Mer autonomi under utdanning gjennom økt fleksibilitet, arbeidslivsrelevans og prosjektutvikling

Mer autonomi under utdanning gjennom økt fleksibilitet, arbeidslivsrelevans og prosjektutvikling

Foto: Gesine Fischer

Sammen med HINN og de ulike utdanningsintuisjonene i Innlandet har jeg i dag vært i møte med Kunnskapsdepartementet (KD) og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Vi har gitt innspill til strategi for desentralisert og fleksible fagskole- og høyreutdanninger. 

Ved Høgskolen i Innlandet er vi så heldige at vi har profesjonsutdanninger, tungt akademiske studier, men også en land- og jordbruksskole. - Og i dag har vi studenter og ansatte som forsker på blant annet bærekraftig landbruk, og psykisk helse blant bønder. Dette er bare to av potensielt mange flere eksempler som inspirerer til tverrfaglige samarbeidsprosjekter, som bidrar til mer forskning, og forbereder både studenter og utdanninger på arbeidslivet, og utfordringene Norge vil møte i framtiden. 

Våre studenter ønsker seg mer autonomi og fleksibilitet under utdanning. Økt autonomi under studiet bidra til mer kunnskaps- og arbeidslivsrelevans, og er viktig tidlig i utdanningen. Innlandets studenter dekker et stort geografisk område, men Høgskolen i Innlandets akademiske mangfold vokser ut over dette! Det er svært mange ulike faglige og akademiske tilbud med mange ulike behov, men selv om disse utdanningstilbudene er svært forskjellige, så fortjener dem et likeverdig tilbud. Likeverdig betyr ikke likt- men at uavhengig av hvor du studerer og hvor mange studiepoeng du tar, så skal du sitte igjen med mer kunnskap, og en større ressurs for samfunnet i ettertid! 

For at dette skal bli mulig behøver institusjonene at KD tilrettelegger for at alle studenter blir forberedt på arbeidslivet, og får relevant arbeidserfaring tidlig i graden, uavhengig av deres akademiske eller faglig bakgrunn. Det er viktig å anse studenter som den ressursen de er, tidlig i utdanningen. Studenter må uavhengig av sin fagligbakgrunn og ansiennitet kobles tidlig på både nærings- og arbeidslivet, og omvendt. Voksene og unge som står utenfor og i arbeidslivet, skal lettere kunne ta studiepoeng, og tilegne seg relevant kunnskap som bidrar til livlanglæring. 

Arbeidslivet behøver mer tverrfaglig kunnskap. Derfor må vi utnytte det faglige og akademiske mangfoldet vi har. Dette kan gjøres ved å gi studenter og institusjonene mer autonomi til å kunne skreddersy sin egne grader, og gjøre mobilitet på tvers av fag og studier mulig. Det er viktig at KD i større grad tilrettelegger for at studenter kan velge fag etter interesse og relevans, også under profesjonsutdanninger. Samtidig som institusjonene kan tilrettelegge for samarbeidsprosjekter i form av for eksempel arbeidskrav. Må man også i større grad se på praksis som noe annet enn før. Den må oppdateres, og den må gi mer autonomi.  Det er mange utdanninger og fag man i utgangspunktet tenker ikke har noe til felles med hverandre, likevel har vi mange studenter med innovative ideer for ethvert fagfelt, og som kan bidra til viktige forskningsprosjekter på tvers av utdanninger. Ved å koble på næringslivet og potensielle arbeidsgivere på dette samarbeidet, vil man også minske det gapet mellom arbeidslivet og utdanninger.  

Tverrfaglige samarbeidsprosjekter vil bidra til økt kunnskap som er viktig i framtiden. De gjør studentene mer attraktive på arbeidsmarkedet, fordi de kan vise til mer enn bare en utdanning som er lik alle andre utdanninger. Disse vil også i større grad kunne kartlegge hva arbeidslivet trenger nå og i framtiden. Derfor ønsker StInn at studenter i større gis flere muligheter under utdanning, ved å gjøre et slik tverrfaglig samarbeid mer tilgjengelig. Det trengs flere midler og muligheter til å integrere dette i utdanningene, slik at man få muligheten til å møtes på tvers av studier og fagfelt. Gjennom bedre finansering, økt fokus på digitalisering og en bedre infrastruktur, vil dette kunne lettere tilrettelegges for.