Language: NOR | ENG

Mitt første år som student

Eksamensperioden er godt i gang for mange, men for meg er den allerede over. Jeg er et år nærmere drømmen om å bli barnevernspedagog. I dagens innlegg oppsummerer jeg eksamensperioden og mitt første år som student. 

Det føles ut som det var i går jeg gikk spent inn i lokalene til Høgskolen i Innlandet på Lillehammer for første gang. Jeg visste lite om hva jeg hadde i vente. Jeg var nervøs, men også full av forventninger. Det at jeg nå har fullført det første av mine tre år på  bachelor i barnevern er litt uvirkelig. Tiden har flydd, men jeg sitter igjen med mange nye opplevelser og ikke minst ny kunnskap. Både når det kommer til det faglige, men også om meg selv som menneske. 

Min første eksamensperiode

For én uke siden leverte jeg hjemmeeksamen. Vi hadde ingen eksamener i det første semesteret, så dette ble både min første og siste eksamen det første året på studiet. Opprinnelig var planen at skulle jeg opp til muntlig eksamen mot slutten av mai, men som følge av Covid –19 situasjonen ble denne avlyst. Hjemmeeksamen var på 60 studiepoeng, noe som vil si at hele det første året vil falle på denne karakteren. Du kan tro jeg er spent på sensuren! 

Vi fikk oppgaven mandag 27.april og skulle levere mandag 4.mai. Det vil si at vi fikk én uke på oss. Det var en intens uke med skriving, og selv om det tidvis var sært stressende så var det også perioder der jeg følte stor mestring, og da ble det nesten litt gøy. Det ene sekundet satt jeg og rev meg i håret av frustrasjon, og i det neste øyeblikket knakk jeg en kode og skrev et avsnitt jeg ble superfornøyd med. Den følelsen er ubeskrivelig!

I løpet av uken jeg hadde eksamen var jeg innom så godt som alle følelser, men følelsen da jeg leverte var den beste jeg har hatt på lenge. 

Gjennom eksamensperioden var jeg også i en sorgprosess. Ti dager før eksamen var det et dødsfall i familien, og dagen etter utlevering av oppgaven skulle det være begravelse. Noen dager føltes det håpløst å sitte med en 60 studiepoengs eksamen når oppmerksomheten og tankene mine var helt andre steder.

Jeg tok derfor kontakt med eksamenskontoret, og fikk heldigvis 24 timer ekstra til disposisjon. Jeg fikk derfor levere tirsdag 5.mai. Så til deg som skal ha eksamen fremover. Om noe skulle oppstå – vit at det finnes muligheter. Det er ingen grunn til panikk. Jeg fikk det til, og det gjør DU også! 

 

 Noen eksamenstips

  • Hver morgen skrev jeg en plan for dagen med når jeg skulle jobbe og når jeg kunne ta pauser. Jeg satte også mål på hvor mange ord jeg skulle ha skrevet før dagen var omme. Dette ga meg effektive dager, uten at jeg glemte å ta vare på meg selv oppi alt. Noe avkobling måtte til hver dag for å greie komme seg gjennom den neste dagen. 
  • Velg ut hvem du ønsker å "samarbeide" med. Det er alltid lurt å diskutere oppgaven med andre i klassen, men for meg ble det viktig å avgrense hvem jeg skulle forholde meg til. Jeg merket fort at jeg lot meg stresse over andre sitt stress. Jeg ble også veldig påvirket av at andre skulle fortelle meg hvor mange ord de hadde skrevet og hvor langt de hadde kommet. Grunnet begravelsen hang jeg en dag etter og følte veldig på dette når jeg hele tiden fikk påminnelser på hvor langt andre hadde kommet. Så et godt tips er å avgrense hvor mange mennesker du skal forholde deg til gjennom uken. Jeg valgte kollokviegruppen og et par venninner. Resten måtte jeg rett og slett holde litt på avstand, og det skal være lov.
  • Stol på deg selv. Vår oppgave var veldig åpen, og det var individuelt hvordan man valgte å løse oppgaven. Jeg fikk kjenne på hvor enkelt det var å tvile på seg selv ved å høre hvordan andre hadde valgt å løse oppgaven. Så det å bestemme seg for hvordan du løser din oppgave og holde deg til det er viktig.
  • La andre lese over før du leverer. Gjennom uken sendte jeg oppgaven min til mamma og pappa slik at de kunne se over eventuelle skrivefeil. Det er lett å bli blind på egen oppgave etter å ha lest den utallige ganger. Andre kan derfor lettere oppdage slurvefeil. 

 

Oppsummering av første år 

Mitt første år som student har vært fylt med både opp – og nedturer. Det var en stor overgang fra å bo hjemmefra med alle mine nærmeste rundt meg, til å flytte til en ny by uten noen bekjentskaper. Det var overveldende å skulle starte en hverdag når alt var nytt, men det har også vært utrolig gøy. Det har vært stunder jeg har tenkt at å flytte til Lillehammer er det beste valget jeg har tatt for meg selv, og det har vært stunder der det eneste jeg har hatt lyst til har vært å reise hjem.

Men vet du hva? Da har jeg reist hjem, og det er ikke mange dagene jeg har vært hjemme før jeg da har gledet meg til å komme tilbake til Lillehammer.  Personlig synes jeg at det å være student er en berg – og dalbane av følelser. Det er både gøy, slitsomt, lærerikt og tidvis frustrerende. Det er koselige kvelder og det er kvelder jeg føler meg alene. Mange nye vennskap etableres, og det er vennskap man mister på veien. Men uansett hva, så er jeg hver dag som går et skritt nærmere å realisere barndomsdrømmen om å bli barnevernspedagog. Nå er jeg 1/3 barnevernspedagog, og det er jeg stolt av! 

 

Til deg som har søkt  bachelor i barnevern til høsten - du har SÅ mye å glede deg til. Alt fra overnattingsturer og rollespill til karaoketorsdag på Paddys og kvelder med venninner der du ler til du har vondt i magen. Du skal lære enormt mye om deg selv og du skal gjennom mye, men spennende pensum. På veien møter du masse fine folk. Ikke minst skal du studere noe som gir mening! Jeg gleder meg til å treffe dere alle sammen, å skape nye vennskap og begynne et nytt semester på mitt drømmestudium. 

 Husk å ta kontakt dersom jeg kan være til hjelp, og abonner gjerne på Studentbloggen slik at du får nye innlegg rett i e-posten. Lykke til med eksamensperioden for dere som har det. Hold ut, snart er det ferie på alle sammen.

 Klem, Amanda. 

Publisert: .