Påskekrim: Del 4

Påskekrim: Del 4

Det er parlamentsmøte.

Vi befinner oss på Elverum, som ser ut til å bli et sentralt sted i handlingen vår. Delegater fra alle studiestedene er samlet. Shoutout til Blæstad for godt oppmøte! Sammen med dem er Alexander, Torje, Bård, Thomas og Erling. Spenningen er spent mens rommet sakte fylles. Hendelsen fra gårsdagen er bortforklart. Nå ligger det 32 penner rundt i rommet, en på hvert bord. 

Bård står i hjørnet med Alexander. Sekken hans er tung. I den ligger det nemlig 32 penner. 32 StInn-penner han hadde fått beskjed om å ta med fra hovedlageret. Penner han skulle ha lagt på bordene, der pennene Torje hadde i sin sekk nå ligger. Det kan være en misforståelse, selvfølgelig kan det det. Eller kluss i beskjeder, men han har stått for pennene til hvert møte det siste året. Han feier tanken vekk. Torje har snart sittet ferdig sin periode som leder, kanskje han føler for å gjøre en siste innsats. Dette er sikkert en takk, for alt arbeidet Bård gjør i stillhet. Men lederen deres pleier ikke å lyve…

Møtet går sin gang, knirkefritt og langtrukket. Plutselig står valget av kommunikasjonsansvarlig for tur. Ingen kandidater har meldt seg, men i siste liten høres et sukk fra bakerste rad, stolben skraper mot gulvet i det noen reiser seg. Hun går mot podiet med tunge skritt, som om hun bærer noe tungt. Og det er med tilsynelatende ekstrem mangel på livsglede, interesse og engasjement at Ane stiller seg ved talerstolen for sin valgkamp. Hun trekker pusten og alle tror hun skal begynne å snakke, men det kommer bare atter et sukk. Som eneste kandidat er dette deres nye kommunikasjonsansvarlig. 

Etter møtet finner vi våre helter i kantina der de fyller på med litt velfortjent pizza. Til Erlings store overraskelse har Alexander luftet saken om pennen til gruppen. Det er mulig at han gjør det av bekymring, men det er også en ypperlig taktikk for å få mistanken vekk fra seg selv. Ane slentrer bort til gjengen, hun har en stor pizzabit i munnen og har rappet med seg en hel flaske pepsi max. Det virker ikke som om hun har et problem med å ta ting som ikke er ment for henne. 

Torje klistrer på et smil og gratulerer sin nye kollega. De prater litt og Ane virker grei nok, men det er noe rart ved henne. Thomas og Bård deler et megetsigende blikk i det Torje bryter inn å spør om hun har hørt noe om pennene. Ane skjønner først ikke. Mener han de rosa hun alltid deler ut på stand? Hun forteller at hun passer på å dele ut så mange hun kan. Hun har tatt de med til restauranten hun jobber, og har en hel haug hjemme. Når hun står på stand sier hun at folk kan ta så mange de vil, det er til og med de pennene som brukes på torsdags-quizen i Elverum. 

Gjengen vår ser på hverandre, det virker som mysteriet som har sådd mistillit mellom dem de siste ukene endelig er løst. Ane ser forvirret på dem, hun har tydeligvis ikke skjønt hva det er hun har plaget de nye kollegene sine med den siste tiden. Erling ler litt og forklarer situasjonen. De får la det gå for denne gang, hun slipper unna med en streng advarsel og beskjed om å returnere de pennene hun kan finne.

 

Vi hopper nå litt frem i tid. Korona-krisen har begynt og skolen er i ferd med å stenges. Ane har samlet inn nesten alle pennene hun har strødd rundt seg det siste året, og sender en melding til resten av gjengen om at hun akkurat rakk å låse de trygt inne på StInn kontoret, der de hører hjemme. Alle puster lettet ut, men meldingen er ekstra pirrende for en i gruppa. En som kanskje ikke er alt det han later til å være. En som sitter med 150 000 StInn penner i kjelleren.

 

Følg med i morgen for siste og avsluttende del av mysteriet vårt!