Language: NOR | ENG

Et bra og rart studieår

Da jeg flyttet til Lillehammer i fjor for å starte på barnevern var jeg usikker på hva jeg hadde i vente. Hadde jeg valgt riktig utdanning? Riktig studiested? Hva kunne jeg forvente å sitte igjen med av lærdom etter et år? Jeg har uten tvil utviklet meg som menneske.

Det jeg først og fremst har lært er hvor ulike vi som mennesker faktisk er. Det er nok enkelt å forstå det i hverdagen i møte med andre, men på bachelor i barnevern så går du virkelig i dybden på det og ser det i et helt annet perspektiv. Disse ulikhetene trenger ikke nødvendigvis kun å handle om interesser eller hobbyer, men også om de sosiale arenaene vi vokser opp i.

Det ikke mange vet er at på tross av at vi får finansiert vår utdannelse gjennom Statens lånekasse for utdanning, noe som skal åpne tilgangen til høyere utdanning for alle, så betyr det ikke at alle starter med studier. Det kan skyldes fattigdom, foreldre med lav utdanning og så videre. Den oppveksten vi får kan være avgjørende for hvilken vei vi tar i livet. Det trenger ikke nødvendigvis å bety at et barn kommer fra et hjem med dårlig oppvekst, for det kan like mye handle om vennekrets eller dårlig relasjon til en lærer. 

For det å oppleve mestring i hverdagen er viktig, og noe som er ganske sentralt i vår utdanning. Vi snakker mye om mestring i skolen og hvor viktig en god relasjon til læreren kan være. Har du en dårlig relasjon til din lærer, så kan terskelen for å mislike skolen bli lav. Vi har nok alle hatt våre dårlige øyeblikk på skolen gjennom oppveksten, men så handler det om hvordan skolen håndterer disse øyeblikkene. Videre handler ikke mestring heller kun om å gjøre det bra på skolen, men også om man klarer å hjelpe et barn med å finne en aktivitet de får til. En aktivitet der de føler «Dette, det får jeg til!». Det kan være alt fra å spille piano, kaste en ball eller lære seg et dansetrinn eller to. Får ikke du også en lykkefølelse når du klarer å gjennomføre noe? 

Rollespill som læringsmetode

Det jeg synes har vært mest spennende med å studere barnevern så langt er hvordan våre intimgrenser som studenter blir testet. Det høres kanskje litt fælt ut, men for min del har det vært utrolig gøy. Vi har hatt rollespill med situasjoner vi kan møte på som framtidige barnevernspedagoger. Gjennom disse rollespillene får vi veiledning og råd i hvordan en situasjon kan bli håndtert og du lærer utrolig mye om deg selv som person. Vi har diskutert ulike scenarioer, der vi som klasse legger hodene våres sammen og veileder hverandre til noe felles.

Det finnes nok aldri et riktig svar på hvordan en situasjon skal håndteres, og i klassen kan man i fellesskap komme fram til kanskje 100 ulike perspektiver i hvordan man skal løse en konflikt. I starten av utdanningen vil det å bli kjent med de du skal gå i klasse med være viktig, og da er rollespill en sentral metode.

99294714_864233974074377_2876239134551179264_n

Balanse mellom praksis og teori

Selv om vi kanskje ikke har mye ekstern praksis i utdanningen før i 5. semester (siste året av utdanningen), så er studieløpet godt blandet med teori og praksis. Rollespill er som nevnt en praktisk metode som blir brukt, også har vi aktivitetsfag som var sentralt første halvår av utdanningen. Der ble vi delt inn i fire grupper som skulle lage kurs for en av de andre gruppene. Min gruppe skulle ha kurs i musikk, dans og drama. Målet for kurset var å vise til aktiviteter som er enkle og som kan gi et barn følelsen av mestring. Aktivitetsfag er både gøy og tøft, da du skal lære vekk til dine klassekamerater og gå ut av komfortsonen, samtidig som du gjør noe gøy. Min gruppe skulle bli lært opp i friluftsliv og reiste på en hyttetur sammen med en annen gruppe. Ikke bare lærer du noe nytt da, men det er en utrolig fin måte å være sosial med klassen på.

 

 

Medmenneskelighet fra omgivelsene

Jeg tror det viktigste jeg har lært dette året, som kanskje ikke har helt sammenheng med utdanningen, er hvordan folk stiller opp i en krise.

Jeg startet 2020 med en alvorlig bilulykke som har preget livet mitt sterkt de siste månedene. Jeg hadde nok ikke kommet meg godt igjennom uten mine flinke forelesere, klassekamerater, høgskolen og gode venner som har stilt opp. På studiet så er de ganske strenge med fravær og frister når det kommer til arbeidskrav, men jeg fikk god hjelp og oppfølging for å klare meg slik at jeg kom meg gjennom første året. Foreleserne har tatt seg god tid til samtaler og gitt meg gode råd på veien for at jeg skulle bli bedre etter ulykken. Klassekameratene har vært flinke til å passe på og samtidig gi meg pusterom når det har vært nødvendig. Høgskolen har stilt opp og utvist en enorm forståelse, og hjulpet meg hvis nødvendig. 

Året 2020 har vært rart hittil og ganske så kronglete for mange. 2020 har også fått meg til å være evig takknemlig for valg av studieby og utdanning etter all lærdom jeg har fått og på hvilken måte mennesker har stilt opp for meg. Jeg tror ikke noen andre hadde stilt opp like sterkt som det høgskolen har gjort og gitt meg den gode opplevelsen jeg sitter igjen med etter et år på barnevern på Lillehammer.

Skjermbilde 2020-05-22 kl. 06.13.21

Jeg kom til byen som en litt usikker og ensom sjel, og selv om jeg startet 2020 med et smell (hehe), så avslutter jeg skoleåret med en god følelse når det kommer til både valg av studieby, men uten tvil også utdanning. Den ble ikke uten grunn kåret av studentene til Norges beste barnevernsutdanning for noen få år tilbake, og jeg gleder meg masse til de neste årene og hva de har å by på.

Publisert: .