Language: NOR | ENG

Et tilbakeblikk på studenttilværelsen

Nå er jeg straks ferdig med fire års utdannelse hos Høgskolen i Innlandet. Her vil jeg se litt tilbake på spesielt gode minner og opplevelser.

Det vil bli utrolig rart å flytte fra Hamar i sommer. Dette har vært hjemmet mitt de siste fire årene, en by hvor jeg har møtt så mange fantastiske mennesker og opplevd så ufattelig mye som jeg kommer til å savne stort.

Jeg tror en av de viktigste grunnene til at jeg har stått på slik som jeg har gjort og som har bidratt til å holde motivasjonen min oppe, er de menneskene jeg har møtt som har satt dype spor. Jeg tror virkelig ikke at jeg hadde kommet meg så langt som jeg har gjort uten dem, og jeg har ikke angret et sekund på valget jeg tok når jeg søkte studieplass hos Høgskolen i Innlandet.

 

Fikk venner via fritidsinteresser og fadderuka 

Når jeg først kom til Hamar var det ikke bare meg selv som var med på lasset. Jeg hadde med meg hesten min også. Og med hesten kommer mye ansvar, og det første jeg måtte gjøre var å finne stallplass. Jeg endte opp på Furnes etter at jeg kom i kontakt med ei som også gikk på høgskolen og hadde hesten sin der. Lite visste jeg at dette mennesket kom til å bli en av mine nærmeste venner som jeg ikke kunne tenke meg å være foruten. Jeg var ikke lenger alene om å være i stallen, jeg hadde alltid noen å tilbringe dagene sammen med. Ikke nok med at vi hadde hest som felles interesse, men hun gikk også den samme studieretningen som meg, så vi hadde med en gang mye til felles gjennom høgskolen! 

Fadderuka var den virkelige smakebiten av hva jeg hadde i vente disse årene. Her møtte jeg mine fremtidige medstudenter, fikk orientering og ble vist rundt omkring i byen. Fadderuka var noe som virkelig satte meg i gir, men det gav meg også opplevelser i mangfold. Mange av de som jeg møtte under fadderuka er de vennene som jeg fortsatt henger med i dag, og som det kommer til å bli surt å reise fra.  

Noe jeg synes var utrolig stas var når en av de som er ansatt hos Pixar kom innom høgskolen for å holde foredrag for studentene. Etter dette fikk de som ville muligheten til å vise noen av verkene sine for han slik han kunne gi tilbakemelding på arbeidet. Selvfølgelig kunne jeg ikke si nei til dette, og presenterte verkene mine for han. Jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger som virkelig slo positivt inn på motivasjonen min. Tenk - noen i Pixar har sett verkene mine og synes de var kule!

 

I tillegg var jo også Global Game Jam noe som ble introdusert til meg. Dette er et arrangement som skjer hvert år, der studenter kan gå sammen i grupper og lage spill i løpet av 48 timer. Dette måtte jeg selvsagt bli med på, og også her ble jeg kjent med nye ansikter, og ikke minst fikk jeg oppleve å arbeide under et heftig tidspress. 

Ble interessert i nye fagområder

Mens jeg studerte i Hamar kom også interessen min for VR og AR. Jeg sparte penger og endte opp med å kjøpe mitt eget VR-utstyr som jeg kunne bruke hjemme! Ikke lenge etter, ble det arrangert “VR and drinks” i Midtbyen Park, noe jeg bare måtte være med på. Der fikk jeg prate litt med flere som hadde interesse for VR, og i tillegg ble det holdt en Beatsaber-konkurranse.

Beatsaber har vært det spillet jeg har hatt mest entusiasme for innen VR, og det passet meg midt i blinken. Konkurranse ble det, og jeg endte med en tredjeplass.

 

Jeg er også veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å bli studentambassadør. Det har vært en fantastisk mulighet for meg som person å vokse på. Ikke bare å skrive blogginnlegg, men å jobbe med en fantastisk gruppe mennesker. Og ikke minst å reise sammen med disse menneskene til utdanningsmessene hvor vi har snakket varmt om hvordan vi har hatt det og hvordan vi trives der vi er. For trives - det gjør vi.  

Vil savne menneskene aller mest

Men det jeg vil savne aller mest er definitivt folkene jeg har møtt og blitt kjent med. Menneskene er de som har gjort min opplevelse av Hamar så fantastisk. Vennskapene, støtten, de sene kveldene med uendelig skravling og latter. Jeg begynner å tro at “en god latter forlenger livet”, for disse menneskene har virkelig fått meg til å leve. Og jeg kunne ikke vært mer takknemlig. Tusen takk for alle de gode minnene.

Publisert: .
Sist endret: .