Language: NOR | ENG

Hvilken type lærer skal jeg bli?

Det finnes mange forskjellige typer lærerutdanninger – barnehagelærer, grunnskolelærer og lektor. Men hva er forskjellen på dem, og hvordan bestemmer man seg for hva man skal velge?

Hvis du har lest mine tidligere innlegg, har du kanskje fått med deg at jeg tar lektorutdanning i språkfag ved studiested Hamar. 

Hva er så hovedforskjellen på en lektor og en grunnskolelærer? En lektor er en lærer som har et hovedfag og et sidefag, i motsetning til grunnskolelærere, som tar opptil fire fag i løpet av utdanningen. På lektorutdanningen i Hamar kan du velge mellom engelsk og norsk som hovedfag, med engelsk, norsk og samfunnsfag som muligheter for andrefag.

Lektorutdanningene legger opp til jobb på 8. til 13.trinn, og undervisningen er tilpasset deretter. Undervisningen i engelsk og norsk tar for seg litteratur og grammatikk på et nivå høyere enn fellesfagene på videregående, mens samfunnsfag baserer seg på underemnene for samfunnsfag VG1 og tar et dypdykk i dem. I løpet av mine tre år her har jeg opplevd undervisningen som svært relevant for arbeidslivet, uten at det føles som om den gjentar pensum fra videregående.

Grunnskolelærerutdanningene er delt opp i gruppene 1-7. klasse og 5-10. klasse. Spennet i aldersgruppene her indikerer at lærerutdanningen har et bredt perspektiv, ettersom de to programmene overlapper. Det samme gjelder for lektorutdanningen, som forbereder studenter på undervisning for 8-13. klasse.

Disse grensene er ikke endelige, og man kan jobbe som lærer også utenfor trinnet utdanningen er rettet mot. I de fleste tilfeller vil en rektor se at du har en lærerutdanning, og gi deg en sjanse om du virker passende for jobben.

Hvilken lærerutdanning bør jeg søke på?

Har du lyst til å bli lærer, men vet ikke hvilken type lærer du ønsker å bli?

Det første du burde tenke over er hvor på skalaen mellom oppdrager og foreleser du vil befinne deg. Yngre barn krever et personlig fokus og tydelige rammer, mens eldre barn er selvgående i høyere grad slik at oppmerksomheten kan rettes mot det faglige innhold heller enn det mellommenneskelige i et klasserom. Personlig ønsket jeg å treffe balansen mellom disse, og følte at å undervise på ungdomsskolen eller videregående ville la meg jobbe med livlig ungdom, men likevel behandle dem som voksne mennesker, i den forstand at fagstoffet kan formidles uten at det må forenkles noe særlig. 

Deretter må du tenke over hvilke fag du skal ha, og stille spørsmål som «hva er jeg god i?» eller «hva er jeg interessert i?». Om du har et spesifikt fag du ønsker å undervise i er kanskje lektorutdanning noe for deg, mens folk som er interessert i den bredere lærerrollen heller enn fagene bør vurdere grunnskolelærerutdanning.

Nylig har grunnskolelærerutdanningene blitt like lange som lektorutdanningene – 5 år. Høres det ut som mye?

Her er et tips – et enkelt årsstudium i pedagogikk sender deg ganske langt opp i søkerbunken om du ønsker deg en lærerjobb. Årsstudiet kan også kombineres med andre studier eller deltidsjobber. I tillegg kan flere av lærerutdanningene ved Høgskolen i Innlandets tas deltid eller samlingsbasert slik at man kan kombinere det med fulltidsjobb. Hør med en av våre studieveiledere for å finne ut hva vi kan tilby deg.

Har du lyst til å lese blogginnlegg fra en grunnskolelærerstudent, burde du sjekke ut blogginnleggene til  Trine Stenberg, som går grunnskolelærerutdanning 5-10. klasse.

Publisert: .