Language: NOR | ENG

Min første muntlige eksamen

Vårt først emne dette semesteret er over, og eksamen er fullført. I dette innlegget forklarer jeg hvordan muntlig eksamen var lagt opp, forteller om mine erfaringer med denne eksamensformen og deler noen tips til deg som skal gjennom det samme. 

Det har i det siste vært en travel tid med enorme mengder pensum og daglige forelesninger over Zoom. I hele høst har vi jobbet frem mot vår første muntlige eksamen på høgskolen. Etter måneder og uker med nerver og stress er vi endelig i mål. Derfor ønsker jeg nå å dele mine erfaringer med deg som skal gjennom samme eksamensform.

Hva har emnet gått ut på?

Emnet jeg nå har vært gjennom heter "Teoretiske perspektiver for barnevernpedagogens virksomhet". Sentrale temaer innenfor emnet har vært utviklingspsykologi, avviksosiologi, sosialpedagogikk og utsatte barn og unge. I tillegg har vi vært innom statistikk, metode og vitenskapsteori. Som nevnt har det vært mye pensum dette emnet, og tidvis har det føles uoverkommelig å skulle komme seg gjennom alt til eksamen. 

Derfor er det viktig å huske at ikke alle detaljer er like viktig.  For eksempel var vi gjennom et kapittel på 50 lange sider om språkutvikling. Da sier det seg selv at mye er irrelevant stoff. Nøkkelen dette emnet har derfor vært å mestre kunsten av å trekke ut det mest sentrale fra hvert kapittel. I tillegg har forelesere stadig poengtert at det ikke er dybdekunnskap vi skal vise frem, men en forståelse over sammenhengen mellom alt vi er gjennom. 

BB2B168B-A861-471A-94B9-8AE4DB1CF27A

Hvordan foregår muntlig eksamen?

Personlig forbinder jeg muntlig eksamen med å skulle holde en presentasjon, for så å bli stilt spørsmål i etterkant. Denne gangen skulle vi ikke forberede noen presentasjon, men kun bli stilt spørsmål basert på hele emnet vi har vært gjennom. Vi kunne derimot velge å starte samtalen selv, men ingen hjelpemidler var tillatt. I løpet av 20 minutter skulle vi gjennom de fire ulike temaene jeg nevnte overfor. Utviklingspsykologi, sosialpedagogikk, avvikssosiologi og utsatte barn og unge. 

Jeg er ikke en person som er redd for å snakke foran andre, men jeg liker å ha kontroll på hva som skal bli snakket om og hvilken retning samtalen skal gå. Tanken på at jeg nå skulle bli stilt spørsmål fra hele emnet var skremmende. Jeg var redd for å få jernteppe og ikke minst redd for å bli stilt et spørsmål jeg var helt blank på. Derfor valgte jeg å utnytte meg av muligheten til å starte samtalen selv.

45C459D0-1E24-4D39-A7D9-2FADD79762BB

Ha en plan for samtalen

I forkant av eksamen brukte jeg mye tid på å legge en plan for hvordan jeg ønsket at samtalen skulle gå. Dette bidro til at jeg fikk en god start ved å snakke om noe jeg var trygg på, som igjen førte til at nervene sank i det jeg begynte å snakke.

Uken før eksamen hadde vi et muntlig arbeidskrav, der de ulike kollokviegruppene fikk utdelt hver sin oppgave. Min gruppe skulle drøfte hvordan rusmisbruk og psykisk sykdom kan påvirke foreldreskapet og hvilke konsekvenser dette kan få for barn som vokser opp under slike forhold. Dermed var rusmisbruk og psykisk sykdom noe jeg følte meg trygg på, og jeg valgte å starte eksamen med å snakke om nettopp dette. Da fikk jeg trukket inn store deler av de fire temaene vi skulle gjennom, før jeg ble stoppet opp underveis når sensor ønsket å grave litt dypere. Det var ikke mer enn 2-3 spørsmål jeg ble stilt før 20 minutter plutselig hadde gått. Så det å ha en god plan i forkant av eksamen er et godt tips. 

Gode forberedelser

Min kollokviegruppe har i hele høst jobbet med å lage et sammendrag av hele pensum. Dette har vært et tidkrevende prosjekt, men det resulterte i at jeg slapp å sitte med 18 ulike bøker under forberedelsene. Dette fant jeg nyttig da vi skulle gjennomføre muntlig arbeidskrav, men i forkant av eksamen ble det for mye å skulle lære alt i sammendraget. 

Jeg valgte derfor å ta utgangspunkt i PowerPoint-presentasjonene som er blitt lagt ut i forbindelse med forelesningene. Ved å fokusere på disse, kan man føle seg trygg på at man fokuserer på de viktigste temaene. Gjennom emnet har vi også fått ulike hjelpespørsmål. Disse jobbet jeg meg også gjennom, i tillegg til å lage tankekart. Veggene mine de siste ukene har vært fylt med notater og tankekart, noe jeg har funnet effektivt. 

DB484F2A-FFFE-467D-8936-818E437D46D6

Viktigheten av en god kollokviegruppe

Ettersom det har vært lite fysisk oppmøte på studiestedet grunnet covid-19 har en god kollokviegruppe vært viktige enn noen gang. Både for å unngå for mye alenetid, men også for å ha noen å diskutere pensum med. Spesielt foran en slik eksamen vi nå hadde, har det å diskutere pensum vært enormt viktig. Det hjelper ikke å sitte for seg selv å pugge pensum hvis du ikke greier å snakke og reflektere rundt det.

Dermed har det de siste månedene gått mange timer til kollokviearbeid. Både i forkant av eksamen og før det muntlige arbeidskravet uken før. Vi har jobbet intenst, ledd masse, vært irriterte på hverandre, grått og følt alle følelser det er mulig å føle. Men viktigst av alt, har vi heiet hverandre frem til målstreken. Til tross for at vi noen ganger har gått hverandre på tottene, ville jeg aldri vært foruten en kollokviegruppe denne høsten. 

Fra et emne til et annet

Selv om det har vært mye stress og mye å lese på dette emnet, synes jeg dette har vært det mest spennende og lærerriket emnet hittil på studiet. Forelesningene har vært interessante, selv på Zoom, og mye av stoffet har vært gøy å lese om til tross for mengden.  

I dag begynte vi på et nytt emne, som handler om beslutningsprosesser og tiltaksarbeid i barnevernet. Det blir ikke mindre å gjøre fremover, og det vil bli travle uker frem mot jul med store oppgaver. Men når siste gruppeoppgave er levert før jul er jeg allerede halvveis i studieløpet mitt. Det er motiverende og gøy i seg selv. 

Jeg gleder meg til å ta dere videre med på reisen min. Klem, Amanda.  

Publisert: .
Sist endret: .