Language: NOR | ENG

For et år, på godt og vondt

2020 har for meg vært et spesielt år med både oppturer og nedturer som jeg snart kan legge bak meg. Her kan dere lese hva jeg har lært og hvordan jeg vil se tilbake på året. 

Natt til 1. januar 2020 tilbragte jeg med mennesker jeg ikke kjenner. Jeg var med ei jeg hadde hengt litt med, men ellers var det ingen andre bekjente. Det var så utrolig hyggelig. Jeg startet den første uken av 2020 på en ganske fin måte. Januar i år skulle i tillegg bli litt annerledes, for jeg skulle flytte. Jeg var også faddersjef og skulle sette skikkelig i gang med arbeidet med fadderuka. Ting gikk ikke helt som planlagt i januar på grunn av en bilulykke. Og resten av året er nesten litt utydelig for det har gått så fort, men samtidig så utrolig sakte. 

Nedstenging av Norge

For meg har hele perioden med pandemien vært så uklar. Ikke fordi jeg ikke ser alvoret eller ikke forstår reglene, men fordi dagene har enten vært ekstremt lange eller raske.

12. mars i år vil jeg aldri glemme. Da satt vi en god gjeng på studentkontoret på høgskolen. Vi fikk beskjed om at innen klokken 18:00 må vi være ute av bygget, og der startet en kronglete reise. På den tiden bodde jeg i hybel med eget bad og delt kjøkken med fem andre. I samme gang på den andre siden var det et kjøkken for fire, så vi var en god gjeng på en og samme etasje. En etter en forsvant, og som alle andre måtte en lære å takle hverdagen litt alene. Veldig få ble igjen i hyblene sine, og reiste heller hjem til familien.

For min del kunne jeg ikke kjedet meg mer i mars. Jeg hadde eksamener å fokusere på, men det var noe med å miste den menneskelige kontakten. Jeg skjønte raskt at jeg er en alt for sosial person til å være alene, og tror han ene jeg delte kjøkken med ble rimelig lei meg etter hvert. Vi var jo ikke mange igjen, og jeg forsto at jeg var litt for avhengig av andre.

Dette gjelder nok ikke bare meg, men det har vært lett å kjenne på at man er alene om det. Heldigvis har ting blitt bedre etter hvert, og nå bor jeg med tre gode folk der alle er flinke til å ivareta hverandre.

IMG_6389

 

Må mase litt

Så var det fadderuka jeg skulle jobbe med. Om ikke kommunikasjon var vanskelig nok fra før, førte nedstengningen til at den ble mye mer utfordrende. Det å få tak i mennesker var ikke like enkelt, og det å få svar på noe som krever et ja eller nei var nærmest umulig. Jeg er av typen som hater å mase, men dette året har lært meg at hvis man ønsker noe gjort, så må man mase. Og gjøre ganske mye selv. Før kunne jeg bruke god tid på å tørre og ringe for å mase, eller for å ringe ukjente. Det kunne jeg bare glemme i vår.

Jeg har i løpet av 2020 lært å skryte litt mer av meg selv. Selv om jeg maste en del, så var det ikke alltid jeg fikk hjelp eller svar. Med fadderuka måtte jeg gjøre mye selv i starten, og det å skryte oftere av eget arbeid er viktig. Det tror jeg hjalp meg gjennom den ugne følelsen man satt mye med under korona, da alt virket håpløst. Det å kunne skryte litt av seg selv for hva man har fått til er viktig også for egen motivasjon. For eksempel har jeg gått rundt og snakket i en uke om at jeg endelig har vært flink til å rydde rommet.

Psykisk helse og hverdagen

En ting som også skal sies er at psyken min dette året fått seg en skikkelig trøkk. Pandemien førte til at jeg, som mange andre, var mye alene, isolert og lei. Og bilulykken som i tillegg førte til posttraumatisk stresslidelse.

For meg har det vært viktig å være åpen, for alle må huske at de er ikke alene med å ha det dårlig. Om det så er en dårlig dag, dårlig måned, dårlig år. Vi er alle forskjellige, og 2020 har gjort meg til et mer åpent menneske. Et menneske som i større grad er opptatt av å se de rundt seg, og sørge for at de har det bra. 

For dette har vært et spesielt år, på godt og vondt. Mange ser negativt på hele 2020, men tenk så mye vi har lært. Om hverandre, oss selv og hvordan verdenssamfunnet fungerer. Vi startet i panikk med hamstring, og gikk rett over til å være medmennesker som stilte opp der andre hadde behov. Noen har fått kjærester og barn. Andre har fullført grad eller kjøpt seg hus. 2020 er et kjipt år, men noen høydepunkter har det vært.

IMG_5687

Mine var at jeg klarte å fullføre eksamen og arrangerte en fadderuke med null smittetilfeller i etterkant!

Det er viktig å finne noe man kan være stolt over, og ikke se på det hele som en mørk og trist regnfull dag.

Sender gode klemmer og ønsker deg en god førjulstid!

Publisert: .