Studieplan 2017/2018

Bachelor i psykologi (2017 - 2020)

Navn på fag/studieplan

Bachelor i psykologi (2017 - 2020)

Studiepoeng

180

Læringsutbytte

Bachelorstudiet i psykologi er et 3-årig studium som søker å gi en generell og bred innføring i psykologi, faglig og metodisk kunnskap og mer fordypende innsikt i psykologiens basaldisipliner. Sentralt er økt kunnskap om menneskets utvikling, samspillet mellom menneskets tenkning, følelser, intensjoner og adferd og menneskelig samspill innenfor grupper, organisasjoner, sosiale og tekniske systemer og med våre økologiske omgivelser. Det er også viktig å integrere teoretiske og enkelte anvendte aspekter ved psykologi i kombinasjon med grunnleggende metodiske og ferdighetsmessige aspekter.

Kunnskapstilegnelse og oppøvelse i kritisk og selvstendig tenkning er sentralt. Dette gjøres bla.a. gjennom studium og diskusjon av ulike teoretiske og faglige perspektiver på samme fenomen, og gjennom aktivt å søke å anvende ulike perspektiver i analyse og beskrivelse av fenomenene.

Bachelorstudiet har en faglig progresjon. Første studieår gir en generell innføring i faget psykologi, psykologiens historie, generell metodologi og grunnleggende kunnskap om menneskets sosiale samspill i grupper, organisasjoner og kulturer.

Andre året består av en kombinasjon av noen disiplin-teorifag, videreføring av metode og grunnleggende ferdighetstrening. Disiplinfagene og metode er hver på 15 SP, delt på 10 SP teorifag og 5 SP grunnleggende metode og ferdighetstrening innen hver disiplin.

Tredje og siste studieår består av flere displin-teorifag og avsluttes avsluttes med et større, skriftlig arbeid, bacheloroppgaven.

Bachelor i psykologi over 3 år er sammensatt slik:

  1. Første året er identisk med Årsstudiet i Psykologi og består av totalt 60 SP; 40 av disse er psykologi og det er Innføring i generell psykologi og psykologiens historie (20 SP), Psykologiens forskningsmetoder I (10 SP) og Sosialpsykologi (10 SP). De resterende 20 SP kommer fra Examen Philosophicum (10 SP) og Examen Facultatum (10 SP).
  2. Andre året består Utviklingspsykologi (15 SP) og Psykologiske forskningsmetoder II (15 SP) på høsten og biologisk psykologi (10 sp), kognitiv psykologi (10 sp) og helse og miljøpsykologi (10 sp) på høstsemesteret på vårsemesteret.
  3. Tredje året består av Arbeids- og organisasjonspsykologi (15 sp) og Personlighetspsykologi (15 sp) på høsten og pedagogisk psykologi (10 sp), abnormalpsykologi (10 sp) og bacheloroppgaven (10 sp) på vårsemesteret.

Emner som er forkunnskapskrav for andre emner må være bestått før en kan gå videre i studieløpet. Det vil fremgå av studieplanen innen studiestart hvilke emner som har forkunnskapskrav.

Målgruppe

Psykologi handler om menneskers opplevelser, tanker, følelser og adferd. Vi er individer, men vi opptrer også i sosiale sammenhenger. Som student vil du lære om begge disse sidene ved mennesket.

Høgskolen i Innlandet - Lillehammer er den eneste høgskolen i Norge som tilbyr Bachelor of Science in Psychology. Studiet gir deg både praktisk og teoretisk kunnskap om psykologiske kjerneområder som kognitiv-, biologisk-, utviklings-, sosial- og personlighetspsykologi i tillegg til en rekke andre områder. Med den praktiske undervisningen i form av datatester, eksperimenter og praktiske labøvelser skiller dette psykologistudiet seg fra andre bachelorstudier i psykologi i Norge.  Du deltar på 130 timer praktisk undervisning, slik det tilbys på profesjonsutdanningene.

Med en bachelor i psykologi fra Høgskolen i Innlandet - Lillehammer får du en mulighet til å arbeide innen det psykologiske fagfeltet på mange ulike områder i samfunnet. For deg som allerede har en fagutdanning (f.eks. lærer og sykepleier) kan det være nyttig å kombinere dette med en Bachelor i psykologi. Dette kan gi ny og viktig kunnskap, nye perspektiver og nye muligheter. Ønsker du å bli psykolog, må du ta profesjonsstudiet ved et universitet.

Delstudier i utlandet

Studentene anbefales å ta et studieopphold i utlandet i 5. semester.

Videre studier
Høgskolen i Innlandet - Lillehammer tilbyr master i miljøpsykologi.

Du har mulighet til å søke opptak til psykologutdanning i utlandet, bl.a i Danmark, Ungarn og Storbritannia. Du kan også søke til masterstudier i psykologi og ulike tverrfaglige masterstudier ved andre norske og utenlandske universiteter og høgskoler.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Bachelorstudiet kan også gi muligheter til videreutdanning innenfor ulike mastergrader i psykologi eller andre fag. Bachelorstudiet kvalifiserer ikke til å praktisere som psykolog.

Bachelor i psykologi og minimum 30 sp. pedagogikk eller spesialpedagogikk gir grunnlag for opptak til master i pedagogikk og spesialpedagogikk ved Høgskolen i Innlandet - Lillehammer.

Opptakskrav og rangering

Generell studiekompetanse eller vurdering på grunnlag av realkompetanse.

Arbeids- og undervisningsformer

Bachelorstudiet har disse lære- og undervisningsformene:

Forelesninger: Obligatoriske forelesninger og/eller seminarer forekommer i enkelte emner. Forelesningene er muntlig formidling av fagstoff fra foreleser til større plenumsgrupper. Forelesningene kan være konsentrert til få dager eller fordelt utover flere uker. Til forelesningene kan det også høre øvelser, gruppediskusjoner o.a. 

Problembasert læring og gruppeundervisning: Dette kan være i form av gruppeveiledete seminarer, en dialogisk formidling av fagstoff hvor både faglærer og gruppen selv har delansvar for læreprosessen, eller presentasjon og gruppe-diskusjon av studenters skriftlige arbeider og hvor faglærer har et særlig veiledningsansvar. Gruppeundervisningen kan være fordelt over hele semesteret eller konsentrert til perioder. Ferdighets og anvendte aspekter ved psykologien vil naturlig høre hjemme her.

Prosjektarbeid: Mindre skriftlig arbeid basert på selvvalgt tema innen hvert emne. Studentene arbeider med dette gjennom hele semesteret og leverer innen fastsatte tidsfrister. Emneansvarlig faglærer spesifiserer nærmere den formelle oppbyggingen av arbeidet. Godkjent prosjektarbeid er et eksamenskrav (mappe; se eksamensformer).

Veiledning faglærer. Lærer veileder studenter individuelt eller i grupper. Dette vil vesentlig være skriftlige arbeider og øvelser.

Studentveiledning: Studenter veileder medstudenter. En del av prosessen med prosjektarbeidet.

Nettundervisning: Undervisning som gis over internett. Fronter er innført som læreprogram ved HiL og alle studenter får tilbud om opplæring i bruk av programmet. Det gis også individuell veiledning/opplæring etter behov. Nettundervisning omfatter forelesninger (notater, bilder, illustrasjoner og lignende), faglærerbasert veiledning individuelt og grupper (elektroniske klasserom), diskusjonsfora, kunnskapsprøver/ tester som ligger på nettet og mye annet fag- og undervisningsrelatert stoff som er lagt ut på Fronter.

Semestersyklus
Semesteret er oppdelt i ulike arbeidssykluser med ulike læringsformer og kan variere noe med de ulike emner. Ordinær semestersyklus er følgende: 1) forelesninger, 2) individuelle studier, PBL-gruppe-undervisning, 3) prosjektarbeid/ veiledning

Krav til internprogresjon
Studiet har forkunnskapskrav. Se de enkelte emnebeskrivelsene for hva slags forkunnskaper som eventuelt kreves.

Vurderingsformer

Det er fire eksamensformer: Skriftlig dagseksamen kortsvarsoppgaver, skriftlig dagseksamen, hjemmeeksamen, prosjektarbeid.

For skriftlig dagseksamen, kortsvar eller flervalg, benyttes bokstavkarakterer etter følgende skala: A, B, C, D, E og F (ikke bestått). For prosjektoppgaver, essay (hjemme-eksamen; mappe) benyttes bestått/ ikke bestått. Vurderingsformene kan være noe forskjellig fra emne til emne.

Internasjonalisering

Studenten kan ta et studieopphold i utlandet i 4. eller 5. semester. Studentene anbefales å velge 4. semester. Høgskolen i Innlandet er med i utvekslingsprogrammet Erasmus (for studier i EU-land) og Nordplus (for studier i Norden) og har også andre samarbeidsavtaler innen flere av høgskolens studier. Du kan også reise uavhengig av høgskolens avtaler.

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Kull

2017/2020