Language: NOR | ENG
Studieplan 2019/2020

MØL Master i økonomi og ledelse (siviløkonom)

Navn på fag/studieplan

Master i økonomi og ledelse (siviløkonom)

Studiepoeng

120

Studiets nivå og organisering

Master i økonomi og ledelse (siviløkonom) er en dybdemaster med 2 års normert studietid på heltid, og 4 års normert studietid på deltid. Utdanningen består av 120 studiepoeng i hht § 3 i ”Forskrift om krav til Mastergrad”, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 01.12.05. Studiet tilbys både som heltidsstudium og deltidsstudium. Undervisningen er organisert i samlinger, med tilbud om seminarer mellom samlingene.

Studenten kan velge mellom tre ulike hovedprofiler: digital ledelse og business analyticsmarkedsføringsledelse og økonomistyring.

For studenter som velger enten hovedprofil markedsføringsledelse eller hovedprofil økonomistyring vil studiestedet være Rena gjennom hele studieløpet.

Studenter som velger hovedprofil digital ledelse og business analytics vil bytte studiested fra Rena til Kongsvinger under studieløpet. For heltidsstudenter er det første semesteret lagt til studiested Rena, deretter fortsetter studiet på Kongsvinger (Høgskolesenteret i Kongsvinger). Det vil si at man må påregne å flytte fra Rena til Kongsvinger mellom første og andre semester. For deltidsstudenter vil først og tredje semester gjennomføres på Rena, mens øvrige semestre gjennomføres på studiestedet Kongsvinger.

Bakgrunn for studiet

Master i økonomi og ledelse er et toårig studium som leder fram til graden Master i økonomi og ledelse (siviløkonom). Siviløkonomutdanningen kjennetegnes ved at den gir breddekompetanse innenfor økonomi- og ledelsesfag, samtidig som den gir spesialisert kompetanse innen ett område.  Studieplanen følger Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) sin anbefalte plan for toårig masterstudium [1], med de krav som der stilles til både faglig bredde og spesialisering.

Alle kandidater fra Master i økonomi og ledelse (siviløkonom) fra Høgskolen i Innlandet vil ha en kjernekompetanse på høyt nivå innenfor strategisk ledelse, markedsføring og økonomistyring. Studenten spesialiserer seg gjennom å velge en av studiets tre hovedprofiler: 'digital ledelse og business analytics', 'markedsføringsledelse' eller 'økonomistyring'.

Siviløkonomutdanningen kvalifiserer for leder- og utredningsoppgaver på høyt organisasjonsmessig nivå innen næringslivet, men kan også gi gode muligheter for jobb innen offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Masterstudiet, som er solid forankret i forskningsbasert kunnskap, kan kvalifisere til doktorgradsstudier og en forskerkarriere.

Studiet tar utgangspunkt i at næringsstrukturen i Norge, ut fra en konkurransesituasjon, kan dra sterke veksler på et tjenesteperspektiv. Fra flere hold argumenteres det også med at tjeneste- og kunnskapsdrevne virksomheter er den viktigste driveren for fremtidig økonomisk vekst. I konkurransehverdagen står virksomheten overfor mange utfordringer enten de knytter seg til markedsmessige rammefaktorer og posisjoneringer, eller til det å ha styring og kontroll innad i egen organisasjon. Studiet tar dermed utgangspunkt i at virksomheten stadig står overfor to sentrale spørsmål relatert til ytre og indre effektivitet, det vil si gjøre de riktige tingene og gjøre tingene riktig.

Med ‘å gjøre de riktige tingene’ settes det spørsmål ved om virksomheten er posisjonert riktig i forhold til konkurrenter og markedets utvikling, samt om samarbeidet i eksisterende verdikonstellasjoner og systemer gir de ønskede resultatene. Å gjøre de riktige tingene innebærer å oppnå den visjonen eller de mål som virksomheten har satt seg. Dermed utfordres virksomheten til å ha et langsiktig strategifokus for å kunne være tilpasningsdyktig i forhold til stadige endrede forutsetninger i omgivelsene. Kort sagt vil det å gjøre de riktige tingene dreie seg om hvordan oppnå suksess i markedet. Dette er fokus innenfor de to hovedprofilene i ledelse, 'markedsføringsledelse' og 'digital ledelse og business analytics'.

Med ‘å gjøre tingene riktig’ menes å fokusere på selve verdiskapingsprosessen gjennom å maksimere det som skapes med bruk av et minimum av ressurser, gitt den ønskede kvalitet. Dermed blir det viktig å fokusere på styring og kontroll av alle prosessene og ressursene virksomheten bruker i sin verdiskaping. Dette er fokus innenfor hovedprofilen 'økonomistyring'.

For å få suksess må virksomheten oppnå en balanse mellom disse to forholdene; det vil si, gjøre de riktige tingene og gjøre tingene riktig. Studenter som har velger en av hovedprofilene innenfor ledelse vil derfor ha støtteprofil innenfor økonomi. Studenter som velger hovedprofil økonomistyring vil likeledes ha støtteprofil innenfor ledelse.

 

[1] Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) 6. juni 2016. Planen skal utfylle gjeldende lover og forskrifter, som Kunnskapsdepartementets Forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005, NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av 25. januar 2006, Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, samt brev fra Kunnskapsdepartementet av 21. desember 2015 om tildeling av siviløkonomtittelen.

 

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om strategisk ledelse, markedsføring og økonomistyring sett i et tjenesteperspektiv og kan kombinere denne kunnskapen for å oppnå bedre forståelse for virksomheters verdiskaping og styring (K1)
  • har spesialisert innsikt i virksomheters verdiskaping gjennom i) inngående kunnskap om hvordan data, analyse og informasjonsteknologi kan understøtte beslutningsprosesser og ledelse av digitale transformasjoner, ii) inngående kunnskap om hvordan markedsrelasjoner etableres og vedlikeholdes for å oppnå ønskede strategiske posisjoner eller iii) inngående kunnskap om hvordan virksomheten kan måles, analyseres og styres i tråd med gjeldende strategi (K2)
  • har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, forskningsprosesser og -metoder tilpasset problemstillinger innenfor enten i) digital ledelse og business analytics, ii) markedsføringsledelse eller iii) økonomistyring (K3)
  • kan analysere virksomheters taktiske og strategiske utfordringer med utgangspunkt i ulike tradisjoner innenfor økonomi- og ledelsesfag og spesialiseringsområdets egenart, samt kombinere kunnskap innenfor økonomi- og ledelsesfag på nye måter for å løse utfordringene (K4)

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, samt analysere empiri for å strukturere og formulere faglige resonnementer med mål om langsiktig strategisk posisjonering og effektiv styring og kontroll (F1)
  • kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor strategisk ledelse, markedsføring og økonomistyring, samt anvende tjenesteperspektivet i praktiske og teoretiske problemløsning knyttet til enten i) data og analysekapasitet som strategisk ressurs ii) markedsrelasjoner og strategiske posisjoner iii) eller økonomisk styring og kontroll (F2)
  • kan bruke relevante forskningsbaserte metoder for å analysere virksomheters taktiske og strategiske utfordringer, utforme beslutningsgrunnlag og legge til rette for virksomheters verdiskaping gjennom å utvikle strategier, styringssystemer, markedsrelasjoner og nye forretningsmuligheter (F3)
  • kan relatere problemstilling, kontekst og data til metodevalg og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer innenfor enten i) digital ledelse og business analytics, ii) markedsføringsledelse eller iii) økonomistyring (F4)

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere relevante profesjonsetiske- og forskningsetiske problemstillinger innenfor økonomi- og ledelsesfag, samt forholde seg profesjonelt til etiske problemstillinger knyttet til virksomheters strategiske og taktiske valg (G1)
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utøvelse av ledelse og gjennomføring av prosjekter, samt  i utredninger og analyser av virksomheters verdiskapende prosesser - alene og i fellesskap med andre (G2)
  • kan formidle omfattende selvstendig forsknings- og utredningsarbeid både muntlig og skriftlig (G3)
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor økonomi og ledelse med virksomheters interessenter og med allmennheten og har forutsetninger for å arbeide i en internasjonal kontekst (G4)
  • kan ivareta muligheter som ligger i virksomhetens verdiskaping gjennom teknologisk utvikling, tilrettelegging av endringsprosesser og fremme innovasjon (G5)

Målgruppe

Målgruppe for studiet er personer som har bachelorgrad eller tilsvarende, med fordypning i økonomi og administrasjon, og som ønsker en solid, høgere grads utdanning innen økonomi og ledelse. Dette med tanke på å kunne gå inn i leder- eller utredningsfunksjoner på høyt nivå innen næringsliv eller offentlig sektor, eller med tanke på videre doktorgradsstudier og eventuelt en forskerkarriere.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Fullført studium gir graden «Master i økonomi og ledelse (siviløkonom)». På engelsk vil gradsbetegnelsen være «Master of Science in Business Administration».

Studiet gir en anvendelig kompetanse som gjør at kandidatene vil kunne gå inn i et bredt spekter av utfordrende stillinger i tjenesteytende sektor, industri og offentlig sektor, som leder, spesialist eller rådgiver. Studiet gir opptaksgrunnlag til Ph.d.-utdanningen Innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat (INTOP) ved Høgskolen i Innlandet. Studiet vil også kunne gi opptaksgrunnlag til phd-utdanning innenfor bedriftsøkonomi/økonomi og administrasjon ved andre norske og utenlandske universiteter og høgskoler. Nærmere krav til opptak til et phd-studium avgjøres av den enkelte institusjonen som gir phd-utdanning.

Hovedprofil 'digital ledelse og business analytics' gir spesialkompetanse innenfor ledelse av virksomheter som ønsker å utnytte digitale muligheter og basere sine beslutninger og endringsprosesser på systematisk analyse av data. Kandidaten kan gå inn i stillinger som krever god forretningsforståelse, kombinert med kunnskap om digital teknologi og analytiske ferdigheter. Konkrete eksempler på stillinger og funksjoner som kandidatene kan bekle kan være toppleder eller analysesjef (Chief Analytical Officer) i små og mellomstore bedrifter, leder av teknologi og forretningsanalyse i industri- eller servicevirksomhet, markedsanalytiker eller rådgiver/-konsulent i markedsavdelinger, analysebyråer eller innenfor kommunikasjon og media. Studiet gir kompetanse som har stor anvendelighet også i offentlig og frivillig sektor.

Hovedprofil 'markedsføringsledelse' gir spesialkompetanse i markedsføringsledelse og verdiskaping i et tjenesteperspektiv. Konkrete eksempler på stillinger og funksjoner som kandidatene kan bekle kan være toppleder og markedssjef i små og mellomstore bedrifter, produktsjef i industri- eller servicevirksomhet, markedsanalytiker eller rådgiver/-konsulent i markedsavdelinger, analysebyråer eller innen kommunikasjon og media. Videre ulike funksjoner knyttet til ledelse, tjenesteutvikling og kommunikasjon innen offentlig sektor.

Hovedprofil 'økonomistyring' gir spesialkompetanse i økonomistyring. Kombinert med avansert kunnskap om strategisk ledelse og markedsføringsledelse, samt oppøving av analytiske ferdigheter, gir studiet en anvendelig kompetanse som gir mulighet for en variert karriere.

Kandidatene kan gå inn i lederstillinger hvor det stilles høye krav til kvalifiserte og handlingskompetente ledere, som kan sette både markedsmessige rammefaktorer og posisjoneringer og styring og kontroll innad i egen organisasjon i fokus. Konkrete eksempler på stillinger som kandidatene vil kunne bekle kan være toppleder eller økonomisjef i små og mellomstore virksomheter, Controller i mellomstore eller store virksomheter eller som konsulent eller rådgiver innenfor økonomistyring i alle miljøer innen både privat konsulentvirksomhet og i offentlig sektor.

Opptakskrav og rangering

Bachelorgrad eller likeverdig fullført 3-årig utdanning med fordypning i økonomisk-administrative fag.

Utdanningen må tilfredsstillende fagkravene tilsvarende Bachelor i økonomi og administrasjon/Bachelor i økonomi og ledelse (anbefalt plan fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning). Det vil si at man må ha minst 120 studiepoeng innen økonomisk-administrative fag. 90 av disse studiepoengene må dekke følgende spesifikke fagkrav:

Metodefag: 20 studiepoeng (matematikk for økonomer, statistikk for økonomer, samfunnsvitenskapelig metode)

Samfunnsøkonomi: 15 studiepoeng (makroøkonomi, mikroøkonomi)

Bedriftsøkonomisk analyse: 30 studiepoeng (finansregnskap, økonomistyring, investering og finansiering)

Administrasjonsfag: 25 studiepoeng (markedsføring, organisasjon og ledelse, foretaksstrategi)

De siste 30 studiepoengene må dekkes av videreføringsemner/fordypningsemner innenfor de fire ovenfor nevnte faggrupper.

Det faglige minstekravet er karakter C av vektet gjennomsnittskarakter.

Søkerne blir rangert iht Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiets arbeidsformer legger til rette for aktivt arbeid med problemstillinger som er relevante for praksisfeltet og som gjør at studentene får et eierforhold til egen læreprosess og studerer på en måte som har overføringsverdi til arbeidslivet.

Undervisningen vil være basert på en kombinasjon av forelesninger, presentasjoner, diskusjoner, case, øvelser og oppgaver. I metodefagene inngår opplæring og øvelse i bruk av statistikkprogrammer og andre IT-baserte analyseverktøy. Ulike former for IKT-støttet undervisning vil inngå i den pedagogiske verktøykassen.

Caseundervisning brukes som en metode for å oppnå læringsutbytter som omhandler det å kunne anvende teorier og metoder på praktiske problemstillinger og øve opp evne til refleksjon og analyse. Case forståes her i vid forstand, og kan variere fra mer avgrensede eksempler, både virkelige og konstruerte, til caseoppgaver utviklet spesielt for å analysere komplekse problemstillinger.

Studiet krever at studenten setter av tid til individuelt arbeid og fordypning i pensumlitteraturen, men gruppeaktiviteter er også svært sentralt i studiet. Gjennom gruppeaktiviteter utvikles blant annet ferdigheter i samarbeid, presentasjon, kommunisere innenfor faget, samt å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. I periodene mellom samlingene forutsettes det at studentene jobber både individuelt og i grupper med forberedelser og etterarbeid knyttet til læringsaktivitetene på samlingene. Gruppearbeid kan skje både ved at studentene møtes fysisk eller ved ulike former for elektronisk kommunikasjon. Alle emner har obligatoriske arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver, og i noen tilfeller øvelser, som skal leveres i forkant av hver undervisningssamling.

Obligatoriske arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene oppnår læringsutbyttet, samt oppøve generelle ferdigheter som er viktige i arbeidslivet. I de fleste emnene skal to av arbeidskravene løses individuelt og to løses i gruppe, mens man i metodeemnene hele veien jobber i gruppe med oppgaver som følger de ulike stegene i forskningsprosessen. Gjennom arbeidet med de obligatoriske oppgavene forbereder studentene seg til kommende samling ved å lese pensumlitteraturen og reflekter over sentrale problemstillinger knyttet til læringsutbyttene som det fokusere på i kommende samling. Obligatoriske arbeidskrav i gruppe skal også bidra til å oppøve samarbeidsferdigheter, skape en faglig delingskultur og gi øvelse i å utveksle faglige synspunkter med andre. De obligatoriske arbeidskravene gir samlet sett grunnlag for å kunne reflektere og diskutere med lærere og medstudenter på undervisningssamlingen, og studentenes arbeider trekkes inn i undervisningen på ulike måter. Skriftlige arbeidskrav gir generelt også øvelse i å skrive akademiske tekster. I noen av emnene inngår i tillegg muntlig presentasjon, slik at studentene får øvelse i legge fram fagstoff muntlig. I metodeemner oppøves også tekniske ferdigheter i bruk av programvare.

Undervisningsaktivitetene på samling tar utgangspunkt i at studentene møter forberedt til undervisningen gjennom å ha lest pensum for den aktuelle samlingen, samt levert et skriftlig arbeid på forhånd (se obligatoriske arbeidskrav i de enkelte emner). Forventet samlet arbeidsinnsats i emnet er 187,5-225 timer (i henhold til ECTS-standard).

Studiet er på 120 studiepoeng og gjennomføres på heltid over to år eller på deltid over fire år. Det er beregnet en arbeidsbelastning på 1500 - 1800 timer per år for heltidsstudenter og 750-900 timer per år for deltidsstudenter. Dette innebærer både aktiviteter organisert av høgskolen, og den innsats den enkelte student legger ned i form av selvstudier.

Organisering av undervisningen

Studiet starter med en felles obligatorisk oppstartsamling. På oppstartsamlingen jobber studentene i grupper med et bedriftscase, hvor problemstillingen presenteres av bedriften selv. Hensikten med oppstartsamlingen er å gi en faglig introduksjon til studiet og å skape en samarbeidskultur i studiet, samt gi informasjon som gjør at man kommer kan fokusere på det faglige allerede før første ordinære undervisningssamling.

Studiet har deretter ca. 30 timer med organisert undervisning per emne, bortsett fra i enkelt emner hvor det vil være 36-39 timer organisert undervisning pga av opplæring i bruk av programvare og oppøving av tekniske ferdigheter. Studiet er organisert som undervisningssamlinger hvor emnene er gruppert slik at det undervises i to emner per samling. Det er obligatorisk oppmøte på 50% av underviste timer i hvert emne. Det vil være 8-10 undervisningssamlinger av 2-3 dager per semester for heltidsstudenter og 4-5 undervisningssamlinger av 2-3 dager per semester for deltidsstudenter. I tillegg vil det være tilbud om 4-8 timer med seminarer i uker hvor det ikke er annen undervisning for heltidsstudentene, samt at det vil kunne tilbys bedriftsbesøk og gjesteforelesninger som går på tvers av emner. Tilbudet som er mellom undervisningssamlingene vil være frivillig, men studentene oppfordres til å prioritere dette.

I første semester vil det også gis en innføring i kilder og kildebruk, litteratursøk, argumentasjons- og diskusjonslinjer, teamarbeid og elektroniske verktøy som anvendes i undervisningen. Opplæring i programvare som brukes i metodemnene inngår som en integrert del av undervisningen i disse emnene.  

Det vil være felles undervisning på Rena i de fire emnene som utgjør den faglige plattformen innenfor økonomi- og ledelse (Strategi og ledelse, Markedsføringsteori, Økonomisk styring og kontroll og Økonomisk organisasjonsteori). Disse emnene utgjør første semester for alle heltidsstudenter og første og tredje semester for deltidsstudenter og undervises på Rena. For studenter som velger hovedprofil 'markedsføringsledelse' eller 'økonomistyring' vil undervisningen i resten av studiet også være på Rena. For studenter som velger 'digital ledelse og business analytics' vil resten av studiet være på Kongsvinger, med evt. noen fellessamlinger på Rena i forbindelse med masteroppgaven. Uansett valgte hovedprofil kan enkelte samlinger legges til andre steder i regionen for å legge til rette for næringslivssamarbeid, f eks bedriftsbesøk.

Vurderingsformer

 Følgende eksamensformer vil benyttes i studiet:

  • Individuell skriftlig skoleeksamen, 4 timer
  • Individuell hjemmeeksamen, 2 dager
  • Individuell hjemmeeksamen, en uke
  • Semesteroppgave, individuelt og i gruppe på inntil 3
  • Muntlig eksamen
  • Masteroppgave, i gruppe på inntil 2 personer (unntaksvis individuell), med avsluttende muntlig eksamen.

Eksamensformene er valgt ut i fra emnenes egenart og læringsutbytter. Variasjon i vurderingsformer og hensyn til studiets overordnede læringsutbytte er også hensyntatt. Vurderingen er i stor grad basert på hjemmeeksamener og semesteroppgaver. Disse vurderingsformene gir studentene mulighet til å henvise til forskningsbasert litteratur og bygge opp mer omfattende akademiske tekster på ulike formater, hvor man må kombinere kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor emnet. Semesteroppgaver er også valgt som eksamensform i metodeemnene, slik at studentene skal kunne gjennomføre metodiske analyser ved hjelp av ulike typer analyseverktøy, basert et case som det jobbes gjennomgående med gjennom semesteret.  I noen av emnene kombineres to vurderingsformer for å kunne få vurdert ulike typer læringsutbytter i emnet og/eller for å vurdere også individuelle prestasjoner i emner hvor semesteroppgaver gjennomføres i gruppe. Studiet avsluttes med muntlig eksamen, hvor masteroppgaven forsvares.

Forskningsbasert undervisning

Studiet har flere innfallsvinkler til forskningsbasert undervisning.

Lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert: Pensumet i studiet er basert på en kombinasjon av konseptuelle og empiriske vitenskapelige artikler og annen forskningsbasert litteratur som brukes aktivt i forelesninger. De vitenskapelig ansattes egne forskningspublikasjoner inngår i pensum der det er relevant.

Lærersentrert undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte: Studentene får tidlig i første semester en opplæring i hvordan vitenskapelige artikler er bygget opp. I emnene vil studentene bygge opp tekster i henhold til vitenskapelige standarder. De vitenskapelige ansatte gir studentene innblikk i sitt eget forskningsarbeid gjennom å presentere forskning i prosess. Forståelsen for forskningsprosessen og metoder blir utviklet videre gjennom metodeemnene og hele prosessen med masteroppgaven. Avdelingens stipendiater bidrar også i undervisningen og deler erfaringer fra sitt arbeid.

Undervisning der studentene aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold: Drøfting av ulike teoretiske perspektiver, metoder og forskningsresultater inngår i de ulike emnene og blir vektlagt i forelesning og i oppgaver. Gjennom arbeid med obligatoriske arbeidskrav med påfølgende diskusjoner på samlinger, hjemmeeksamen, og semesteroppgave vil studenten drøfte både konseptuelle og praktiske problemstillinger ved hjelp av resultater fra både konseptuell og empirisk forskning.

Undervisning der studenten inngår i «undersøkende» læreprosesser: Noen av emnene har mer omfattende semesteroppgaver som er strukturert som en forskningsprosess. I arbeidet med masteroppgaven gjennomfører studentene et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning innenfor valgte hovedprofil. Studiet er godt forankret innenfor avdelingens strategiske forskningsområder, noe som gir grunnlag for student til å involvere seg i avdelingens forskningsaktivitet gjennom masteroppgaven og semesteroppgaver. Masterstudenter vil også kunne knyttes til avdelingens forskningsaktivitet gjennom engasjement som vitenskapelige assistenter.

Internasjonalisering

Internasjonale forhold påvirker virksomhetens rammebetingelser, ressurstilgang, markeder, nettverk og relasjoner. I studiet behandles internasjonale perspektiver som en integrert del av de ulike emnene. I studieplanen inngår også valgemnet Strategiske allianser og internasjonalisering, som går dypere inn i disse sammenhengene.

Alle fagdisiplinene som inngår i studiene er internasjonale forskningsfelt. En vesentlig del av pensumlitteraturen er engelskspråklig og hentet fra  internasjonale tidsskrifter og lærerbøker. I flere av emnene vil studenten møte gjesteforelesere fra utenlandske høgskoler og universiteter, samt faste forelesere med internasjonal erfaring.

For å legge til rette for innkommende utvekslingsstudenter vil en del av emnene i høstsemesteret undervises på engelsk (se undervisningsspråk i emnebeskrivelsene), slik at utvekslingsstudentene kan følge undervisningen sammen med norske studenter og dermed bidra til et internasjonalt studiemiljø. I disse emnene kan det stilles krav om at arbeidskrav og eksamensbesvarelser skrives på engelsk. Undervisningen i studiet vil i øvrige emner hovedsakelig være på norsk eller eventuelt andre skandinaviske språk.  I disse emnene kan arbeidskrav, eksamensbesvarelser og masteroppgaven skrives på engelsk dersom studenten selv ønsker det.

Studenter kan søke om utvekslingsopphold på ett semester ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Utvekslingsopphold gjennomføres primært ved institusjoner som høgskolen har utvekslingsavtale med. I studieplanen er det tilrettelagt for utvekslingsopphold i tredje semester for heltidsstudenter, men det kan også være mulig  å forlenge utvekslingsoppholdet med fjerde semester eller reise på utveksling i andre semester. Deltidsstudenter vil også ha mulighet til utvekslingsopphold, men det kan da være hensiktsmessig å studere på heltid mens man er på utveksling. Det kan også være mulig å ta ett enkelt emne (valgemne) i utlandet i form av sommerkurs eller ved at man tar ett eller flere masteremner med samlingsbasert undervisning ved Handelshögskolan ved Karlstads universitet.

Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd av høgskolen på grunnlag av emnebeskrivelser og pensumlister fra utenlandsk institusjon, samt uttalelser fra emneansvarlige innenfor relevante fagområder ved Høgskolen i Innlandet. Ett semesters opphold ved utenlandsk institusjon må gi tilsammen minimum 30 ECTS på masternivå. Valgemner må settes sammen slik at man samlet sett oppnår det antall studiepoeng innenfor hovedprofilen og støtteprofilen som er angitt i studieplanen og det søkes innpass for obligatoriske emner. Det kan utøves noe fleksibilitet i antall studiepoeng innenfor hver kategori så lenge de overordnede læringsutbyttene nås.

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se  høgskolens nettsider. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. 

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er bygd opp med fire obligatoriske emner som gir en bred faglig plattform innenfor økonomi- og ledelsesfag. Emnene Strategi og ledelse og Markedsføringsledelse utgjør plattformen innenfor ledelsesfag, mens Økonomisk organisasjonsteori og Økonomisk styring og kontroll utgjør plattformen innenfor økonomifag. Disse fire emnene er felles for alle studenter på studiet og undervises på Rena. Studentene spesialiserer seg deretter ved å velge blant en av tre hovedprofiler: 'digital ledelse og business analytics' (Kongsvinger), 'markedsføringsledelse' (Rena) og 'økonomistyring' (Rena).

I hovedprofilen inngår obligatoriske emner (37,5 studiepoeng) og obligatoriske metodeemner (15 studiepoeng), samt valgbare emner innenfor hovedprofilen (15 studiepoeng). I støtteprofilen inngår obligatoriske emner (15 studiepoeng) og valgemne (7,5 studiepoeng).  Alle emnene har et omfang på 7,5 studiepoeng. Masteroppgaven (30 studiepoeng) skrives innenfor valgte hovedprofil.

Hovedprofil 'digital ledelse og business analytics' tar utgangspunkt i det potensialet den raske teknologiske utviklingen gir til å skape nye strategiske markedsmuligheter og forbedre operasjonelle ytelser. Store datamengder, kombinert med kraftige og sofistikerte analyseverktøy og analyseferdigheter, gjør at ledere av virksomheter kan få støtte til å gjøre kompliserte beslutninger om forretningsdriften basert på fakta og mer nøyaktige prognoser. En slik mulighet til å styrke sine strategiske fordeler gjør at mange virksomheter legger ned en stor innsats på å hente inn data og gjennomføre avanserte analyser av sine trender og sine omgivelser. Utfordringen for lederen er å tilpasse seg de enorme datamengdene og disruptive teknologier og utnytte disse gjennom å endre forretningsmodeller og organisatoriske prosesser for å forbedre sitt tjenestetilbud og skape en bedre konkurranseposisjon.

Studenter som velger hovedprofil 'digital ledelse og business analytics' vil ha sin støtteprofil innenfor økonomifag. Støtteprofilen består av emnene som inngår i plattform for økonomi, samt ett valgbart økonomiemne.

Hovedprofil 'markedsføringsledelse' tar utgangspunkt i at markedsføringen er den funksjonen i virksomheten som i størst grad ivaretar den strategiske forretnings- og markedsposisjonen og gjennom denne posisjonen sikrer og bedrer virksomhetens inntekter. Markedsføring er et bredt fagområde som berører flere ulike deler av virksomhetens mange funksjoner og ulike arbeidsoppgaver. Markedsføringsfunksjoner er blant annet med på å kartlegge behov hos kundene, drive frem innovasjon, utforme tjenester, gjøre tjenester tilgjengelige, kommunisere verdiforslag og merkeposisjon, utvikle kunderelasjoner, samt å sørge for oppfølging dersom tjenestene ikke skulle tilfredsstille kundens behov og forventninger. Markedsføringen er med i hele forretningsprosessen fra utvikling av tjenesten til at kunden er fornøyd og har gjort gjenkjøp. I denne prosessen er det viktig at markedsføringen er med på å posisjonere og kommunisere virksomhetens tilbud for å bygge sterke merker.

Studenter som velger hovedprofil 'markedsføringsledelse i et tjenesteperspektiv' vil ha sin støtteprofil innenfor økonomifag. Støtteprofilen består av emnene som inngår i plattform for økonomi, samt ett valgbart økonomiemne.

Hovedprofil 'økonomistyring' vektlegger effektiv styring i den stadig raskere endringstakten virksomheter møter med sine omgivelser, ikke minst gjennom teknologiske endringer. Økonomistyring fokuserer på å håndtere virksomhetens strategiske utvikling. Nyere modeller for økonomistyring balanserer disse forholdene ved at det tradisjonelle fokuset på finansielle nøkkeltall suppleres med styringsinformasjon for virksomhetens framtidige utvikling. Økonomistyringen må settes inn i en organisatorisk kontekst, og fagområdets stadig tettere bånd til blant annet organisasjon og ledelse er vist i den senere tids empiriske forskning. Dette underbygger og forklarer at styringsinformasjonen er blitt mer knyttet opp mot virksomhetens strategi – fra utforming til gjennomføring og oppfølging/måling. Strategiutvikling vil derfor hovedsakelig bli behandlet som en del av virksomhetens styringssløyfe.

Studenter som velger hovedprofil 'økonomistyring' vil ha sin støtteprofil innenfor økonomifag. Støtteprofilen består av emnene som inngår i plattform for ledelse, samt ett valgbart ledelses-/markedsføringsemne.

Kull

2019

Emnetabeller for hovedprofilene 1) digital ledelse og business analytics, 2) markedsføringsledelse og 3) økonomistyring (scroll nedover)

Hovedprofil digital ledelse og business analytics

Studiepoeng År 1 År 2

Heltidsstudenter: 1. semester gjennomføres på Rena, øvrige semestre på Kongsvinger.
Deltid undervises slik:
1 semester: 3MMF120 Strategi og ledelse og 3MØS120 Økonomisk styring og kontroll (Rena)
2 semester: KMSM130 Kvantitativ metode og KDBA130 Data management strategy (Kongsvinger)
3 semester: 3MMF100 Markedsføringsteori og 3MØS100 Økonomisk organisasjonsteori (Rena)
4 semester: KDBA140 Digital strategi og beslutningsstøtte og KDBA120 Business analytics (Kongsvinger)
5 semester: KDBA300 Predikativ analyse og maskinlæring og KMMF250 Digitalisering, endring og ledelse (Kongsvinger)
6 semester: Valgemne støtteprofil og oppstart arbeid med masteroppgave (Kongsvinger)
7 semester: KDBA200 Anvendt programmering for business analytics og arbeid med masteroppgave (Kongsvinger)
8 semester: 3DBA950 Masteroppgave (Kongsvinger)


Hovedprofil markedsføringsledelse
Studiepoeng År 1 År 2

Studiested Rena.
Deltid undervises slik:
1 semester: 3MMF100 Markedsføringsteori og 3MØS100 Økonomisk organisasjonsteori
2 semester: 3MSM130 Kvantitativ metode og 3MMF200 Markedsføringsledelse og strategisk kommunikasjon
3 semester: 3MMF120 Strategi og ledelse og 3MØS120 Økonomisk styring og kontroll
4 semester: 3MMF220 Verdiskaping og tjenesteyting og 3MMF240 Tjenesteinnovasjon
5 semester: 3MSM120 Kvalitativ metode og valgemne
6 semester: Valgemne støtteprofil og oppstart arbeid med masteroppgave
7 semester: Valgemne hovedprofil og arbeid med masteroppgave
8 semester: 3MMF350 Masteroppgave


Hovedprofil økonomistyring
Studiepoeng År 1 År 2

Studiested Rena.
Deltid undervises slik:
1 semester: 3MMF120 Strategi og ledelse og 3MØS120 Økonomisk styring og kontroll
2 semester: 3MSM130 Kvantitativ metode og 3MØS220 Strategisk økonomistyring
3 semester: 3MMF100 Markedsføringsteori og 3MØS100 Økonomisk organisasjonsteori
4 semester: 3MØS230 Regnskap - teori, praksis og analyse og 3MØS240 Investeringer og beslutningsstøtte
5 semester: Valgemne hovedprofil og 3MSM120 Kvalitativ metode
6 semester: Valgemne støtteprofil og oppstart arbeid med masteroppgave
7 semester: Valgemne hovedprofil og arbeid med masteroppgave
8 semester: 3MMØ350 Masteroppgave


Nærmere om valgemner

Studentene velger mellom 'pakker' av to og to valgemner. For hovedprofil 'digital ledelse og business analytics' vil det settes opp faste emner som undervises på Kongsvinger, men man kan bytte ut to av valgemnene med en 'pakke' to emner som undervises på Rena. Likeledes kan studenter som har valgt hovedprofil 'markedsføringsledelse i et tjenesteperspektiv' eller  'økonomistyring' velge å ta en 'pakke' med to emner på Kongsvinger. Emnet Profesjonsetikk og samfunnsansvar kan inngå som valgemne både i hovedprofil og støtteprofil. Avansert statistisk metode kan inngå i alle hovedprofiler. Kvalitativ metode kan inngå i hovedprofil digital ledelse og business analytics. 

Valgfagstilbudet kan variere noe fra år til år og kunngjøres semesteret før. Studenter som ønsker valgemner som eventuelt går på andre samlinger eller andre semestre kan velges, så fremt ikke undervisningen kolliderer med andre emner man skal ha, det ikke oppstår eksamenskollisjoner eller på andre måter hemmer studieprogresjonen. Det er på samme vilkår mulig å velge valgemner fra Master i offentlig ledelse og styring (Rena), hvor man da følger samlingsplanen for dette studiet.