Language: NOR | ENG

Slik er det å kombinere toppidrett med studier

Ved Høgskolen i Innlandet er det gode muligheter for å kombinere studier med egen idrettskarriere. Vår tidligere student og kombinertløper Mikko Kokslien har her skrevet om denne erfaringen. 

Etter endt videregående var jeg i tvil på hvor jeg ville utenom idretten. Jeg hadde ingen andre ambisjoner enn å nå toppen i min idrett som var kombinert. Men burde jeg ikke studere?

Valget falt på årstudium i idrett på daværende Høgskolen i Lillehammer, nå studiested Lillehammer ved Høgskolen i Innlandet. Målet mitt var å lære enda mer om hvilke prosesser som skjer i forbindelse med treningen jeg bedrev. Således var det et passende studium for meg som hadde ambisjoner innenfor idretten. I tillegg bidro det til et meget velkomment bidrag fra Statens lånekasse. 

Fortsatte med økonomistudier

Etter at jeg var ferdig med idrettsstudiene fortsatte jeg på økonomistudier. Det begynte å kreve mer av meg i form av innsats og jeg valgte å sette studier på vent. Motivasjonen til å komniere studier og idretten var ikke på plass. Nå var det kun idrett som gjaldt. Blir man ikke en bedre utøver av å kun satse på idretten sin uten å ha noe annet ved siden av? 

Vi er alle forskjellige og har forskjellige behov. Jeg erfarte mye i tiden jeg ikke studerte. Idrettskarrieren gikk ikke som planlagt og det tok lengre tid å nå toppen enn det jeg hadde sett for meg. Jeg hadde riktignok fremgang, men ikke slik jeg hadde forestilt meg. Jeg gjorde jo tross alt ikke annet enn å satse på idretten!? 

Balansen mellom idrett og alt rundt

Jeg brukte lang tid på å finne meg selv. Jeg prioriterte idretten «for mye». Det ble motsigende for hvem jeg var som person. Etter sesongen i 2010 bestemte jeg meg for å bruke mer tid på andre ting utenfor idretten. Jeg begynte ikke å studere, men jeg begynte å jobbe for en av mine sponsorer. Jeg tilbrakte mye mer tid med venner og familie og hadde mange flere settinger hvor jeg fikk koblet av tankene til idretten. 

Det er jo sammensatt, men året etter vant jeg mine første verdenscupseiere og ble nummer to sammenlagt i verdenscupen. Jeg hadde behov for å finne en bedre balanse i hverdagen og i min idrettskarriere. Det gjorde jeg ved å prioritere andre aspekter ved livet mer enn det jeg hadde gjort tidligere. Jeg trente ikke mindre (heller mer) og ble ikke mindre seriøs. Men jeg prioriterte tiden min annerledes ut ifra mine egne behov og verdier. Dette ga meg resultater også på idrettsarenaen.

Gjenopptok studier

Jeg hadde over en periode lyst å ta opp igjen studier. Jeg ville forberede meg på livet etter karrieren. Bachelor i Sport Management var noe som lenge hadde vekket min oppmerksomhet, men som ikke var «tilgjengelig» for meg. Men så ble studiet etablert på studiested Lillehammer, og kombinert med toppidrettsstatus ble det mulig for meg å studere dette. 

Jeg bestemte meg etter hvert for at dette har jeg lyst til å ta.

Fullførte bachelor på fem år

Jeg gjennomførte bachelorgraden på fem år. Selve studiet gav meg mye i form av innhold. Det at jeg hadde reist verden rundt på idrettsarrangement ga meg også muligheten å henge mye av lærdommen fra skolen på knagger jeg tok med meg fra livet jeg hadde levd.

I dag jobber jeg i Olympiatoppen Innlandet og trives veldig godt. Hadde det ikke vært for studiet i Sport Management, hadde nok min situasjon i dag vært en helt annen. Jeg sitter her i dag med en følelse at jeg gjennom min idrettskarriere og studier har fått i både pose og sekk. 

Jeg nevnte at vi alle er forskjellige. Jeg vet at mange av våre beste utøvere ikke har studert og gjerne når toppen tidlig i 20-årene. Eller det vil si, det er de vi hører mest om. For de aller fleste tar det tid å nå toppen. Gjerne 6-7 år etter endt videregående. Og mange av de har hatt studier eller andre ting ved siden av idretten de har fokusert på. Og for de som når toppen tidlig, har de masse ting ved siden av idretten de må fokusere på. Det er sponsoroppdrag, media, egne kanaler innen sosiale medier eller egne kles/sportsmerker.

 «Erfaringer fra mange toppidrettsutøvere viser at det ikke er noe motsetningsforhold mellom topprestasjoner og det å holde på med noe annet ved siden av. Tvert imot er det ofte slik at utøvere som forbereder seg på livet etter idrettskarrieren får større mental trygghet i trening og konkurranser, oppdager nye sider ved seg selv, kan fortsette sin idrettskarriere lengre og takler skader, sykdom og andre avbrekk i treningen bedre enn utøvere som over lang tid utelukkende satser på idrett. Uansett resultat vil ingen idrettskarriere være uten betydning dersom arbeidet mot målet gjøres med kvalitet. En kvalitetsfylt treningsprosess utvikler reflekterte og strukturerte mennesker som kan gi mange bidrag til storsamfunnet» (Olympiatoppen u.å.)

Om det er studier eller andre aspekter som interesserer, mener jeg utøvere og ledere bør se på en helhetlig utvikling av mennesket og anerkjenne viktigheten av å ha flere bein å stå på. 

Mikko Kokslien,

Tidligere student og kombinertløper. 

Referanser

Olympiatoppen (u.å.) Helhetlig utvikling.  https://www.olympiatoppen.no/fagstoff/talentutvikling/utviklingsfilosofi/sentrale_elementer/page10150.html

Publisert: .
Sist endret: .