Regjeringen har invitert til fest, men ingen studenter dukket opp!

Regjeringen har invitert til fest, men ingen studenter dukket opp!

Foto: NRK

Denne uken var vi i studio hos NRK og NRK Radio for å snakke om pengene som er kommet fra regjeringen til flere velferdstilbud og psykososiale læringstiltak. Studentledere ser litt lys i tunnelen, men de har ikke invitert til fest enda. For hva betyr egentlig disse pengene? Bak disse midlene og tiltakene ligger det en mørk historie og en hard innsats fra studenter landet rundt. StInn håper regjeringen herved setter en presedens om at studenters trivsel, helse og økonomi skal prioriteres på lang sikt - uavhengig av krisen. 

MicrosoftTeams-image_2 (1)

Vi har seiret, men hvorfor ikke feiret? 

Nå tikker det inn millioner til samtlige utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader i landet. Et tiltak fra regjeringen som skal gjøre studiehverdagen lettere for studentene. Midlene skal gå til landets universiteter, fagskoler og høgskoler for å ansette studenter til å følge opp andre studenter faglig og sosialt i undervisningssammenheng. Samtidig får studentsamskipnadene millioner for å lønne studenter til å drive med sosiale lavterskeltilbud. Midlene til velferdstilbudene skal fremme mer trivsel og helse, og forebygge psykiske symptomplager i studentmassen. 

Som et lite plaster på såret 

For studentdemokratiene landet rundt skulle dette vært en stor seier, noe som er blitt jobbet så hardt for, som har ført til søvnløse netter blant landets studentpolitikere, som fortviler over nedslående tall om studenters helse og trivsel, og grubler over tiltak og løsninger for studentene. Så hvorfor feirer vi ikke?  

Krisen har kommet brått på alle, men samtlige studentpolitikere ble lite overrasket over de mørke konsekvensene det medførte for studenter. Dette skyldes en sårbar studenttilværelse fra før. Studenter har blitt systematisk nedprioritert sammenlignet med andre samfunnsgrupper, og slitt mer under krisen enn andre. I flere år har studentdemokratiene løftet fram de dystre tallene fra Shot-undersøkelsen, som viser til studenters dårlige livskvalitet og sosioøkonomiske status, samt alvorlige helsemessige utfordringer. Det føles som om studentpolitikere har kjempet i evigheter for å sette fokus på studenters helse, trivsel og økonomi. I mange år har de prøvd å gjøre regjeringen, vertskommunene og institusjonene mer ansvarlige for studenters levekår. Det skulle likevel en pandemi til før stemmene ble hørt, og gjennomslaget kom. Pandemien har ført til at utfordringene studentene står i ikke lenger kan ignoreres. Når tiltakene endelig kommer føles de mer som et lite plaster på såret. Hvorfor skal studentdemokratiene feire noe som burde vært en selvfølge?  

Arbeidet bak kulissene som har ført til nasjonalt og lokalt gjennomslag 

Bak tiltakene ligger det et systematisk arbeid fra samtlige studentdemokratier. Allerede før regjeringen kom med sine forslag har StInn sørget for å stå sammen med de andre studentdemokratiene nasjonalt, og samtidig sørget for gjennomslag lokalt. Høsten 2020 var StInn i flere møter med NSO, statsråd og UHR-Sektoren for å belyse og forhandle tiltak som skulle sørge for bedre helse og trivsel i studentmassen. Lenge har man vært av den oppfatningen at studentsamskipnader alene skal stå til ansvar for studenters helse og velferd, og at kommunen skal sikre bedre helsetilbud i kommunen. Problemene ble større, men midlene mindre, samtidig som man i liten grad tenkte forebyggende. 

Et mer forebyggende fokus på helse og trivsel 

Vi kan ikke spå fremtiden, men god kartlegging, forskning og ikke minst studentinvolvering har hjulpet oss til å kunne forstå og forutse konsekvenser av ikke-eksisterende tilbud. For StInn har det vært viktig med et forebyggende fokus, og at man i større grad ansvarliggjør institusjonene for at studenter trives under studietiden. Læringsmiljøet skal i større grad tilrettelegge for psykososial trivsel, og slik forebygge utenforskap, ensomhet og psykiske symptomplager blant studenter. 

I tillegg til levekårsundersøkelsen har StInn gjort egne undersøkelser for å kartlegge studenters utfordringer knyttet til psykososial trivsel i undervisningssammenheng, og forslått tiltak basert på disse resultatene. Allerede før regjeringen har satt av midler, har StInn fått gjennomslag i Høgskolen for å ansette flere studentassistenter, som ikke bare skal avlaste emneansvarlige, men bidra til sosial og faglig oppfølging av studenter. Undersøkelsene og erfaringene fra de allerede etablerte tilbudene har StInn løftet for myndighetene og UHR-sektoren, slik at man kunne sikre midler til tiltak man vet fungerer. Er det en ting studentdemokratiene har lært, så er det at godt tverrfaglig samarbeid sikrer tiltak som treffer studentene bedre. StInn er derfor opptatt av at tiltakene fra institusjonene og studentsamskipnader fortsetter å utvikles i samarbeidet med studentdemokratiene, slik at vi kan fortsette med å sikre bedre tilbud og mer trivsel i studentmassen framover. 

Kurere studenters dårlige levekår 

Vi skal anerkjenne utfordringene og kompleksiteten av å finne og iverksette tiltak som skal fange opp så mange, og StInn er glad for at midlene treffer bredere og fanger opp flere studenter. Samtidig må vi ikke glemme historien og innsatsen bak at disse lenge etterlengte tiltakene kom på plass. Disse skyldes studenters vanskelige levekår, og at studentdemokratiene har stått opp for studentmassen i lang tid.  

Sammen har vi vist hvor skoen trykker, pekt på hvor det må iverksettes tiltak, og settes av midler. Det er viktig at man med tiltakene og midlene som kommer, setter en presedens om at studenter trenger flere og bedre støtteordninger på lang sikt. For vi må gjøre mer enn å bare behandle symptomene, vi må utrydde studenttilværelses-sykdommen, og sørge for kuren mot dårlig livskvalitet i studentmassen!  

 

Se sendingen på NRK distriktsnyhetene her

Se sendingen på NRK Innlandet Radio her