Language: NOR | ENG

Når epidemiologien blir mer enn et skoleemne

I januar begynte vi med et av de vanskeligste emnene på bachelor i folkehelsearbeid. Da var det kanskje ingen som trodde at vi innen kort tid ville få erfare et samfunn preget av smittsomme sykdommer og smitteverntiltak. 

Som noen av dere allerede vet går jeg på andre året på bachelor i Folkehelsearbeid på studiested Elverum. På dette studiet lærer vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, om ernæring, helsepedagogikk, om den norske befolkningens helsetilstand, om livsstil og levevaner.

Studiet preges av mye praktisk undervisning i ulike arenaer, som for eksempel idrettshall, svømmehall og i friluft der vi tester teorien fra klasserommet i praksis. Dette fjerde semesteret derimot, inkludert emnet "Helseutfordringer og epidemiologi", avviker litt fra de tidligere. Her skulle vi nemlig kun ha undervisning i klasserom,  uten mulighet for å test den ferske kunnskapen i praksis. Så kom korona-pandemien og ting ble satt i et helt nytt perspektiv. 

Ny erfaring i reell tid 

For oss som studerer folkehelse er det nyttig og lærerikt å følge med på hvordan verdens land med ulike ressurser og økonomi setter i gang forskjellige tiltak for å forhindre og sette en stopper for spredningen av viruset. Selv om situasjonen på verdensbasis er alvorlig så fikk vi en unik mulighet til å erfare i reell tid før vi var ferdig med emnet, ikke bare det som står i pensumboka vår i Kapittel 11 under tittelen Infeksjonsepidemilogi, men også mye mer. Pandemien påvirker livet vårt på så mange måter og konsekvensene infeksjonssykdommen fører til er utrolig omfattende.

Vi er selvfølgelig i den samme situasjonen som alle andre, men om vi har på våre ¨folkehelse-briller¨ så kan vi se litt mer i dybden på ting som skjer både i Norge men også på verdensbasis. Å høre om nye tiltak på tv eller andre kanaler kan føre til at vi begynner å tenke faglig, og så finner vi oss plutselig involvert i en faglig diskusjon med medstudentene på chat-gruppen selv om det egentlig er påskeferie. 

Vi kan være med å påvirke utfallet 

Kullet mitt har vært på observasjonspraksis i løpet av de første to ukene i mars knyttet til et emne vi har innen psykologi. Personlig har jeg følelsen av at observasjonen ikke er avsluttet, det kom bare en liten endring i miljøet vi kan observere. Denne situasjonen vi er inne i nå er krevende for alle og vi kan følge hvordan ulike nasjoner tolker og opplever det. En ting derimot er helt nytt i forhold til den praksisen vi hadde. Her kan vi nemlig bidra i tillegg til å observere.

Virusutbruddet som vi går gjennom nå er noe som blir en del av de framtidige bøkene innen epidemiologi. Vi som er involvert i dette nå kan påvirke utfallet i ganske stor grad. Ved å gjøre bare så lite som å vaske hendene ofte og holde litt avstand fra andre kan vi oppnå mye. Hygiene høres kanskje litt banalt ut spesielt i det 21. århundre i et land som Norge. Det gjorde det også når vi snakket om det i undervisning, men nå er det jo synlig at det har effekt. 

En annerledes påske

2020-04-06 12.59.57 1

Hjemmepåske

En annen måte vi kan bidra til stoppe viruset er å tilpasse påskefeiringen til de endrede forutsetningene. For de fleste av dere er påske knyttet til hytteliv, sosialt samvær med venner og godt vær. Det er klart at påsken i år blir litt annerledes, men det betyr ikke at det må bli kjedelig eller ensomt. Det er mange ting du kan gjøre også i hjemkommunen. Det er for eksempel mange turmuligheter overalt og det ser også lovende ut i forhold til påskevær der du kan nyte solskinn fra terrassen. I tillegg er det mye deilig og sunn påskemat som du kan lage på kjøkkenet eller har du kanskje lyst å farge egg? 

God påske alle sammen!

Reka

Publisert: .
Sist endret: .