Language: NOR | ENG

Rollespill i undervisning

Rollespill er en viktig del av undervisningen på barnevern. Men hvordan er det i praksis? Her kan du som kommende barnevernstudent lese mer om hva som venter deg og min opplevelse av det. 

De siste to ukene har vært hektiske, lærerike og nervepirrende for oss andreårsstudenter ved  bachelor i barnevern. Vi har drevet med digitalt rollespill og jobbet med caser både individuelt og i grupper. Opplegget kalles for «on the spot», som vi har hørt om siden dag én på studiet. 

Dette var noe jeg hadde gruet meg til helt siden første året, noe som viste seg å være helt unødvendig. Jeg håper derfor at et innlegg som forklarer gangen i arbeidet kan bidra til at du som kommende barnevernstudent gleder deg til dette, istedenfor å grue deg. 

Hva er “on the spot”?

“On the spot», i vårt tilfelle “on the net» er et opplegg over to uker. Målet er å øve seg på å snakke med ungdom og bli utfordret på det vi skal møte i arbeidslivet. Det er leid inn en skuespiller som ikke lar noen slippe billig unna. Han utfordrer på alt fra samtaler om sex til mer såre temaer som for eksempel selvmord. 

Skuespilleren har god erfaring innenfor barnevernsarbeid, noe som gjør det troverdig at det han spiller er realiteten på barneverninstitusjon. Til tross for en del nerver blant meg og mine medstudenter mener jeg at dette er noe av det viktigste vi har vært gjennom. Hvorfor skal du nå få høre om.  

94A83F3C-3D29-42D9-A8FA-4351E7FD093B_1_201_a

Hvordan fungerer casearbeid?

Disse to ukene var delt i fire oppdrag. 

  • Individuell skriftlig del
  • Parvis skriftlig del
  • Rollespill
  • Muntlig høring i grupper

Den første dagen fikk alle utdelt hver sin case. Oppgaven var å skrive en refleksjon på rundt 1000 ord om hvordan man forsto situasjonen i casen, hvilke handlingsalternativ som ville vært lønnsomme og hvordan du så for deg at situasjonen kunne utspille seg. 

Allerede her innså jeg hvor lærerikt dette opplegget er, og det var gøy å endelig bruke teorien til å finne løsninger for en ungdom. Som student kan jeg noen ganger føle på at jeg ikke har lært nok til å være klar for arbeidslivet. Men gjennom disse øvelsene skjønte jeg at jeg faktisk kan mer enn jeg tror. 

Videre gikk man i par med den i klassen som hadde fått utdelt lik case. Målet da var å dele egne refleksjoner, gi hverandre tilbakemeldinger og bli enige om hva man skulle gjort for å løse situasjonen oppdraget ber om. 

Den individuelle refleksjonen på rundt 1000 ord skulle nå bli til 3-4000 ord. Dette føltes litt overveldende ut, og det var enkelt å miste motet, men heldigvis gikk også dette fint. Denne skriftlige delen skulle bli utgangspunktet for rollespillet som skulle skje noen dager etter. 

Rollespill

Rollespillet ble gjennomført parvis og hvert par fikk 30 minutter til rådighet. Det var denne delen jeg hadde gruet meg til, da det både føles litt kleint og sårbart når halve klassen ser på at du prøver å leve deg inn i et case.  

Allikevel viste det seg at denne delen av seminaret skulle bli noe av det gøyeste og mest lærerike jeg har gjort det siste året av studiet. Som foreleseren min sa var ikke dette noe vi skulle prestere på, men kun ment for øving. Da ble det hele automatisk litt mindre skummelt. 

Skuespilleren gjorde det hele veldig morsomt, da han levde seg ordentlig inn i rollene og tok alt på kornet. Sa du noe feil, fikk du høre det, men allikevel på en lærerik måte.

Etter hver case ga både medstudenter, forelesere og skuespiller tilbakemeldinger. Sammen diskuterte man hva som ble gjort riktig, og hva som kunne blitt gjort annerledes. Så til tross for at det var skummelt å ha så mange øyne på seg, innså jeg også hvor viktig det var for læringsutbyttet. Både med tanke på å se hvordan andre håndterte sine situasjoner, men også det å få tilbakemeldinger fra mennesker med andre synspunkt. 

B28C5EBA-A98A-4E82-B1C9-6B1898A1CB7F_1_201_a

Mye nerver i forkant av rollespillet

Hvorfor er bruk av rollespill viktig?

Hos oss var det flere som ikke skjønte betydningen av å holde på med rollespill. Jeg tror at hvis du får en forståelse over hvorfor vi gjør dette, kan det også føles enklere å gjennomføre. 

Som barnevernpedagog kommer man ikke langt dersom man ikke greier å anvende teori i praksis. Vi har eksempelvis lest masse om hvordan vi kan skape gode samtaler med barn og unge, men det er enklere å planlegge en samtale, enn å faktisk gjennomføre samtalen. I en planleggingsfase kan man sitte med pensum og tenke nøye gjennom over hva man ønsker å oppnå og hvordan. I en reel situasjon kan det derimot være utfordrende å opptre pedagogisk riktig. 

Er det en ting vi har lært, er det at vi må tåle avvisning når vi skal ut i praksis. Fordi uansett hvor godt du kan det teoretiske, vil det være krevende å få utsatte barn og unge til å åpne opp om det mest sårbare i livet. Nettopp derfor er det viktig at vi øver oss på disse samtalene, fremfor å pugge en bok. 

Fysisk eller digitalt?

Vårt opplegg ble laget med hensyn til at det måtte gjøres over nett. Så vær oppmerksom på at det kanskje vil oppleves annerledes for deg som forhåpentligvis skal oppleve dette fysisk. Da vil skuespilleren kunne utfordre deg på andre måter, som for eksempel fysisk nærhet eller bruke andre rekvisitter. Dette kan høres skremmende ut, men nå som jeg har vært gjennom det én gang, skulle jeg gjerne gjort det en gang til fysisk.  

For min del handlet mye av nervene om at jeg ikke skjønte helt hva vi egentlig skulle gjennom. Så derfor håper jeg at dette innlegget kan ha gitt deg mer forutsigbarhet på hva som skal faktisk skal skje.

I tillegg kan jeg med hånden på hjertet si at du har masse å glede deg til med «on the spot» og oppfordrer deg til å delta aktivt inn i arbeidet for å sikre best mulig utbytte.

Har du spørsmål kan du alltid ta kontakt!

Klem, Amanda. 

Publisert: .
Sist endret: .