En takk

En takk

En liten tekst, om hvor mye du betydde

Mandag 23. mars skjedde det som aldri burde skje. Per Andreas Steiro Frøiland gikk bort i en padleulykke på Mjøsa i en alder av 23 år.

I løpet av hans tid på høgskolen var Per svært engasjert i studentmiljøet. I fjor var han studentrådsleder på Hamar, hvor han blant annet arrangerte "speed friending" for å inkludere flere studenter. I år var han blant annet tillitsvalgt for lektorstudentene, parlamentsdelegat for Hamar, og satt i både studentrådsstyret og studentsamfunnsstyret på Hamar. 

I alle verv og arenaer hvor Per deltok bidro han med et smittende godt humør, en sterk sans for rettferdighet, et inkluderende vesen, og et lurt smil. Han tok seg ikke bare tid til å bli kjent med sine medstudenter på Hamar, men også mange som går på andre studiesteder. Han var en person som mange kjente, så opp til og respekterte, og mange så på som en god venn. At han plutselig gikk bort ble en stor påkjenning for mange av oss. 

Vi har alle taklet sorgen så godt vi kan på egenhånd, men har også funnet arenaer hvor den kan deles. Vi har møttes over Skype, Zoom, minnegrupper på Facebook, og minnesteder ved Mjøsas bredder for å sørge sammen. Dette har vært stunder med både tårer, latter og stillhet, men først og fremst varme, gode ord om Per

Onsdag etter ulykken holdt høgskolen et møte for alle studentene som kjente Per. Da møtet var over ble det sagt noen flotte ord og vi ble sittende i stillhet. Mange av oss var nok fortsatt i sjokk, men sakte men sikkert begynte folk å sende hjerter i chatten. Et etter et kom de tikkende inn, for å hedre Per og alt han betydde for så mange. 

I minnestunden høgskolen avholdt tirsdag denne uken hadde vi fått tid og mulighet til å sette litt ord på følelsene. Morten Ørbeck,  Virag, Torje Martnes, Studentpresten og broren til Per holdt vakre minneord før chatten igjen ble fylt med varme, vakre og morsomme historier om Per. Det er tydelig at han var en person som så andre. Hvis Per var der ble alle i rommet inkludert og sett. Han beskyttet, trodde på og respekterte alle han møtte. Han utstrålte en varme og trygghet som kunne fylle et helt rom.

De som kjente han godt husker dette sammen med mange andre flotte egenskaper og minner, men det er også noe av det første folk merket ved han. På Trysil-seminaret, som er manges første møte med StInn, var han en trygghet i et rom av fremmede, selv om man ikke kjente han. Per var en kjær og god venn av alle rundt han og en ild som varmet alle, og brant ingen. Han vil savnes og hans minne og minnene vi hadde med ham vil vi holde nære våre hjerter.

Hvil i fred Per, du er dypt savnet.