Language: NOR | ENG

Mine forventninger til praksis

Jeg ser så utrolig mye fram til høsten som kommer. Jeg får forhåpentligvis arrangere en en fadderuke fylt med flere fysiske arrangementer enn i fjor, men jeg skal også ut i praksis. 

Når man starter på siste året på bachelor i barnevern, så starter man med et semester ute i praksis. Jeg er så spent på hva som møter meg og hvor jeg havner.

Mulighetene er utrolig mange, og for hver dag så vokser nervøsiteten min. Jeg skal ut og jobbe med sårbare barn og unge, og har heldigvis fått utrolig gode verktøy hittil i studiet så jeg ikke er hjelpeløs når jeg blir sendt ut. 

Hvor havner jeg i praksis? 

Når vi skal ut i praksis så kan vi geografisk bli plassert litt rundt om i landet.

I hovedsak har høgskolen avtaler med kommuner i Innlandet og Viken, men muligheter andre steder i landet også. Vi kan havne i praksis i hovedsak i barnevernsinstitusjon og barneverntjenesten, men også på krisesenter og andre steder vi enda venter å høre mer om.

På grunn av pandemien gikk vi i kullet mitt glipp av praksis-seminaret med de som nettopp var ferdig i praksis, så det er ikke alle mulighetene vi har fått innblikk i.

For min del var jeg ganske bestemt på at jeg ønsket praksis i barneverntjenesten fram til jeg tok en prat med en av mine forelesere. Først og fremst er det utrolig viktig å forstå at man skal i arbeid med ekstremt sårbare mennesker. Derfor er relasjonskompetanse viktig. Selv om man lærer mye gjennom teori og praktisk læring i utdanningen, betyr det ikke at man automatisk er en mester uten å ha testet kunnskapen sin i praksis.

Det å være i barneverntjenesten handler mye om å kunne være i samtale med foreldre og barn, og samtidig ivareta dem og sette i gang tiltak i samarbeid med dem. Du skal kunne stå i vanskelige situasjoner der barn kan fortelle om både såre og vanskelige hendelser, og du skal kunne stå og forsvare valg av tiltak i andre instanser. 

6EA39097-7A33-4B44-BC21-07C1F00AE999

 

For å bli godt rustet er denne relasjonskompetansen viktig, og derfor anbefalte foreleseren min meg om å være i praksis i en barnevernsinstitusjon.

I en barnevernsinstitusjon vil man i større grad få lært og utviklet seg i relasjonskompetanse da man jobber tettere med barn og ungdom. Du følger de mer opp i hverdagen og lærer dem å bygge opp tillit. Jeg har jo forstått dette, men trodde ikke at jeg ikke var rustet til tjenesten, før min foreleser forklarte i større grad hva som kreves og hvorfor det vil være mer givende å jobbe på institusjon med ungdommen.

Utveksling i spennende land

På grunn av covid-19 ser dessverre mulighetene for utenlandsopphold ganske dårlige ut, men under normale omstendigheter har studentene på barnevern fått lov til å reise på opphold i Palestina eller Danmark.

I Danmark er man i en ungdomsklubb og jobber med barn og ungdom, der miljøterepautisk arbeid er i fokus. I Palestina er man i flyktningleir og jobber med utsatte ungdom.

Jeg søkte meg til Lillehammer uten å egentlig kjenne noen eller byen, men min tidligere sjef hadde møtt studentene som var på utveksling i Palestina og hørt masse fint fra dem om utdanningen. Det gjorde meg veldig overbevist på at dit ville jeg, med mål om å kanskje reise ut på praksis. Selv om det likevel ikke vil være mulig, så angrer jeg ikke på at jeg har valgt å studere barnevern i Lillehammer. 

 

IMG_7677

Praksis betyr utfordringer

Jeg er litt nervøs for hvilke utfordringer jeg vil møte. En viktig ting jeg har lært den siste tiden er hvor sårbar kommunikasjonen kan være.

Det er jo ingen hemmelighet at barnevernet dessverre har lav tillit blant folk, og det tror jeg i hovedsak handler blant annet om at kommunikasjonen er vanskelig. Når man skal balansere en jobb der taushetsplikten er streng, samtidig som man prøver å hjelpe og tilfredsstille, vil man havne i en vanskelig posisjon. Media vil ha svar når ting går dårlig, men heldigvis blir vi godt rustet til å møte disse utfordringene.

Det viktigste er å være bevisst på at en ikke skal bruke fagspråk i møte med barn og familier da det kan skape forvirringer og misforståelser når de må tolke hva noe betyr. Enkelt språk og åpen dialog er viktig.

Publisert: .
Sist endret: .