Language: NOR | ENG

Min veg fra rakkerunge til student på Blæstad

I mange år var jeg helt sikker på at jeg aldri ville ta høyere utdanning, men til slutt gjorde jeg et retningsvalg. I dette innlegget går jeg litt dypere inn og forklarer om min berg- og dalbane fra liten rakkerunge og energibombe, til student. 

 

Mitt navn er Eivind Skari og jeg studerer Bachelor i agronomi på Blæstad, Høgskolen I Innlandet. I mitt f orrige blogginnlegg skrev jeg litt løst om min bakgrunn og hva jeg driver med den dag i dag. De siste 5-10 årene har jeg vært bestemt på at jeg aldri ville komme til å studere igjen, men regler er tydeligvis til for å brytes. 

Aktiv i oppveksten

Jeg er oppvokst på gård og har vært med i våronn og høstonn siden jeg var liten bøtteknott. Jeg var en energisk unge som aldri klarte å sitte stille på stolen, og som hele tiden fant på nye sprell. Jeg var rett og slett en tro kopi av Emil i Lønneberget. Om sommeren kunne du finne meg rundt vannsprederen. På vinteren i ei snøhule. Jeg hadde alltid blåmerker og knærne var aldri uten skrubbsår.

På barneskolen klarte jeg meg helt ok til tross for at jeg aldri klarte å sitte inne i klasserommet altfor lenge. Ukas lekser gjorde jeg ferdig på mandag og matteboka var ferdig utregnet på tre måneder, og norskboka likedan. Da ble det mer tid til å leke ute istedenfor å høre på lærerne som prøvde å lære meg ting jeg kunne. Mot slutten av barneskolen begynte ting og rakne litt. Det ble mindre og mindre fokus på lekser.

Krevende overgang til ungdomsskolen

Da jeg begynte på ungdomskolen ble fagene litt vanskeligere enn de før hadde vært og jeg gadd rett og slett ikke å gjøre lekser jeg ikke forstod noe av. Jeg mista mer og mer trua på meg selv. Ute-aktiviteter blei bytta ut med å spille på Pc’en. Jeg øvde aldri til prøver, men med en dråpe flaks klarte jeg å stå i det meste. Jeg husker godt en heldags prøve i matte hvor jeg rett og slett gikk etter en halvtime fordi jeg hadde bedre ting å finne på. Pc’en stod hjemme og venta på at jeg skulle spille Counter-Strike. Som alltid var jeg heldig og fikk tatt den opp igjen. Tiden gikk og jeg ble mindre og mindre opptatt av skole. Da jeg skulle søke videregående var det en ting som stod i hue på meg; Musikklinja.

Fokus på musikk på videregående

Jeg begynte på musikklinja i håp om at jeg skulle bli musiker en dag. I løpet av 2. klasse begynte det å gå opp for meg at jeg ikke skulle bli noen musiker. Dette krevde beinhard øving på trommer og teori, og dette var rett og slett ikke noe for meg. Jeg hadde nok med League of Legends og Counter-Strike. 3. klasse kom og 3. klasse gikk. Eksamener kom og eksamener gikk. Jeg fikk gode karakterer i musikkfag, og klarte akkurat å stå de andre. Men en viktig ting å bemerke seg; Jeg var alltid på skolen.

Da jeg var ferdig på videregående var jeg lei skole, karakterer, press og mas. Jeg var lei av å bo hjemme. Jeg trengte litt fritt armslag! Dette resulterte i et år på folkehøgskole langt hjemmefra. Her fikk jeg fri fra både lekser, teori, mas og foreldre, og fikk praktisert det jeg ville, altså musikk. Jeg fikk en hel masse nye venner og bekjentskaper gjennom både skolen og korpsvirksomhet. Dette er et år jeg sent vil glemme! Etter dette flyttet jeg hjem igjen, med en tanke om at jeg aldri skulle sette min fot innafor noe som helst form for skole igjen. Jeg fikk jobb på en rehabiliteringsinstitusjon og trivdes med dette.

Veien mot høyere utdanning

Årene gikk og jeg hadde meldt meg inn i både Bygdeungdomslaget og i Senterungdommen, og i februar i år slo det meg en tanke. Noe jeg aldri hadde tenkt på før. Jeg hadde jo bekjentskaper i Bygdeungdomslaget som studerte noe innafor landbruk på en skole som het Blæstad. Så jeg tenkte som så at med min bakgrunn og min interesse var jo dette egentlig midt i blinken for meg. Så jeg søkte på Bachelor i agronomi mest for å se om det var noe mulighet eller ikke.

I mars fikk jeg svar på søknaden. Jeg hadde kommet inn på Bachelor i agronomi! Jeg var litt usikker på hvordan dette ville gå med tanke på min litt manglende interesse for teori. Men det er da i hvert fall ikke noe poeng i å si at ting ikke går før man har prøvd! Og jeg gledet meg. Jeg gleda meg mer og mer til å begynne å studere, noe som er veldig ironisk med tanke på at jeg rundt disse tider i fjor var klar på at jeg aldri skulle sette min fot innafor noen som helst form for skole igjen. 

Nå har jeg gjort unna tre eksamener og fullført et semester på Blæstad, og jeg har en ting å konkludere med; Jeg er ekstremt fornøyd med at jeg begynte her!

Publisert: .