Language: NOR | ENG

Hjelp, hva skal jeg bli?

Fatema var lenge usikker på hva hun skulle studere, og hva hun ville bli. Men etter flere år som student traff hun med Bachelor i barnevern. Men hun ser verdien i samtlige år med høyere utdanning. 

Da jeg gikk på videregående var jeg veldig usikker på hva jeg ville studere. Jeg var veldig oppsøkende, og bestemt på at jeg ikke ville bytte. Jeg ville ikke "kaste vekk" et år som mange prater om, men ting endrer seg fort. 

Ønsket å bli journalist

På videregående var jeg tidlig ganske bestemt på at jeg skulle bli journalist. Jeg likte å skrive, og utforme tekster som kunne handle om hva som helst. En liten periode var jeg skribent for Aftenposten Si;D, debattsiden for ungdom, og på bakgrunn av det ble målet ganske klart. Da jeg begynte på andre året valgte jeg entreprenørskap, rettslære og sosiologi som valgfag. Da endret drømmejobben seg fra å bli journalist til jurist.  Det varte ikke så lenge, så statsvitenskap ble mitt kompromiss med meg selv. Det er en fin kombinasjon knyttet til samfunn der jeg kunne få skrive mye og fortsatt engasjere meg. Spesielt ble det naturlig å skulle tenke på statsvitenskap ettersom alle i vennekretsen min gjorde det, altså alle i politikken som jeg var med hver eneste dag. 

Plutselig kom siste året på videregående, og ting ble mer virkelig. Nå skal jeg velge hva jeg vil bli. Jeg ville ikke studere noe jeg senere ville angre på, for tenk om jeg da kaster vekk et år? Tenk om det ikke gir meg noe glede? Jeg søkte på statsvitenskap og lærerutdanninger rundt om i landet. Når høsten og skolestart nærmet seg pakket jeg sekken og flyttet. Nå skulle jeg studere i en ny by og bli kjent med nye folk. Jeg hadde hørt mye om Stavanger og vært der en gang før. En fin by, og det ville bli spennende med et nytt miljø.

Endret studievalg

Det tok ikke lang tid før jeg innså at statsvitenskap kanskje ikke var helt for meg. Jeg tok noen fag i det, og fag i nordisk i tilfelle jeg ville bli norsklærer. Ingenting av det ga meg glede, og jeg innså at det å fokusere på politikk både i studier og på fritiden ble tungt. Jeg fikk aldri en pause fra det ene, så derfor måtte jeg se på noe annet. Jeg hadde tenkt tanken på entreprenørskap før, eller markedsføring. Etter hvert kom jeg på at jeg synes jo at det mest spennende faget jeg hadde var sosiologi. Det var det faget på videregående som jeg alltid så mest fram til, og derfor endte det opp med at jeg ble i Stavanger og søkte meg inn på Bachelor i sosiologi. Det var veldig spennende, og jeg hadde det gøy med utdanningen. Det var spesielt gøy med bacheloroppgaven, der jeg fikk skrive sammen med en god venn. Etter det så følte jeg meg ikke helt ferdig studert enda og master var ikke noe jeg hadde i sikte. 

Ønsker å jobbe med mennesker

En ting jeg hadde lært om meg selv gjennom de fire første årene med studier var at jeg likte å jobbe med mennesker. Jeg hadde to deltidsjobber der jeg reiste mye rundt og møtte andre i samtaler om ulike temaer. Skrivingen som jeg var så glad i, handlet jo om å kunne diskutere noe med andre mennesker senere. Hvordan hjelpe folk til det bedre gjennom politisk engasjement? Kun at denne gangen ville jeg ikke jobbe direkte med politikk, men med mennesker. Hva passer meg? 

Min vei til Lillehammer

Den ene sjefen min i Stavanger hadde hørt mye om barnevernsutdanningen i Lillehammer og snakket en del med meg om det. Han mente jeg burde sjekke det ut, spesielt med tanke på de spennende utvekslingsmulighetene. Jeg var ikke uenig da jeg undersøkte nærmere  hva jeg kunne ta del i.  Og på bakgrunn av det og andre hendelser endte jeg opp med å studere Bachelor i barnevern. 

Det jeg prøver å si med det hele er at det er ikke å kaste vekk et år hvis man prøver og bytter. Gjennom de tre ulike fagene jeg har prøvd meg på har jeg lært mye om meg selv og om hvordan vi i Norge er og tenker. Det er kunnskap som er gull verdt å ha med senere, uansett hvilken bransje og jobb jeg havner i til slutt. De tre fagene har også gjort at det er mye innen barnevern jeg kanskje ser med et litt annet blikk enn mine klassekamerater.  Det gjør at vi har gode diskusjoner og lærer mye av hverandres.  Aldri tenk at det du begir deg utpå er bortkastet, for det er det ikke. Tenk heller at da har jeg kanskje en mer unik erfaring som gjør min kunnskap mer attraktiv.

Publisert: .
Sist endret: .