Language: NOR | ENG

Slik er overgangen fra bachelor til master

Jeg hadde ikke sett for meg at jeg kom til å ta en master. Men jeg søkte og det er jeg veldig glad for. Men hva er nytt og hva er likt på master, sammenlignet med en bachelor?

Da jeg hadde fullført bachelor i idrettsvitenskap var min første tanke at jeg mest sannsynlig ikke duger, fordi master er noe som høres veldig «voksent» ut. Med det tenker jeg tøffe krav, store forventninger og at totalbelastningen ville bli for stor for meg som student, mor og deltidsansatt. 

Master kan virke som et veldig stort steg, men det at du faktisk har en bachelor, vil si at du har gått alle de små stegene i forkant. Det er nok hele poenget. Vi har mange slike overganger gjennom livet, fra mammas fang til barnehage, barnehage til skole, grunnskole til ungdomsskole også videre. 

Det at du har gjennomført en bachelor gjør deg i stand og klar til å ta det neste steget dersom du virkelig ønsker det. 

Nå er jeg snart ferdig med første semester og det har vært utrolig givende. Det å studere videre har vært et godt valg fordi jeg føler at jeg har mestret studiet så langt. Jeg lærer utrolig mye og føler at jeg kommer til å ha utbytte av det jeg har lært i både en fremtidig jobb og i privatlivet. 

En master gir større muligheter 

Det å ta master åpner nye dører for lærdom og større muligheter jobb i fremtiden. Jeg hadde i hovedsak tenkt å søke jobber etter bacheloren min i idrett, men med et lite arbeidsmarked innen dette fra før, ble det ikke større med covid-19. Det var også fint å søke seg videre her hos Høgskolen i Innlandet.

Jeg byttet riktignok studiested fra Lillehammer til Elverum, men det er fremdeles samme utdanningsinstitusjon. Dersom man kikker på ulike masterprogrammer ved Høgskolen i Innlandet, har de mange spennende retninger. Jeg vurderte også tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, men for å gå videre med det måtte jeg hatt to års arbeidserfaring i tillegg. Jeg er svært tilfreds med mitt valg som er folkehelse. 

Likheter og ulikheter mellom bachelor og master 

Likhetene mellom å studere bachelor og master er at man jobber mye i grupper og selvsagt med relevant forskning. Jeg føler at bacheloren introduserte meg for mer og mer forskningsartikler, i tillegg til lærebøkene, og spesielt i selve bacheloroppgaven. Dette ble dermed også en god og flytende overgang til å hente ut god forskning i masterstudiet. 

Du trenger ikke fortvile dersom du har brukt litt tid mellom bachelor og master på jobb eller lignende. Dette er fordi foreleserne er gode til å gå gjennom det som det måtte være behov for og det man gjerne har glemt. Biblioteket har også jevnlige oppfrisknings- og opplæringskurs i kilder og henvisning, og de er utrolig flinke til å svare på spørsmål rundt dette og andre litterære spørsmål man måtte ha. 

Den største forskjellen fra min bachelor i idrettsvitenskap til master i folkehelse, er at bacheloren hadde mye praktisk undervisning. Masteren har kun teoretisk undervisning. Jeg synes også det er lettere å forholde seg til undervisningen på masternivå da vi har hatt faste undervisningstidspunkt tirsdag, onsdag og torsdag fra 09-13.45. Eksamensformen på master er heller ikke ny. Vi har hatt en fire timers digital eksamen i metode og en hjemmeeksamen som er etterfulgt av en muntlig eksamen i desember. Det å ha eksamen hjemme grunnet covid-19 har selvsagt vært nytt, men jeg synes skolen har fått dette til på en god måte. 

Forventninger til egeninnsats

Forventningene til selvstendig innsats og arbeid er større på en master, og det er mye som skal leses og læres. En forutsetning for å gjennomføre studiet på en god måte er at interessen og strukturen er til stede. De går hånd i hånd. Dersom man har interessen, men mangler struktur i lesingen, vil man raskt bli hengende etter. 

Når det er sagt, gruer jeg meg litt til å skrive selve masteren. Men jeg stoler på at foreleserne vil bidra med å bygge fundamentet under meg, slik at jeg forstår hva som skal til for å klare det.

Dersom totalbelastningen blir for stor 

En annen ting som er fint å tenke på dersom man kjenner at det blir for mye der og da, er at studiet kan tas over en periode på tre år istedenfor to. Med en slik løsning får man bedre tid til jobb ved siden av studiene, familie og andre prioriteringer man måtte ha i hverdagen.

Min avhengighet av utvikling 

Personlig er jeg utrolig avhengig av å føle at jeg utvikler meg hele tiden og lærer noe nytt som jeg kan bygge videre på.  Dersom du føler det samme, kan en master være akkurat det du trenger!  

Klem/ Andrea 

Publisert: .
Sist endret: .