Language: NOR | ENG

Du er ikke alene

Denne uken kom tallene fra tilleggsundersøkelsen til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. Det gjør så vondt å se at halvparten av landets studenter sliter med ensomhet. Det svir i mitt studentpolitiske hjerte.

Denne pandemien har gjort mange vondt, og vi begynner endelig å se lys i enden av tunnelen. Veien er fortsatt litt lang, men vi nærmer oss. Vi ser lyst mot høsten med mer fysisk undervisning, fysisk kontakt og forhåpentligvis en mer normal fadderuke. På veien dit må vi huske å se hverandre, og spørre oppriktig «går det bra med deg?»

Du er ikke alene

Det du først og fremst må huske på er at du ikke er alene under denne pandemien. Ikke alene om å føle på tomhet, tyngde og lav motivasjon i hverdagen. Jeg synes tidvis det er helt forferdelig å sitte på Zoom. Det gir meg veldig lite.

Jeg har vært åpen om dette med kollokviegruppen min i forbindelse med gruppearbeidet, og det har ført mye godt med seg. Vi bruker litt tid på å fortelle hvordan vi har det, og gir rom til hverandre for å være slitne og lei. I begynnelsen var det rart å skulle "klage", men det vi etter hvert innså var at vi er sammen om dette. Ingen av oss er alene om å ha det kjipt og tungt. 

Jeg tror det er veldig lett å glemme at man ikke er alene. Det er lett å bagatellisere egne opplevelser, fordi det virker som om andre har det verre. At en opplever at man ikke kan klage, fordi det føles dumt. Slik skal det ikke være.

Jeg tok en prat med en venninne i kveld, som opplevde det slik en periode med meg tidlig i fjor. «Jeg følte jeg ikke kunne klage fordi du var i bilulykke, men jeg skjønte senere at det var feil». For min opplevelse av noe, skal ikke sette preg på hvordan du opplever noe. Om det så er at eksamen er vanskelig, det ble slutt med kjæresten eller at pandemien rett og slett er dritt. Vi er alle sammen om dette, og bør gi hverandre rom til å klage, lytte og trøste.

81276079_10162620168035403_3474701518253326336_n

Snakk med noen

Tenk at 54 prosent av landets studenter føler seg alene. Det kan være halvparten av klassen, vennegjengen eller kollektivet.

Snakk med noen, snakk mer sammen. Et hei kan gjøre mye med dagen til noen, til og med et smil. En enkel melding på Facebook eller en snap. Det skal ikke mye til. Er det ikke en venn du vil prate med, så har du samtaleterapeutene eller studentprestene. Utnytt menneskene rundt deg, for din opplevelse er unik. Ikke sammenlign det med andre, ikke lag en måleenhet av kjipe dager. 

Det kan av og til virke skummelt å nå ut til andre, spesielt de man ikke har pratet med på lenge.

For en stund siden mottok jeg en melding fra en gammel venn jeg ikke har snakket med på fem år. Han spurte om å ta en kaffe, noe jeg ser fram til at vi kan gjøre når ting åpner seg mer. Det var veldig rar, men også godt. Han satte virkelig et eksempel til etterfølge, for det bør ikke være skummelt å sende melding til noen selv om det er fem år siden sist man hadde kontakt.

Engasjer deg

Mitt beste tips ellers er å engasjere seg i en studentorganisasjon. For selv om det ikke er mange fysiske arrangementer, så har noen noe du kan delta i.

I helga satt jeg i landsmøte til Norsk Studentorganisasjon på Zoom. Det høres veldig kjipt ut, men det sosiale samholdet på kvelden etter møte var helt fantastisk. Man kunne snakke stort og smått, dele gleder og frustrasjoner og bygge hverandre opp. Det er en utrolig bra arena der jeg møtte mange ulike mennesker, og følte ekstra sterkt på at jeg ikke var alene. Husk også at SINN har SVENN, der du kan koble deg opp med en annen person du kan bli kjent med. Det finnes mange kule muligheter der ute, prøv og grip sjansen. Jeg vet det kan være skummelt, men husk igjen; Du er heldigvis ikke alene.

En klem

Jeg sender deg som leser dette en god, digital klem. Hvor enn du er, og uansett hvordan du har det i dag. Kjempebra, helt ok eller kjipt. Husk å skryte godt av deg selv på de dagene som er ekstra gode, og ha det med deg i de kjipe dagene. Jeg kan dele med deg som leser, at i dag startet jeg dagen bra med glattkjøring, også ble den litt kjip fordi trinnvurderingen ikke gikk veldig bra. Jeg fikk til slutt et godt kick med å trene for første gang på 2(!!!) år. Så får vi se om jeg noen gang setter foten igjen på treningssenteret, eller om det går to nye år. Også er det denne kjøringen da.. 

IMG_4799

 

Publisert: .