2016. Planen skal utfylle gjeldende lover og forskrifter, som Kunnskapsdepartementets Forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005, NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av 25. januar 2006, Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, samt brev fra Kunnskapsdepartementet av 21. desember 2015 om tildeling av siviløkonomtittelen.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

  • har avansert kunnskap om strategisk ledelse og økonomistyring i et tjenesteperspektiv og kan kombinere dette for å bedre virksomheters verdiskaping gjennom markedsføringsledelse og effektiv styring (K1)
  • har spesialisert innsikt i verdiskaping innen virksomheters markedsrelasjoner og strategiske posisjoner (K2)
  • har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, forskningsprosesser og -metoder tilpasset problemstillinger innenfor markedsføringsledelse (K3)
  • kan anvende kunnskapen på nye områder innenfor det økonomisk-administrative fagområdet og kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i markedsføringsfagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet (K4)

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, samt analysere empiri for å strukturere og formulere faglige resonnementer med mål om langsiktig strategisk markedsposisjonering, effektiv styring og kontroll (F1)
  • kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor markedsføringsledelse og økonomistyring, samt anvende tjenesteperspektivet i praktiske og teoretiske problemløsninger (F2)
  • kan bruke relevante forskningsbaserte metoder på en selvstendig måte for å legge til rette for virksomheters verdiskaping gjennom å utvikle strategier og markedsrelasjoner, samt å kunne utvikle nye forretningsmuligheter (F3)
  • kan relatere problemstilling, kontekst og data til metodevalg og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning innenfor spesialiseringsområdet og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer (F4)

Generell kompetanse

  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger, samt forholde seg til etiske problemstillinger knyttet til virksomheters strategiske og taktiske valg (G1)
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder, for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, alene og i fellesskap med andre (G2)
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer (G3)
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner knyttet til markedsføringsledelse med virksomheters interessenter og med allmennheten (G4)
  • kan bidra til nytenkning i endrings- og innovasjonsprosesser i virksomheter (G5)

Målgruppe

Målgruppe for studiet er personer som har bachelorgrad eller tilsvarende, med fordypning i økonomi og administrasjon, og som ønsker en solid, høgere grads utdanning innen økonomi og ledelse. Dette med tanke på å kunne gå inn i leder- eller utredningsfunksjoner på høyt nivå innen næringsliv eller forvaltning, eller med tanke på videre doktorgradsstudier og eventuelt en forskerkarriere.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Fullført studium gir graden «Master i økonomi og ledelse». På engelsk vil gradsbetegnelsen være «Master of Science in Business Administration».

Kandidater som har bachelor som tilsvarer de krav som stilles i NRØAs anbefalte rammeplan for Bachelor i økonomi og administrasjon (Bachelor i økonomi og ledelse) eller Bachelor i regnskap og revisjon, kan søke om tittelen Master i økonomi og ledelse med «siviløkonom» som sideordnet tittel ved fullført masterstudium: «Master i økonomi og ledelse - siviløkonom».

Kandidater som er tatt opp på studiet med basis i en bachelor som ikke er godkjent etter kriterier fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vil ved fullført masterstudium da få tittelen «Master i økonomi og ledelse», men uten sidetittelen «siviløkonom».

Studiet gir spesialkompetanse i markedsføringsledelse og verdiskaping i et tjenesteperspektiv. Kombinert med avansert kunnskap om strategisk ledelse og økonomistyring, samt oppøving av analytiske ferdigheter, gir studiet en anvendelig kompetanse som gir mulighet for en variert karriere. Kandidatene vil kunne gå inn i et bredt spekter av utfordrende stillinger i tjenesteytende sektor, industri og offentlig sektor, som leder, spesialist eller rådgiver.

Ferdige kandidater kan bekle stillinger hvor det kreves en stor forståelse for kunden og hvor virksomheten må forholde seg til et konkurranseutsatt marked, der man eksempelvis kan nyttiggjøre seg kompetansen ved å bruke teoriene for å analysere og strukturere en virksomhets verdiskapende systemer, kommunikasjonsutfordring, innovasjonsinnsats og/eller forberede virksomheten for en krise i markedsrelasjonene. I tillegg vil forståelse for emnenes terminologi og praktisk anvendbarhet, kombinert med metodefagene, gi studenten kompetanse til å kommunisere om markedsrelaterte problemstillinger basert på analyser og konklusjoner både mot spesialister og allmennheten.

Konkrete eksempler på stillinger og funksjoner som kandidatene kan bekle kan være toppleder eller markedssjef i små og mellomstore bedrifter, produktsjef i industri- eller servicevirksomhet, markedsanalytiker eller rådgiver/-konsulent i markedsavdelinger, analysebyråer eller innen kommunikasjon og media. Videre ulike funksjoner knyttet til ledelse, tjenesteutvikling og kommunikasjon innen offentlig sektor.

En dybdemaster vil kunne gi opptaksgrunnlag til phd-utdanning innenfor bedriftsøkonomi med profil markedsføringsledelse. Opptak til et phd-studium avgjøres av den enkelte institusjonen som gir phd-utdanning.

Opptakskrav og rangering

Bachelorgrad, Cand.mag.-grad, eller annet grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang med fordypning i økonomisk-administrative fag. Utdanningen må tilfredsstille av fagkravet om fordypning på minst 80 studiepoeng innen økonomi og administrasjon hvor fagområdene bedriftsøkonomisk analyse, organisasjonsteori, markedsføring, strategi, samfunnsøkonomi og samfunnsvitenskapelig metode inngår.

For å oppnå sidetittelen «siviløkonom» ved fullført mastergrad, må man ha følgende fagkombinasjon fra grunnutdanningen: 

Metodefag: 20 studiepoeng (matematikk for økonomer, statistikk for økonomer, samfunnsvitenskapelig metode)

Samfunnsøkonomi: 15 studiepoeng (makroøkonomi, mikroøkonomi)

Bedriftsøkonomisk analyse: 30 studiepoeng (finansregnskap, økonomistyring, investering og finansiering)

Administrasjonsfag: 25 studiepoeng (markedsføring, organisasjon og ledelse, foretaksstrategi)

Videreførings-/fordypningsemner: 30 studiepoeng fra faggruppene ovenfor. 

Søkere som har Bachelor i økonomi og administrasjon, Bachelor i økonomi og ledelse, Bachelor i revisjon eller Bachelor i regnskap og revisjon fra en norsk utdanningsinstitusjon tilfredsstiller dette kravet. Søkere med annen bakgrunn som mener de oppfyller dette fagkravet, kan søke om siviløkonomitittel ved fullført Master i økonomi og ledelse. Søknaden må sendes før utstedelse av vitnemål og alle emner som inngår i grunnlaget for siviløkonomtittelen må da være bestått. 

Det faglige minstekravet for opptak er karakteren C, av vektet gjennomsnittskarakter. Annen relevant utdanning ut over opptakskravet kan trekkes inn dersom dette gir et bedre snitt. Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til «Forskrift for opptak, studier og eksamen» ved Høgskolen i Innlandet.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiets arbeidsformer legger til rette for aktivt arbeid med problemstillinger som er relevante for praksisfeltet og som gjør at studentene får et eierforhold til egen læreprosess og studerer på en måte som har overføringsverdi til arbeidslivet.

Undervisningen vil være basert på en kombinasjon av forelesninger, oppgaveløsning, case og diskusjoner. Undervisningen vil ha et sterkt innslag av gruppeaktiviteter og det vektlegges utvikling av ferdigheter i samarbeid, presentasjon og å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. I periodene mellom samlingene forutsettes det at studentene jobber både individuelt og i grupper med forberedelser og etterarbeid knyttet til læringsaktivitetene på samlingene. Gruppearbeid kan skje både ved at studentene møtes fysisk eller ved ulike former for elektronisk kommunikasjon. Ulike former for IKT-støttet undervisning vil inngå i den pedagogiske verktøykassen.

Obligatoriske arbeidskrav skal sikre at studentene oppnår læringsutbyttet. I hvert enkelt emne er det krav om obligatorisk frammøte på minimum 50 % av emnets underviste timer. Det er obligatoriske arbeidskrav i alle emner, knyttet til temaer på  kommende samling. Arbeidskravene skal bidra til å gi studenten jevn faglig progresjon gjennom semesteret og grunnlag for refleksjon, dialog og diskusjon rundt problemstillinger på samlinger. I arbeidskravene inngår skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner, både individuelt og i gruppe. På denne måten bidrar vurderingsformen og arbeidskravene til å bygge opp under evne til selvstendig arbeid, evne til å samarbeide med andre og trening i muntlig og skriftlig kommunikasjon innenfor alle studiets fagområder. 

Vurderingsformer

Studiet har varierte vurderingsformer hvor studenten testes både i individuelt og i gruppe, samt gjennom skoleeksamener og større oppgaver som strekker seg over tid. Vurderingsformene er valgt ut i fra emnenes egenart og mål om å samlet sett å sikre at overordnet læringsutbytte for studiet blir vurdert.

Følgende vurderingsformer vil benyttes i studiet:

  • Individuell skriftlig skoleeksamen, 4 timer
  • Individuell hjemmeeksamen, 2 dager
  • Individuell hjemmeeksamen, 10 dager
  • Semesteroppgave, individuell og i gruppe på inntil 3 studenter
  • Masteroppgave, i gruppe på inntil 2 studenter (unntaksvis individuell), med avsluttende muntlig eksamen.

I alle emner benyttes graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter.

Vurderingsformen for det enkelte emner er angitt i emnebeskrivelsene.

Internasjonalisering

Heltidsstudenter kan ta ett semester som utvekslingsstudent, enten i 2. eller 3. semester. Det vil også være mulig å ta ett enkelt emne (for eksempel valgemnet) som utvekslingsstudent i form av sommerkurs.

Deltidsstudenter kan ta ett enkelt emne ved en institusjon som har sommerkurs eller ved at studenten tar ett eller flere masteremner med samlingsbasert undervisning ved Handelshögskolan ved Karlstads universitet. Det vil også være mulig å ta et helt semester i utlandet for deltidsstudenter, men det kan da være hensiktsmessig å studere på heltid mens man er på utveksling.

Emner ved utenlandsk institusjon må velges slik at studiets overordne læringsutbytte nås. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd.

Internasjonalisering er en viktig del av en masterutdanning. Undervisningen i studiet vil i de fleste emner skje på norsk eller andre skandinaviske språk, men mye av pensumlitteraturen er engelskspråklig og hentet fra internasjonale tidsskrifter. Enkelte emner eller deler av emner vil kunne undervises på engelsk i forbindelse med utveksling av vitenskapelig ansatte. For å legge til rette for utvekslingsstudenter på vil ett av semestrene i sin helhet kunne undervises på engelsk (se undervisningsspråk i emnebeskrivelsene). Det vil også være mulig å skrive masteroppgaven på engelsk.

Sist revidert

01.03.2015

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se  høgskolens nettsider. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet; kapittel 8. Fusk, annullering og utestenging.  

Studiets oppbygging og innhold

Innhold

Hovedprofilområdet markedsføringsledelse tar utgangspunkt i at markedsføringen er den funksjonen i virksomheten som i størst grad ivaretar den strategiske forretnings- og markedsposisjonen og gjennom denne posisjonen sikrer og bedrer virksomhetens inntekter. Markedsføring er et bredt fagområde som berører flere ulike deler av virksomhetens mange funksjoner og ulike arbeidsoppgaver. Markedsføringsfunksjoner er blant annet med på å kartlegge behov hos kundene, drive frem innovasjon, utforme tjenester, gjøre tjenester tilgjengelige, kommunisere verdiforslag og merkeposisjon, utvikle kunderelasjoner, samt å sørge for oppfølging dersom tjenestene ikke skulle tilfredsstille kundens behov og forventninger. Markedsføringen er med i hele forretningsprosessen fra utvikling av tjenesten til at kunden er fornøyd og har gjort gjenkjøp. I denne prosessen er det viktig at markedsføringen er med på å posisjonere og strategisk kommunisere virksomheters tilbud for å bygge sterke merker. Markedsføring handler derfor om å ta ansvaret for virksomhetens inntektsside. Med kunnskap og ferdigheter om avanserte analysemetoder og verktøy, er markedsførere i stand til å finne sammenhenger som kan gi et beslutningsgrunnlag for å skape konkurransekraft i markedet.

Hovedprofilområdet innen markedsføringsledelse har som mål å fremme forståelse for hvordan virksomheter skal (a) bedre og (b) sikre sin verdiskaping. For å få en solid faglig plattform for å forstå hvordan virksomheten skal bedre og sikre sin verdiskaping får studentene inngående kunnskap om markedsføringsfaget egenart, samt forståelse og utvikling gjennom emnet (i) Markedsføringsteori. Videre gis det inngående kunnskap om virksomheters markedsposisjon, rammebetingelser og strategisk handlingsrom gjennom emnet (ii) Strategi og ledelse. Tre av de øvrige emnene i hovedprofilen vil fokusere på å bedre virksomhetens inntekter. Dette skjer gjennom å forstå verdiskapingen som må skje for å sikre kundens opplevelse, og kunne bygge opp sterke merker gjennom god kommunikasjon, samt å kunne drive innovasjon. Emnene er derfor benevnt; (iii) Markedsføringsledelse og strategisk kommunikasjon, (iv) Verdiskaping og tjenesteyting og (v) Tjenesteinnovasjon. Det siste emnet (vi) Krise i markedsrelasjonene, fokuserer på å sikre virksomhetens inntekter og verdiskaping gjennom å kunne forebygge for krise ved svikt i tillit eller etterspørselen i markedet. Dette emnet skal sikre at virksomheten kan håndtere sitt omdømme og sine relasjoner til kunder, medarbeidere, partnere i nettverket og mot samfunnet i helhet, hvis en omdømmesvikt skulle inntreffe.

Studiets støtteprofilområde, økonomistyring, har ambisjon om å bidra til effektiv styring i den stadig raskere endringstakten virksomheter møter med sine omgivelser. Strategisk økonomistyring som fagområde har de siste 10-årene beveget seg i retning av mer fokus på å måle virksomhetens strategiske utvikling. Men organisasjoner må hele tiden ha to tanker i hodet; overleve dagens konkurransesituasjon samtidig som de forbereder seg til morgendagens utfordringer. Nyere modeller for økonomistyring balanserer disse forholdene ved at det tradisjonelle fokuset på finansielle nøkkeltall suppleres med styringsinformasjon for virksomhetens framtidige utvikling. Støtteprofilen belyser modeller og systemer for økonomisk styring og viser behovet for samtidig bruk av flere systemer eller såkalte «styringspakker». Økonomistyringen må settes inn i en organisatorisk kontekst, og fagområdets stadig tettere bånd til blant annet organisasjon og ledelse er vist i den senere tids empiriske forskning. Dette underbygger og forklarer at styringsinformasjonen er blitt mer knyttet opp mot virksomhetens strategi – fra utforming til gjennomføring og oppfølging/måling. Økonomisk organisasjonsteori er et basisfag innenfor bedriftsøkonomi. Det skiller seg fra den klassiske (neoklassiske) samfunnsøkonomien ved at elementer som transaksjonskostnader, usikkerhet, informasjon og særlig asymmetrisk informasjon og begrenset rasjonalitet spiller sentrale roller. Emnet (i) Økonomisk organisasjonsteori gir et teoretisk grunnlag for å forstå virksomheters behov for informasjon, styring og kontroll, samt koblinger mellom økonomisk organisasjonsteori og strategifaget. Denne kunnskapen kombineres med en inngående kunnskap om hvordan ressursene i virksomheten effektivt kan styres og kontrolleres, gjennom emnet (ii) Økonomisk styring og kontroll.

Oppsummert består studiets hovedprofil av en plattform for ledelse som utøves i et markedsperspektiv. Bærebjelkene i plattformen er markedsføringsfagets grunnlag og utvikling og de strategiske utfordringene virksomheter står overfor. Dette danner grunnlaget for å forstå hvordan virksomheter tilrettelegger for en markedsrelatert ledelse og hvordan de kan kommunisere dette strategisk til sine omgivelser. I dette ligger det å forstå hvordan virksomheter samskaper verdier gjennom tjenesteyting og arbeider med tjenesteinnovasjon, samt å kunne sikre virksomheters markedsposisjon og inntekter hvis det oppstår krise i relasjonene mot markedet. På den andre siden legger studiets støtteprofil en plattform for å utøve økonomifunksjonen gjennom et styringsperspektiv. Innenfor denne delen vil studiet gå nærmere inn i å forstå økonomisk organisasjonsteori som grunnlag for økonomistyringsfagets historie og utvikling, samt å forstå de økonomiske mekanismene i virksomheter og hvordan disse krever forskjellige tilnærminger til økonomistyring. Videre vil kandidatene, avhengig av valgfag, kunne få et grunnlag for å gjennomføre de økonomiske beslutninger som tas i ledelsen. Hele studiet er bygger på, og er innrammet i, et tjenesteperspektiv.

Organisering

Studiet starter med en felles obligatorisk oppstartssamling. Studiet har deretter ca. 30 timer med organisert undervisning per emne. Studiet er samlingsbasert og emnene er gruppert slik at det undervises i to emner per samling. Det vil være 8-10 samlinger av 2-3 dager per semester for heltidsstudenter og 4-5 samlinger av 2-3 dager per semester for deltidsstudenter. I tillegg til den organiserte undervisningen som gis innenfor hvert enkelt emne, vil det kunne tilbys gjesteforelesninger som går på tvers av emner. Studiet vil ha sin base på Campus Rena, men enkelte samlinger kan også kunne legges til andre steder i regionen.  

I første semester vil det blant annet gis en innføring i kilder og kildebruk, litteratursøk, argumentasjons- og diskusjonslinjer, teamarbeid, presentasjonsteknikk og bruk av elektroniske verktøy som anvendes i studiet. 

Oppbygning

I henhold til NRØA sin anbefalte plan for toårig masterstudium gir studiet både fordypning og bredde, og er organisert i et spesialiseringsområde innenfor administrative fag (hovedprofil markedsføringsledelse i et tjenesteperspektiv) og et støtteområde innenfor økonomiske fag (støtteprofil økonomistyring).

Studieplan er bygget opp med følgende hovedstruktur:

  • Hovedprofil: 82,5 studiepoeng
  • Støtteprofil: 22,5 studiepoeng, inkludert valgemne 7,5 studiepoeng
  • Metodeemner: 15 studiepoeng

Obligatoriske emner som inngår i hovedprofil:

  • Markedsføringsteori, 7,5 studiepoeng
  • Strategi og ledelse, 7,5 studiepoeng 
  • Markedsføringsledelse og strategisk kommunikasjon, 7,5 studiepoeng
  • Verdiskaping og tjenesteyting, 7,5 studiepoeng
  • Tjenesteinnovasjon, 7,5 studiepoeng
  • Masteroppgaven, 30 studiepoeng

Valgemner som inngår i hovedprofilen, aktuelle valgemner er:

  • Krise i markedsrelasjoner, 7,5 studiepoeng
  • Strategiske allianser og internasjonalisering, 7,5 studiepoeng
  • Profesjonsetikk og virksomheteres samfunnsansvar, 7,5 studiepoeng
  • Avansert statistisk metode, 7,5 studiepoeng

Obligatoriske emner som inngår i støtteprofil:

  • Økonomisk organisasjonsteori, 7,5 studiepoeng
  • Økonomisk styring og kontroll, 7,5 studiepoeng

Valgemne som inngår i støtteprofil, aktuelle valgemner er:

  • Strategisk økonomistyring, 7,5 studiepoeng
  • Investeringer og beslutningsstøtte, 7,5 studiepoeng 
  • Regnskap- teori, praksis og analyse 7,5 studiepoeng
  • Økonomistyring, prosjektledelse og innovasjon, 7,5 studiepoeng
  • Prosessforbedringer og forretningsmodeller, 7,5 studiepoeng
  • Profesjonsetikk og virksomheters samfunnsansvar, 7,5 studiepoeng
  • Utvalgte emner fra Master i offentlig ledelse og styring (MPA)

Studenten må velge to valgemner innenfor hovedprofilen og ett valgemene innenfor støtteprofilen og valgemnen tilbys i "valgfakspakker" på to og to emner. Profesjonsetikk og samfunnsansvar kan inngå som valgemne i både hovedprofil og støtteprofil. Profesjonsetikk og samfunnsansvar kan inngå i både hovedprofil og støtteprofil.

 Obligatoriske metodeemner:

  • Kvantitativ metode, 7,5 studiepoeng
  • Kvalitativ metode, 7,5 studiepoeng

Progresjon

Det er en faglig progresjon i studiet gjennom at nivået på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i emnene øker ut over i studiet innenfor spesialiseringsområdet (hovedprofilen). I emnet Markedsføringsteori og Strategi og ledelse får man inngående kunnskap innenfor de respektive fagområdene mens de videregående emnene innenfor markedsføringsledelse bygger videre på, utvider og kombinerer denne kunnskapen slik at man oppnår avansert og spesialisert kunnskap innenfor spesialiseringsområdet (hovedprofilen). Det er videre en progresjon i de analytiske ferdighetene som kreves innenfor spesialiseringsområdet, samt økt krav til selvstendighet og vurderingsevne utover i studiet. Etiske problemstillinger er integrert på tvers av emnene.

Likeledes gir emnet kvantitative metoder inngående kunnskap innenfor kvantitative metoder. De to obligatoriske metodeemnene gir sammen med øvrige emner i studiet kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som skal gi grunnlag for å skrive masteroppgaven. Gjennom masteroppgaven oppnår man spesialisert teoretisk, empirisk og metodisk kunnskap knyttet til en selvvalgt problemstilling innenfor studiets hovedprofil.

Valgemnet skal inngå i støtteprofilen økonomistyring. Det er mulig å velge enten et emne som gir spesialisert kunnskap innenfor økonomistyring eller et emne som gir ytterligere bredde innenfor støtteprofilen.

For å oppnå faglige progresjonen gjennom studieløpet er emner som kommer tidlig i studiet forkunnskapskrav til emner som kommer senere i studiet, dvs. at disse emnene må være bestått for at man skal kunne avlegge eksamen i neste emne. Det anbefales for øvrig generelt at man tar emnene i den rekkefølgen de er satt opp i studieplanen.

Emnene Markedsføringssteori, Stragtegi og ledelse, Økonomisk organisasjonsteori og Økonomis styring og kontroll er forkunnskapskrav til emner som kommer senere i studiet. Forkunnskapskravene framgår av emnebeskrivelsen til det enkelte emne. 

I utdanningsplanen skal studenten bekrefte sin planlagte progresjon. Valg av valgbare studieemner skal være en del av utdanningsplanen. Studentene oppfordres til, allerede fra starten, å tenke målbevisst på masteroppgaven.

Kull

2019

Master i økonomi og ledelse med spesialisering markedsføringsledelse i et tjenesteperspektiv - Heltid

Heltid (studiested Rena)

Studiepoeng År 1 År 2

Emnetabeller og emnebeskrivelser er sist oppdatert i april 2018.

Studiepoeng År 1 År 2

Deltid undervises slik (studiested Rena):
1. semester: 3MMF100 Markedsføringsteori og 3MØS Økonomisk organisasjonsteori
2. semester: 3MSM130 Kvantitativ metode og 3MMF200 Markedsføringsledelse og strategisk kommunikasjon
3. semester: 3MMF120 Strategi og ledelse og 3MØS120 Økonomisk styring og kontroll
4. semester: 3MMF220 Verdiskaping og tjenesteyting og 3MMF240 Tjenesteinnovasjon
5. semester: 3MSM120 Kvalitativ metode og valgemne hovedprofil
6. semester: Valgemne støtteprofil og oppstart med masteroppgave
7. semester: Valgemne hovedprofil og arbeid med masteroppgaven
8. semester: Masteroppgave


Emnetabeller er oppdatert i april 2018.

Emnetabeller for studiet - heltid