Studieplan 2016/2017

GL217 Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, campus

Navn på fag/studieplan

Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, campus

Studiepoeng

240

Studiets nivå og organisering

Grunnskoleutdanningen er fireårig og gir tilsammen 240 studiepoeng (sp). Det kan søkes om opptak til masterutdanningene etter bestått tredje studieår (bachelor).

Høgskolen i Hedmark tilbyr grunnskolelærerutdanningen for 1. – 7. trinn etter to ulike organiseringer, en campus utdanning og en samlingsbasert utdanning. Begge utdanningene er heltidsstudier over fire år.  De er forpliktet på de samme grunnlagsdokumenter, har de samme faglige kravene og felles eksamener. Programplanen gjelder for begge utdanningsmodellene.

Bakgrunn for studiet

Kunnskapsdepartementet har fastsatt Nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Lærerutdanningsinstitusjonene er ansvarlige for å utvikle utdanningene i tråd med forskriften og med nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene. Programplanen  for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.trinn ved Høgskolen i Hedmark inneholder bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæringen, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger.

Programplan bygger på følgende nasjonale grunnlagsdokumenter:

  • Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1.- 7. trinn og 5.-10. trinn
  • Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn
  • St.meld. nr. 11 (2008-2009)Læreren – rollen og utdanningen
  • Lov om universiteter og høgskoler
  • Læreplanverket for Kunnskapsløftet
  • Forskrift til opplæringslova, kap 14 om krav til kompetanse for lærere
  • Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgere utdanning
  • Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

I grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn legger Høgskolen i Hedmark særlig vekt på

  • at alle fagene er profesjonsrettede lærerutdanningsfag som er forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt miljø
  • et nært samspill med praksisfeltet og et tydelig profesjonsperspektiv
  • begynneropplæring
  • et flerkulturelt perspektiv på undervisning og læring
  • grunnleggende ferdigheter, språk og læring
  • etisk bevissthet og kritisk refleksjon 

Læringsutbytte

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene har fastsatt læringsutbytte for utdanningen for 1.-7. trinn.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
  • har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg munt-lig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
  • har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn
  • har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
  • har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag,læreplaner og elevers ulike rettigheter
  • har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
  • har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
  • har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
  • har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
  • har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes
  • forutsetninger
  • har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
  • har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn
  • kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
  • kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
  • kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere
  • kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
  • forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
  • kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
  • mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
  • kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
  • kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-,samfunns-og kulturliv involveres i opplæringen
  • har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
  • kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
  • kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
  • kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
  • innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Målgruppe

Alle som ønsker å kvalifisere seg for lærerstilling på 1.-7. trinn

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Kandidaten får ved fullført utdanning graden Grunnskolelærer for 1.-7. trinn. Studiet danner grunnlag for videre kompetanseutvikling og gir mulighet for utdanning på master- og PhD- nivå.

Opptakskrav og rangering

Generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng fra videregående skole og et karaktergjennomsnitt på 3 i norsk og 4 i matematikk.

 

Arbeids- og undervisningsformer

For grunnskolelærerutdanningen på campus er det daglig undervisning på høgskolen. Det er krav om obligatorisk deltakelse til både forelesninger, seminarer og andre faglige aktiviteter. Obligatoriske krav spesifiseres mer detaljert i hver enkelt fagplan og i semesterplaner som studentene får ved studiestart. For studenter på den samlings- og nettstøttete utdanningen er det krav om tilstedeværelse på alle samlinger.

Aktiv studentdeltakelse i hvert enkelt studiefag og i utdanningen som helhet, er avgjørende for et godt læringsmiljø. Både i forelesninger, i seminartimer og i gruppetimer forventes det engasjement og aktiv deltakelse fra studentene. Samarbeid er en viktig kompetanse for lærere. Studiet legger opp til stor grad av faglig samarbeid for studentene. Studentene deles inn i praksispartier og i grupper i hvert enkelt fag. Gruppene fungerer som kollokviegrupper for faglig samarbeid og samarbeider om gruppeinnleveringer for obligatoriske arbeidskrav.

Også selvstendighet er en viktig kvalifikasjon for lærere. Studentene må selv studere. Undervisning og veiledninger er støttefunksjoner i studiet. Studiet vil ta i bruk et mangfold av arbeidsmåter som utfordrer og bevisstgjør studentene i forhold til samarbeid, ansvarlighet, forpliktelse, selvstendighet og punktlighet.

Praksis

Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Studentene skal ha minst 100 dager praksis. Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles over alle fire årene. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal tilpasses studentenes fagvalg og være knyttet til ulike deler av grunnskolens virksomhet. Praksis er en integrert del av alle fagstudier i grunnskolelærerutdanningene. Det betyr at fagstudiet og praksisopplæringen ses som en helhet, og at det er en sammenheng mellom aktiviteter i fagstudiet og det som skjer i praksisperiodene.

Sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis synliggjøres både i fagplanene for hvert enkelt fag og i Plan for praksisopplæring. I tilknytning til hver praksisperiode arrangeres profesjonsseminarer.I løpet av utdanningen skal studentene ha praksis både på lavere og høyere årstrinn på barnetrinnet. Høgskolens kontaktlærere har oppfølgingsmøter med studenter og praksislærere på praksisskolene i praksisperiodene.

For å styrke sammenhengen mellom fagstudiet og praksisopplæringen organiseres praksisperiodene de to første studieårene med en hel uke (fem praksisdager) som start på praksisperioden, mens de øvrige ukene organiseres med fire praksisdager på praksisskolen og en seminardag på høgskolen for campusstudentene og en nettseminardag for de samlingsbaserte studentene. Fredager brukes som seminardag. Praksisopplæringen i tredje og fjerde studieår er organisert som sammenhengende uker. Seminardagene i praksisperiodene skal ha profesjonsfaglig fokus, og studentenes erfaringer fra den pågående praksisperioden og deres arbeid med praksisoppgaver gitt fra faglærerne, skal være sentrale på seminardagen. Praksisperioden avsluttes med profesjonsseminar på høgskolen etter praksisperiodene. Målet med profesjonsseminarene er at praksiserfaringer skal bearbeides i møte med teorier og andre erfaringer. På profesjonsseminarene deltar studenter, praksislærere og kontaktlærerne fra høgskolen i trepartsamtaler. Trepartsamtaler er læringssamtaler hvor partene møtes for å belyse ulike sider ved det å være lærer. De setter aktuelle skolefaglige og fagdidaktiske temaer på dagsorden.

Vurderingsformer

Lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglige relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Som lærerstudenter skal studentene møte arbeidsformer i studiet som er i bruk i skolene. De skal ha kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, kunne vurdere arbeidsmåter og se sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger. Både i praksisopplæringen, i pedagogikk og elevkunnskap og i undervisningsfagene, er temaet veiledning og vurdering sentralt. Studentene vil få opplæring i å vurdere og analysere elevers læreprosesser og resultater, og gi læringsstøttende veiledning. Studenten skal selv oppleve tilsvarende prosesser i egen utdanning i veiledningssamtaler med kontaktlærer, andre faglærere og praksislærer.

I fagplanene for fagene er eksamensformen for hvert fag beskrevet. Minste studiepoenggivende enhet i grunnskolelærerutdanningene er 15 studiepoeng. Studentene vil møte varierte eksamensformer i løpet av utdanningen.  Høgskolen i Hedmark har utarbeidet en egen eksamensforskrift som informerer om alt som gjelder oppmelding og gjennomføring av eksamen i undervisningsfagene og i praksisopplæringen.

I fagplanene for studiefagene vil det stå hvilke obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse som kreves før studentene kan gå opp til eksamen. Studentene vil få mer informasjon om eksamensforskriften, hvilke krav som gjelder for undervisningsfagene og praksisopplæringen ved studiestart.

Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal væreen gradert skala med fem trinn fra A til Efor bestått og F for ikke bestått ellerbestått/ikke bestått.

Praksisopplæringen skal vurderes tilbestått/ikke bestått.

Forskningsbasert undervisning

Grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Hedmark kjennetegnes av undervisning forankret i forskning og oppdatert kunnskap, og med en tett sammenheng mellom teoriundervisning og praksisopplæring. Forskningsbasert undervisning innebærer også at utdanningene er preget av vitenskapelig metode og orientert mot nytenkning og utvikling av praksisfeltet i utdanningene.

De fagansatte jobber aktivt med forskning og utvikling knyttet til profesjons- og praksisfeltet, og involverer ofte studenter i sine prosjekter. I tredje studieår skriver studentene en BA-oppgave, et selvstendig forskningsbasert skriftlig arbeid knyttet til praksisopplæring eller andre sider ved skolens virksomhet. Gjennom hele studieløpet utvikler studentene en selvstendig, analytisk og utforskende holdning til eget og andres arbeid i skolen.

Internasjonalisering

Det er lagt særlig til rette for internasjonal BA-oppgave og praksis i vårsemesteret i tredje studieår i Namibia. Høgskolen har også avtaler med en rekke lærerutdanningsinstitusjoner i andre land, og det vil være muligheter for studenter å søke om å ta deler av studiet ved institusjoner som høgskolen har avtaler med. Studenter som søker om å ha et internasjonalt semester som en del av sin grunnskolelærerutdanning, må i løpet av studiet ha fulgt normal studieprogresjon og ha bestått tidligere eksamener og praksis.

Internasjonaliseringen vil også synliggjøres ved at deler av pensum i utdanningen vil omfatte faglitteratur på engelsk.

Sist revidert

7. november 2013, kl 12.30

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se  høgskolens nettsider. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark § 12. Fusk og forsøk på fusk.

 

Studiets oppbygging og innhold

Organisering

Campusutdanning:
Daglig undervisning på campus Hamar. Det er stor grad av obligatorisk tilstedeværelse til undervisning. Valgfag delvis sammen med studenter fra den samlingsbaserte utdanningen.

Samlingsbasert utdanning:
Samlinger på campus Hamar og nettstøttet oppfølging mellom samlingene. Det første studieåret er det månedlige samlinger på tre eller fire dager på campus Hamar. I andre og tredje studieår er det undervisning på campus Hamar to dager annen hver uke. I fjerde studieår vil det kunne være ukentlig undervisning i enkelte fag.  Det er obligatorisk tilstedeværelse til undervisningen på alle samlingene. Mellom samlingen er det nettbaserte studieoppgaver og nettbasert undervisningsstøtte.Valgfagene tilbys delvis sammen med campusstudentene. 

Utdanningene er heltidsutdanninger over fire år.  De er forpliktet på de samme forskrifter og nasjonale retningslinjer, har de samme faglige kravene og felles eksamener.

Undervisningsfag

Fagene pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), norsk (30 sp) og matematikk (30 sp) er obligatorisk for studentene på grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. I løpet av studiet skal studentene normalt ha fire undervisningsfag. Utdanningen kan også innholde et skolerelevant fag på 30 sp som ikke er undervisningsfag i skolen. Alle studentene i utdanningen for 1.-7. trinn må ha minst ett undervisningsfag på 60 studiepoeng. Utdanningen skal ha særlig vekt på begynneropplæringen.

Det legges til rette for overganger til masterutdanning etter fullført tredje studieåret. For studenter som velger overgang til master det fjerde året, erstatter første året i masteren det fjerde året i grunnskolelærerutdanningen.

Med forbehold om et tilstrekkelig antall studenter, vil valgfagene nedenfor bli tilbudt i løpet av utdanningen. Ikke alle valgfag kan kombineres. Ved Høgskolen i Hedmark må studentene i utdanningen velge 60 sp i enten norsk eller matematikk.

Gjeldende studieplan:

5.studieår Eventuelt Mastergrad 2. studieår Praksis

 

4.studieår

Samfunnsfag 30 sp
Kroppsøving 30 sp
Musikk 30 sp

Eventuelt Mastergrad 1. studieår

Naturfag 30 sp
RLE 30 sp

Eng 30 sp
Eventuelle skolerelevante fag 30 sp

10 dager

Valgfritt trinn

 

 

3.studieår

Pedagogikk og elevkunnskap
m/bacheloroppgave 
30 sp
Norsk / matematikk  30 sp
(påbygging til 60 sp)

30 dager

1.-4.trinn

 

 

2.studieår

Pedagogikk og elevkunnskap 
15 sp
Matematikk 
15 sp
30 sp
Engelsk / naturfag / RLE

30 dager

5.-7-trinn

 

 

1.studieår

Pedagogikk og elevkunnskap 
15 sp
Matematikk 
15 sp
Norsk 30 sp

30 dager

1.-4.trinn

 

Progresjon

Etter fullført grunnskolelærerutdanning skal studentene ha til sammen 240 studiepoeng (60 sp pr. studieår). Studenter i heltidsstudier må normalt ha fullført minst 30 sp i løpet av det første studieåret før de kan gå videre til neste studieår. Studenter må normalt ha minst 90 studiepoeng etter andre studieår før de kan gå videre til tredje studieår. Praksis er en integrert del av fagstudiene og må tas i tilknytning til fagstudiet.

Faglig innhold

Alle fagene i grunnskolelærerutdanningene er profesjonsrettete og forskningsbaserte og kjennetegnes av et nært samarbeid med praksisfeltet. Høgskolen i Hedmark har inngått partneravtaler med kommuner og skoler i regionen. Avtalene er gjensidig forpliktende og knytter seg til samarbeid om praksisopplæringen, til kompetanseheving for skoleledere og lærere og til samarbeid om forsknings- og utviklingsprosjekter. Høgskolen legger til rette for at faglærere i lærerutdanningen utvikler kunnskap om elever, lærere, skolen og skolens virksomhet gjennom praksisnære FoU-prosjekter, deltakelse i eksterne forskningsoppdrag og samarbeid med skoleverket om kompetanseutviklingstiltak for lærere. Kunnskap og erfaringer fra denne virksomheten brukes inn i undervisningen ved lærerutdanningene.

Fag, fagdidaktikk, pedagogikk- og elevkunnskap og praksis knyttes tett sammen i utdanningen. Høgskolen i Hedmark synliggjør sammenhengen i de lokale fagplanene for fagene og i Plan for praksisopplæring.

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i utdanningen. Det skal være samlende og utgjør den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Pedagogikk og elevkunnskap har et overordnet og koordinerende ansvar for flerfaglige temaer som inngår i fagene. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen definerer noen flerfaglige temaer i grunnskolelærerutdanningen gjennom beskrivelser av læringsutbyttet i § 2. I hovedsak vil de flerfaglige temaene i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn bli ivaretatt og integrert i de obligatoriske fagene og i de øvrige fagene, men enkelte temaer vil bli tilbudt som tilleggskurs.

De fem grunnleggende ferdighetene, å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy, er en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag i grunnskolelærerutdanningene har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Ansvaret hvert fag har for at studentene tilegner seg kunnskap om de grunnleggende ferdighetene, vil bli synliggjort i fagplanene for fagene.

Lærere må ha kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det flerkulturelle perspektivet er knyttet til globalisering allment, til kulturell variasjon innen majoritetsbefolkningen, til forholdet mellom majoritet og urbefolkning, majoritet og nasjonale minoriteter, majoritet og innvandrede eller urbane minoriteter. Det er det flerkulturelle samfunnet som utgjør konteksten for læring og opplæring i skolen, og dette aspektet må være gjennomgående for opplæringen i skolen og for kommende lærere. Høgskolen i Hedmark har det flerkulturelle perspektivet som et særlig perspektiv i grunnskolelærerutdanningene. Lærerstudentene skal gjennom utdanningen få kunnskap om og erfaringer fra opplæring i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster. Betydningen av at skolen skal gi tilpasset opplæring i relasjon til sosiokulturelle bakgrunnsfaktorer som etnisitet, klasse, religion, geografisk tilhørighet, kjønn og alder, vil bli understreket og synliggjort i praksisopplæringen og i alle fag i utdanningen.

Bacheloroppgaven

Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk- og elevkunnskap i det 3. studieåret, og skal ses i sammenheng med innføring i vitenskapsteori og metode. Oppgaven skal være knyttet til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet, og forankres i faget pedagogikk- og elevkunnskap og /eller et av studentenes undervisningsfag fra de tre første årene.

Innpassing og fritak

Studenter som har godkjent utdanning fra høgskoler eller universiteter kan søke om fritak og med det få tidligere studier innpasset i grunnskolelærerutdanningene. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må være enten fag som tilsvarer skolefag eller fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen, og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring. Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge målformene fra videregående opplæring. Fritaket føres på vitnemålet.

Skikkethet for yrket

Studiet er underlagt skikkethetsvurdering jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning(nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Høgskolen foretar en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som grunnskolelærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen.

Forskrift om skikkethetsvurdering blir gjennomgått ved studiestart.



Emnetabell

Obligatoriske emner

Studiepoeng År 1 År 2 År 3 År 4

Obligatoriske emner - praksis

Studiepoeng År 1 År 2 År 3 År 4

Valgfrie emner 2. studieår: Engelsk, Naturfag eller RLE

Studiepoeng År 1 År 2 År 3 År 4

Valgfrie emner 3. studieår: Norsk eller Matematikk

Studiepoeng År 1 År 2 År 3 År 4

Valgfrie emner 4. studieår: Samfunnsfag, Kroppsøving, Musikk, Spesialpedagogikk
Valgfrie emner fra tidligere studieår, Andre skolerelevante fag, Mastergrad 1.år

Studiepoeng År 1 År 2 År 3 År 4