Language: NOR | ENG
Studieplan 2019/2020

BATVTEK Bachelor i TV-teknikk

Navn på fag/studieplan

Bachelor i TV-teknikk

Studiepoeng

180

Studiets nivå og organisering

Fullført studium gir tittelen Bachelor i TV-teknikk, med fordypning i TV- og dokumentarproduksjon eller flerkamera TV-produksjon. 

Bachelorprogrammet i TV-teknikk er en heltidsutdanning, der undervisning i hovedsak foregår på studiested Lillehammer. TV-produksjon er en kollektiv prosess, der hver enkelt fagfunksjon bidrar til helheten med sin spisskompetanse. Det forventes at studentene deltar i all planlagt undervisning, prosjektarbeid og i produksjoner. Noe undervisning på kveldstid og helg må påregnes i forbindelse med gjennomføring av produksjoner.

  

Bakgrunn for studiet

Studenter ved Bachelorprogrammet i TV-teknikk kombinerer kreativt talent, tekniske ferdigheter og en nysgjerrighet på verden rundt seg til å skape audiovisuelle produksjoner i team med andre.

Det gis opptak til studiet med fordypning i enten

  • Flerkamera TV-produksjon, eller
  • TV- og dokumentarproduksjon

Fordypningen i TV- og dokumentarproduksjon gir i tillegg spesialisering innenfor enten foto, lyd, klipp eller postproduksjon.

I fordypningen TV- og dokumentarproduksjon har produksjon av dokumentarfilm og -serier en sentral plass gjennom utdanningsløpet, men studentene skal også skape produksjoner i andre faktabaserte sjangre, VB-innslag til magasin- og nyhetsprogrammer, andre enkamerakonsepter etc.

Fordypningen i flerkamera TV-produksjon øver studentene i studioproduksjon, sport, nyheter og debatt, ulike underholdningssjangre samt musikk- og kulturproduksjoner. Studieprogrammet har en produksjonsbuss og gjør en rekke OB-produksjoner (outside broadcasting) på location.

 

Studieprogrammet i TV-teknikk er organisert rundt en serie øvelser og produksjoner i ulike formater og sjangre, hvor studentene får kunnskaper om og ferdighetstrening i håndtering av teknisk utstyr, stilistiske og fortellertekniske konvensjoner, arbeidsflyt og metodikk samt teknisk produksjonsplanlegging. Gjennom studiet øves studentene til å kunne anvende profesjonelt opptaks- og etterarbeidsutstyr for å kunne gi kreative og selvstendige bidrag til produksjoner av ulik art. Kommunikasjon og teamarbeid står sentralt i utdanningen. Studiet gir både flerfunksjonell basiskompetanse og spesialiseringsmuligheter.

 

Flere av utdanningens produksjoner blir til i tett samarbeid med bransjeaktører eller eksterne oppdragsgivere. I kombinasjon med bruk av gjestelærere og veiledere fra bransjen, og en praksisperiode i andre studieår, gir dette studentene en unik mulighet til å skape seg et faglig nettverk og lære av de beste på sitt felt gjennom utdanningen. En rekke av utdanningens produksjoner selges og vises hos de største mediehusene i Norge, blant annet NRK, TV2, VG og Aftenposten. Andre produksjoner vises ved filmfestivaler. Utdanningen kvalifiserer til arbeid i teknisk-kreative fagfunksjoner innenfor dokumentarfilm og -serier, sportsproduksjon, nyhetsproduksjon og underholdningsproduksjon samt annen faktabasert programproduksjon for TV og andre visningsplattformer.

 

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Kandidaten

  • Har kunnskap om fagfunksjoner, oppgaver, arbeidsflyt, rutiner og ansvar innenfor profesjonell dokumentar- eller TV-produksjon
  • Har spesialisert og oppdatert teknisk kunnskap om produksjonsutstyr og/eller programvare innenfor sitt fordypningsområde
  • Har kunnskap om ulike produksjonsformater og integrasjonsmuligheter dem i mellom
  • Har kunnskap om nøkkelbegreper, teknisk teori og faglige sammenhenger innenfor sitt fordypningsfelt
  • Har kunnskap om estetiske og tekniske konvensjoner innenfor profesjonell dokumentar eller TV-produksjon, og om hvordan produksjonstekniske løsninger kan forsterke historiefortelling eller bidra til å løse dramaturgiske utfordringer
  • Har kunnskap om audiovisuell historiefortelling på tvers av ulike programformer, sjangre og distribusjonsplattformer

 

Ferdigheter  

Kandidaten

  • Kan anvende avansert, profesjonelt utstyr og foreta estetiske og praktiske valg i ulike produksjonssituasjoner på en slik måte at arbeidet tjener en planlagt visjon eller et konsept
  • Kan gjennomføre et reflektert, selvstendig og profesjonelt arbeid innenfor sitt fordypningsområde, og levere i henhold til bransjens tekniske standarder og skiftende kvalitetskrav
  • Kan kombinere faglig teori, metode og praksis med egne erfaringer i teknisk og kreativt arbeid med dokumentar- eller TV-produksjon
  • Forstår sin rolle i et produksjonsteam, og bidrar aktivt med sin kompetanse og sine ferdigheter i forarbeid, under opptak og i etterarbeid
  • Har allsidig teknisk kompetanse innenfor sitt fordypningsområde
  • Kan identifisere faglige utfordringer av teknisk, praktisk, estetisk og etisk art, og ha et bevisst forhold til disse i arbeidet med ulike produksjoner
  • Kan holde seg oppdatert omkring utviklingstendenser innenfor norsk og internasjonal dokumentar- eller TV-produksjon, og anvende eller utfordre disse i eget arbeid
  • Kan skrive rapporter og gjennomføre skriftlige arbeider med utgangspunkt i problemstillinger fra eget fagområde

 

Generell kompetanse  

Kandidaten

  • Kan arbeide i ulike konstellasjoner av kreative team, bidra konstruktivt til faglige diskusjoner men samtidig forholde seg lojalt til beslutninger i teamet
  • Kan gi faglig begrunnede refleksjoner omring eget og medstudenters virke
  • Kan forholde seg kritisk reflekterende til relevante problemstillinger og utviklingstendenser i eget fagområde
  • Kan utveksle faglige synspunkt og delta i diskusjoner med profesjonelle aktører i fagfeltet

Målgruppe

Studiet retter seg mot personer med ambisjoner og ferdigheter til å uttrykke seg kreativt med bilde og lyd, og som kan bidra selvstendig inn i kollektive produksjonsprosesser. Om man interesserer seg for store studioproduksjoner, personlige dokumentarer, fotballproduksjoner eller YouTube-videoer spiller mindre rolle – men søkerne har noe erfaring med foto, lyd, etterarbeid og/eller andre medietekniske funksjoner.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Studiet i TV-teknikk er en teknisk og kreativ fagfunksjonsutdanning for arbeid innenfor TV- og medieproduksjon, og er bygget opp rundt kunnskapsinnlæring og ferdighetsbyggende øvelser knyttet til dette fagfeltet.  Studiet kvalifiserer til arbeid i blant annet produksjonsselskaper, mediehus og TV-kanaler.

Undervisningen ved TV-skolen er organisert rundt en rekke prosjekter og produksjoner. Studentene følger prosjektene fra konseptualisering via forarbeid og produksjon og helt frem til ferdigstilling av prosjektet. Dette gir virkelighetsnære læringssituasjoner der studentene møter reelle problemstillinger fra profesjonell medieproduksjon. Prosjektene følges tett av veiledere, skjer i tett dialog med medvirkende og interessenter, og evalueres jevnlig.

Gjennom studiene har studentene tett kontakt med eksterne bransjeaktører, i form av gjestelærere, en egen praksisperiode og ikke minst faglige veiledere i prosjekter. Enkelte av produksjonene som studentene tar del i skjer i samarbeid med eksterne oppdragsgivere, både aktører fra mediebransjen og aktører i kultur- og samfunnslivet for øvrig. Tett kontakt med disse aktørene gir studentene et faglig nettverk som de kan trekke veksler på etter endt utdanning, samt tilgang på oppdatert kunnskap om regifaglige arbeidsmetoder, problemstillinger og utviklingstendenser. Dialog med eksterne bransjeaktører innebærer også at studentene jevnlig får tilbakemelding på ideer, prosesser og produkter som studentene er del av.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av godkjent realkompetanse, og opptaksprøve.

Opptaksprøve:

Innen 15. april må du gå inn på Samordna opptak og laste opp følgende dokumentasjon til TV-teknikk (209 264):

  1. Fyldig CV som inneholder alt du mener er relevant for opptak.
  2. Relevante attester.
  3. 1-2 siders presentasjon, eller 1 minutt og 30 sekunder lang film (i H264 i Youtube-standard), hvor du beskriver hvorfor du egner deg til studiet, din bakgrunn, interesser, mål/forventninger til studiet og tiden etter fullført studium. Du må også angi hvilken spesialisering du søker; foto/lyd/klipp (enkameraproduksjon) eller flerkamerateknikk.

CV og presentasjon danner grunnlaget for utvelgelse til intervju/opptaksprøve. Du laster opp dokumentasjon i søknaden

Tilleggsinformasjon: Foto/ Lyd/ Klipp og flerkamerateknikk. Kvalifiserte søkere rangeres på grunnlag av opptaksprøve alene.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er et praktisk produksjonsfag, og undervisningsmetodene er basert på erfaringer om hvordan man best mulig ivaretar personlig utvikling i sammensatte og kollektive produksjonsprosesser. Grunntanken er at studentene skal ha en så bred produksjonserfaring som mulig før de uteksamineres. For å kunne prestere på høyeste nivå står derfor ferdighetsbyggende øvelser og gjennomføring av praktiske produksjoner av ulik lengde, sjanger og format sentralt. Tett oppfølging av veiledere utfordrer, korrigerer og støtter studentene i teknisk arbeid og kreative forløp.

Produksjonenes omfang og vanskelighetsgrad vokser i takt med at studentenes ferdigheter og kompetanse utvikles gjennom studiet. De prosjektene og øvelsene som ligger i siste del av studiet er avanserte og har en kompleks arbeidsflyt som krever god rolleforståelse, kvalitet i gjennomføring og tydelig kommunikasjon. Stadig repetisjon av produksjonsprosessens ulike elementer er et sentralt pedagogisk grep ved TV-skolen, samtidig som nye elementer legges til i takt med progresjonen i studieforløpet.

Undervisningen skjer på ulike måter: forelesninger og egenstudier, tekniske workshops, praktiske produksjonsprosesser, individuell og gruppevis veiledning, samt screening og evaluering i plenum. Studieprogrammet samarbeider tett med relevante bransjeaktører, både i form av forelesninger, workshops, veiledning og som prosjektpartnere. Studieprogrammet inneholder også en 6-8 ukers praksisperiode, normalt hos et produksjonsselskap, mediehus eller en kanal. Studenten har selv ansvar for å skaffe seg praksisplass. Praksis gjennomføres i 4. semester.

Studentene må i perioder påregne arbeid på kveld og i helger, i forbindelse med undervisning eller gjennomføring av produksjoner. Aktuelle datoer oppgis ved semesterstart.

Praksis

Praksis gjennomføres mot slutten av fjerde semester, og er av 6-8 ukers varighet. Det er utarbeidet en egen emnebeskrivelse for praksisperioden. Studenter har normalt praksis hos produksjonsselskaper, kanaler og mediehus. Studenten har selv ansvar for å skaffe seg et praksissted, men TV-skolen v/faglærer eller undervisningsleder skal godkjenne praksisoppholdet før avtale inngås.

Vurderingsformer

Studieprogrammet benytter seg av ulike vurderingsformer. Detaljer for den enkelte eksamen er oppgitt i emnebeskrivelsen. I de tilfeller der eksamen er knyttet til praktiske prosjekter, er eksamen typisk orientert rundt (a) innlevert produksjon, (b) en skriftlig refleksjon rundt prosess og kandidatens faglige utvikling, og (c) evaluering i plenum. Ved enkelte eksamener vil studenten også kunne avkreves ulike former for dokumentasjon på eget arbeid. Dette vil i så fall fremgå av oppgavetekst. Eksamen i form av praktiske prosjekter vurderes som hovedregel med bestått/ikke bestått, men i noen tilfeller også med graderte bokstavkarakterer, A-F. Se den enkelte emnebeskrivelse for detaljer.

I emner som i større grad fokuserer på kunnskapsinnlæring enn ferdighetstrening, er eksamen normalt knyttet til skriftlige innleveringer, enten i form av hjemmeeksamen eller dagseksamen. Da studiets basis ligger i arbeid med teknisk utstyr, vil enkelte eksamener også avvikles i form av en praktisk prøve/test. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Avsluttende eksamen (sjette semester) består av innlevering av en større bachelorproduksjon samt en skriftlig refleksjon omkring denne. Innleveringen etterfølges av en muntlig eksamen. Avsluttende eksamen vurderes med bestått/ikke bestått.

Forskningsbasert undervisning

TV-skolens pedagogikk er forankret i kunnskapsbasert praksis, erfaringsoverføring og problembasert læring. Faglærerne er erfarne bransjemennesker som tar med seg oppdatert kunnskap og arbeidsmetoder fra arbeid med egne film- og TV-prosjekter, og studentene har også jevnlig tilgang på gjestelærere og veiledere fra en rekke bransjeaktører.

TV-skolen har som målsetting å være en aktiv bidragsyter til fagområdets utvikling. I en tid der digitale løsninger og brukermønstre er i rask endring, er behovet for faglig utviklingsarbeid stort. Ved TV-skolen er studentene vår viktigste ressurs i den sammenheng. Der første studieår benyttes til å lære og terpe på basisferdigheter i faget, brukes prosjektene i andre og spesielt tredje studieår til å utvikle studentens tekniske kompetanse og kreative egenart og til å utfordre studentene til å tenke nye og innovative løsninger for audiovisuell produksjonsteknikk. Prosess og produkt evalueres og vurderes av interne veiledere og/eller relevante bransjeaktører. Formidling av utviklingsarbeidet kan blant annet skje ved offentlig visning av film/program.

Internasjonalisering

Film- og TV-produksjon er en kollektiv prosess, og ved TV-skolen krever de mange prosjektene et tett samarbeid i team av studenter fra instituttets ulike studieretninger. Det gis anledning til internasjonal utveksling i forbindelse med praksis, det vil si 6-8 uker i fjerde semester.

Internasjonale perspektiver har en naturlig plass i studieprogrammet. TV- og medieproduksjon er globale fenomen, og kreativ nyutvikling skjer gjerne etter inspirasjon fra utenlandske aktører. Tekniske løsninger for produksjon og distribusjon, samt nye eierskaps- og finansieringsstrukturer i markedet bidrar i dag til at internasjonale rammebetingelser i stor grad innvirker på både innholdsproduksjon, tekniske løsninger og arbeidsflyt i nasjonale markeder. For studenter i anvendt produksjonsteknikk er forståelse av slike mekanismer essensielt for å kunne løse faglige oppgaver gjennom og etter studietiden.

Omtrent 50% av studieprogrammets pensum består av engelskspråklig litteratur.   

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Studiets oppbygging og innhold

Studentene ved TV-teknikk velger hvilken retning de ønsker å fordype seg i allerede ved søknad om opptak, enten Flerkamera TV-produksjon eller TV- og dokumentarproduksjon (med videre spesialisering i foto, lyd, klipp eller postproduksjon). Studentene har gjennom studieløpet enkelte felles emner og produksjoner på tvers av fordypningene.

Undervisningen ved TV-skolen er prosjektorientert, og hvert semester inneholder én eller flere produksjonsøvelser. Produksjonenes omfang og kompleksitet vokser for hvert semester. Prosjektene gjennomføres ofte sammen med studenter fra TV-skolens øvrige studieprogrammer.

I første studieår fokuseres det på innlæring av tekniske basisferdigheter og kunnskaper om produksjonsprosesser og historiefortelling for TV. Gjennom undervisning, teknisk opplæring, øvelser og produksjoner skal studenten bli fortrolig med verktøy og arbeidsmetoder relevant for sin fordypning. Studenter med fordypning i Flerkamera TV-produksjon fokuserer først på studioproduksjon (for eksempel nyheter og magasin), og får i 2. semester deretter innføring i OB-produksjon. For disse studentene avsluttes første studieår med en lengre periode med sportsproduksjon (fotball, m.m.). Studenter med fordypning i TV- og dokumentarproduksjon gis en systematisk opplæring i historiefortelling og fortellerverktøy for audiovisuelle produksjoner, og skal gjennom studieåret dessuten produsere VJ-reportasjer og VB-innslag, samt inngå i et kreativt team som sammen skal produsere en dokumentarproduksjon av inntil 10 minutters lengde.

I andre studieår trenes studentene videre i planlegging, kreativt uttrykk og teknisk arbeidsflyt innenfor sin fordypning og/eller spesialiseringsfelt. Omfanget og kompleksiteten i øvelser og produksjoner øker. Studenter med fordypning i Flerkamera TV-produksjon gjennomfører ulike produksjonsøvelser innenfor sport, og skal dessuten og øves i taktbasert TV-produksjon (musikk) og DOB-produksjon via IP (fjernproduksjon). Studenter med fordypning i TV- og dokumentarproduksjon har både basisundervisning og fordypningsemner innenfor sitt spesialiseringsfelt (foto, lyd, klipp eller postproduksjon), og inngår dessuten i kreative team som skal gjennomføre to større produksjonsøvelser i løpet av studieåret. I 4. semester skal studentene dessuten gjennomføre 6-8 ukers praksis.

I tredje studieår skal studentene gjennomføre større og sammensatte produksjoner. Med fokus på å integrere TV med nyere produksjons- og distribusjonsformer åpner disse prosjektene for større grad av teknisk og fortellerteknisk innovasjon. Studentene skal også øves til å bidra med sin faglighet inn i produksjonen av et redaksjonelt styrt konsept. Studiet avsluttes med et større bachelorprosjekt, der den enkelte student har ansvarsoppgaver i forarbeid, opptak og/eller etterarbeid på én eller flere produksjoner innenfor sin fordypning. Bachelorproduksjonene skal ha full broadcast-kvalitet, og kan blant annet være en større produksjon i studio eller ute på location, pilotproduksjoner for ulike TV-formater, dokumentarfilm eller dokumentariske serier. Produksjonene utvikles av studenter på tvers av TV-skolens studieprogrammer. TV-skolen tar endelig produksjonsbeslutning.

Som del av bachelorprosjektet skal studenten også skrive en avsluttende oppgave.

Kull

2019