Language: NOR | ENG

Fra skygge til solskinn

I neste uke skal jeg holde et foredrag om kraften av frivillighet. I dette innlegget vil jeg gi deg en liten smakebit på foredraget, der jeg deler personlige historier og kommer med eksempler på møter som har gjort sterke inntrykk. 

I februar skrev jeg innlegget "Å gjøre noe for andre gjør noe med deg". Der delte jeg fem gode grunner til å jobbe frivillig. I tillegg fortalte jeg hvordan min erfaring med frivillig arbeid har bidratt positivt til min egen psykiske helse. Det å formidle kraften av frivillighet har blitt en av mine hjertesaker.

Tirsdag 22.september skal jeg forelese om nettopp dette for førsteårsstudentene på barnevern. I den anledning ønsker jeg med dette innlegget å formidle min historie og hva frivilligheten har gjort med meg. I tillegg skal jeg dele historier fra sterke møter jeg har hatt under reisene mine med SOS - Barnebyer. 

Reisen til Tanzania

Som representant fra ungdomsorganisasjonen UngSOS Asker, dro jeg i 2018 på min andre reise med SOS - Barnebyer. Reisen til Tanzania er noe av det som har satt mest spor gjennom mine snart fem år som frivillig for SOS - Barnebyer. Å møte en familie som er avhengig av sønnens inntekt for å overleve gjør inntrykk. Det gjør også inntrykk å bli kjent med en familie der 250 norske kroner var avgjørende for fremtiden.

250 kroner høres lite ut. Det er en sum vi i Norge kanskje kunne spart opp ved å droppe kantinen i en uke, men som for dem var et halvt år med arbeid. Jeg møtte også familier som ikke eide noe, men som allikevel satte mer pris på livet enn meg selv. Familier som hadde mistet alt de hadde jobbet for, men som allikevel aldri ga opp. Alle disse møtene gjør at eget liv blir satt i perspektiv. 

E66481BE-2FAB-4903-BE4B-D7080C26E945

200 barneskoleelever i samme klasserom

Et eksempel til som jeg husker spesielt godt fra Tanzania var besøket med skolen. I Tanzania satt 200 barneskoleelever i et trangt klasserom, med én lærer. Noen klasser måtte også sitte ute på steinene, da klasserommene var under oppussing. Dette var en enorm kontrast til klassen min hjemme, og noe av det som traff meg mest i etterkant av reisen.

Tilbake i Norge og egen skole med en klasse på rundt 20 elever følte jeg umiddelbart på en bølge av takknemlighet. Jeg satt i et lyst og stort klasserom med materialer til alt vi måtte trenge og enda litt til. Bagatellene vi klagde over, som å måtte levere fra seg mobilen i timene, eller regelen om at det ikke var lov å spise lunsj i klasserommet føltes plutselig så betydningsløse. De barna jeg møtte på skolen i Tanzania, og som jeg synes synd på, er egentlig de heldigste jeg møtte. De er heldige som i det hele tatt har fått muligheten til å gå på skole. Det er langt ifra en selvfølge for barna der, og det tror jeg vi i Norge ofte glemmer.

BC5BAEEF-C162-4F43-B0D0-4C2415519C24

Livet satt i perspektiv 

Det er ikke rart at opplevelser som disse gjør noe med deg. I etterkant av reisene har jeg brukt enda flere timer på mitt engasjement for at så mange barn som mulig i alle land skal ha en trygg oppvekst. Med engasjement har også opplevelsen av å bety noe for andre, og følelsen av at jeg kan utgjøre en forskjell samtidig bidratt til en stor endring for meg og min psyke.

Mot slutten av videregående fikk jeg spørsmålet «Amanda, hva skjedde egentlig med deg? Da du begynte i første klasse på videregående var du en skygge av deg selv, som ingen la merke til i gangen. Nå går du ut som en sol i strålende solskinn». Dette spørsmålet oppsummerer hva frivilligheten har gjort med meg.

Fra å føle at jeg var en som ikke fikk til noe, som synes det var skummelt å ta for stor plass og som gikk med følelsen av å aldri bli som "alle andre", begynte jeg etterhvert å stråle gjennom arbeidet. Jeg hadde funnet noe jeg brant for, og noe jeg mestret.

Læreren som så meg

Jeg husker en episode gjennom en periode i livet på videregående som var tøff for meg. En lærer tok meg til side, og så at jeg ikke hadde det så bra. Vi snakket ut om det vonde, og jeg fikk en hjemmelekse. Den gikk ut på at jeg skulle legge vekk de vanlige leksene, og heller bruke ettermiddagen på å gjøre noe som gjorde meg vel. Der og da følte jeg at ingenting gjorde meg godt. Uansett hva jeg prøvde på, synes jeg alt føltes helt håpløst ut. Han prøvde å komme med ideer som å ligge under dyna for å se en film, lese en bok eller gå en tur. Denne hjemmeleksen gjorde jeg, men satt ikke igjen med en følelse av at det hjalp. 

Denne episoden tenker jeg ofte tilbake på. Spesielt da jeg var i Tanzania, og under møtene med barn uten foreldre, og familier uten noe som helst. Jeg tenkte på hvor mye de hadde gjort for å ha den muligheten jeg hadde. Muligheten til å ligge under dynen når dagen er tung. Muligheten til å se en film, og ikke minst – muligheten til å ha en lærer som ser hver enkelt elev og som tilrettelegger når hverdagen er vanskelig å håndtere. Den dag i dag, setter jeg pris på disse tingene. De små gledene, som ikke ble sett på som gleder for noen år siden. Det som i dag assosieres med takknemlighet og noe jeg ikke lenger tar for gitt.

D3F75737-9E05-4BB4-B02F-6C54546F7B3F

Dårlige dager betyr ikke et dårlig liv

Som alle andre har jeg fortsatt dårlige dager. Jeg kan fortsatt ha perioder der hverdagen føles tyngre enn til vanlig. Forskjellen er at jeg ikke lenger føler jeg har et dårlig liv. Jeg har med tiden blitt tryggere på meg selv og ved å vite hvor stor forskjell jeg utgjør for andre, føler jeg meg mer betydningsfull enn før. Arbeidet mitt innenfor frivillighet har bidratt til at jeg føler meg som et nytt menneske, med et liv som gir mening. 

Jeg kan ikke love deg at frivillig arbeid er svaret på alle livets problemer. Jeg kan ikke love deg at ved å jobbe frivillig, vil du aldri ta materialistiske goder for gitt. Men det jeg kan love, er at det kan bidra til å sette livet i perspektiv. Det kan bidra til  et nytt driv, nye vennskap og ikke minst – muligheten til å utgjøre enorm forskjell for veldig mange mennesker. 

Tusen takk for at du tok deg tiden til å lese. Jeg gleder meg til å holde foredrag for førsteårsstudentene om en ukes tid!

Klem, Amanda. 

Publisert: .
Sist endret: .