Suksess gjennom forskningsbasert praksis

Assisterende rektor Aslaug Gravdal ved Tiruleiken skole på SePU-konferanse på Høgskolen i Hedmark.

Gjennom systematisk bruk av forskningsbasert kunnskap har rektor Jarle Sandven, assisterende rektor Aslaug Gravdal (bildet) og kollegaer ved Tiurleiken skole på Romsås i Oslo oppnådd store forbedringer i læringsmiljø og læringsutbytte. De fortalte om arbeidet ved skolen på SePU-konferanse om Capacity Building på Høgskolen i Hedmark fredag.

Tiurleiken skole på Romsås i Oslo er en barneskole med 320 elever som har gjennomført en oppsiktsvekkende forbedring av resultater i løpet av en noen få år. Rektor Jarle Sandven og assisterende rektor Aslaug Gravdal viste på en konferanse fredag ved Høgskolen i Hedmark hvordan de har brukt forskningsbasert kunnskap i sitt systematiske arbeid for å skape forandring.

Et utfordrende utgangspunkt

Tiurleiken skole var i 2012 preget av et utrygt miljø, vold, mobbing og trusler. Skolen hadde et dårlig rykte, og 30-50 % av elevene lå under kritisk grense ved overgangene 5. og 8. trinn. I lærergruppen var det høyt sykefravær. Lærerne var i stor grad overlatt til seg selv og sitt klasserom, noe som ga veldig ulik praksis. De fikk lite veiledning og støtte. Skolen hadde hatt mange ulike prosjekter gjennom årene. De ansatte opplevde liten sammenheng mellom prosjektene, og det var en endringstretthet i organisasjonen. Ledelsen slet med å få lærere til å søke seg til skolen.

Ledelsen ved Tiurleiken var preget av reaktiv jobbing. Det var gode systemer for å fange opp problemer som oppsto, men lite forebyggende arbeid ute i skolen. For å gjøre noe med læringsmiljøet og læringsmiljøet, var det klart for den nye ledelsen ved skolen at de måtte gjøre noe nytt.

Skolen ligger i et område der elevene har en bakgrunn som tilsier at de ikke vil oppnå veldig gode resultater. 85 % av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn, 63 % trenger ekstra språkopplæring, arbeidsledigheten blant foreldrene er høyere og inntektene lavere enn de fleste andre steder i byen. 33 % av de voksne beboerne på Romsås har bare grunnskole. Men ledelsen ved Tiurleiken visste at internasjonal forskning viser at det er faktorer som viktigere for læring enn foreldrenes utdanning, for eksempel lærerkvalitet.

 - Hva er vi gode på, og hva viser forskningen at fremmer læring?

De stilte to spørsmål:

  • Hva fungerer godt på Tiurleiken skolen?
  • Hva sier forskningen om hva som gir en god skole?

Det viste seg at det de fikk som svar på det første spørsmålet stemte godt med svaret på det andre. Dette var bakteppet for en prosess blant de ansatte om hva som skulle være den gode, forskningsbaserte praksisen for Tiurleiken skole. Ledelsen på sin side brukte forskningsbasert kunnskap til å lage noen prinsipper for hvordan de skulle lede for å få praksisen implementert.

For å klare å gjennomføre endring, var det nødvendig med harde prioriteringer. Det ble satt to mål for det første skoleåret:

  • Det skulle skapes ro og trygghet i elevmiljøet.
    • Gjennom å styrke relasjonen lærer - elev.
    • Gjennom en tydelig beredskap mot vold og trusler. (Eksempel: I en alvorlig sak om vold og trusler må foreldrene møte morgen etter for en samtale med ledelsen. Deretter må eleven videre til sosiallæreren for kognitiv samtale, før eleven får gå tilbake til klassen.
      I begynnelsen og gjennom flere måneder var det mange møter hver morgen. Ledelsen satte av tid til det, sto i det og det ble en sterk nedgang i antall saker.)
    • Gjennom høye forventninger til elevstandard. Det er innført klare forskningsbaserte oppfølgingsrutiner. Lærerne har ansvaret og kan ikke sende problemer videre. Ledelsen tar ansvar bare i de vanskeligste sakene.
  • Lærerne skulle bli gode på klasseledelse gjennom etablering av en lærerstandard.
    • Det ble etablert en standard for klasseledelse – en lærerstandard – for Tiurleiken skole. Denne skal gjenkjennes i klasserommene - og etter hvert utenfor. Den er jobbet fram sammen med personalgruppen på bakgrunn av forskningen. Lærerstandarden ble skolens viktigste verktøy det første året og gjennomsyret alt arbeid.
    • Det viktigste verktøyet for å realisere lærerstandarden er skolevandring. Dette er systematisert gjennom klare kriterier for hvordan den skal gjennomføres, er med og etablerer lik praksis, gjør det mulig å sette inn tiltak overfor lærere som strever og virker skjerpende for ledelsen som hele tiden må være oppdatert på forskning. For ledelsen er det grunnleggende at alle elever skal være heldig med læreren. Alle lærere skal være gode. Ledelsen setter av mye tid til skolevandringene. De har lovet personalet at i løpet av én uke skal alle lærere sees 1-2 ganger. Og ikke bare sees men også få en veiledningssamtale etter observasjon i klasserommet. Målet er at denne samtalen gjennomføres samme dag, men senest dagen etterpå.
    • Lærerstandarden brukes ved nyansettelser der aktuelle søkere holder prøveundervisning der de får i oppgave å vektlegge ett område som de valger ut fra lærerstandarden. Om lærerne ved Tiurleiken ikke er best på alt, så skal de uansett ha de beste holdningene, sier ledelsen på Tiurleiken. Ledelsen opplever å ha truffet godt på ansettelsene gjennom dette systematiske arbeidet. De har også sett at ikke alle er gode nok til å takle de store utfordringene i skolen.
    • Medarbeidersamtaler brukes mer aktivt, og også her er det lærerstandarden som ligger til grunn.
    • I fellesmøter er lærerstandarden alltid oppe, og hovedfokus er å dele god praksis. Det legges vekt på å skape et miljø for ros og annerkjennelse.
    • Lærerstandarden gjelder også for ledelsen, noe som er et viktig signal overfor de ansatte.

For neste skoleår ble det etablert et tredje mål: Innføring av leseprogresjonsplan. Dette er en plan for leseopplæring i alle fag, for alle trinn og for alle lærere. Lærere som vil jobbe på Tiurleiken må forplikte seg til det man har blitt enige om, og det gjelder også for leseprogresjonsplan.

For kommende skoleår er det etablert et fjerde mål: Innføring av skriveprogresjonsplan.

Skolen har ekstremt høye forventninger til elevene. Det er innført en mestringskultur som innebærer at alle har ambisiøse, individuelle mål. Både resultatmål og adferdsmål. Elevene skal for eksempel ha ett læringsmål hver som de skal nå hver fjortende dag. Og de er selv med på å definere hvordan de skal nå målet. Elevene blir målt på egen fremgang, og den sosiale læringskulturen er sentral.

Tiurleikens resultater viser at forskningsbasert praksis fremmer læring

Rektor Jarle Sandven ved Tiruleiken skole i Oslo på SePU-konferanse på Høgskolen i Hedmark fredag.

Rektor Jarle Sandven ved Tiruleiken skole i Oslo har høye ambisjoner på elevenes vegne.

Tiurleiken skole har sett mange positive resultater av sitt systematiske arbeid. Mobbing har gått sterkt ned. Læringsutbyttet har økt. Mens halvparten av elevene i 5-klasse lå under kritisk grense på nasjonale prøver i 2011, var Tiurleiken i 2013 én av fire skoler i Oslo som hvor ingen elever leste på svakeste nivå.  Lærerne trives bedre og sykefraværet har gått kraftig ned. Skolen har opplevd en økning i elevtallet, og færre søker seg vekk fra Tiurleiken.

Skolen tar ikke framgangen for gitt. For å skape gode muligheter for at de gode resultatene fortsetter, har de nå jobbet med å etablere felles mål og verdier. Da har hatt en visjonsprosess med de ansatte der et hovedspørsmål har vært: Hvorfor går du på jobb? Den enkelte ansatte har reflektert over sitt moralske imperativ.

De har snakket mye om hvor ‘ambisjonslista’ skal legges. Hva er god progresjon og utvikling for Tiurleikens elever? Det har vært forskjellige meninger blant personalet i synet på dette, men sammen har de definert en kritisk grense - på kartleggingsprøver og nasjonale prøver - der eleven skal ligge over. Men de har også definert en ambisjon ut over dette som et mål for hvor alle elever skal være på eller over.

Og i mars 2014 kom Tiurleiken fram til sin visjon:

                  Vi er forskjellen!

Lenker

Sist endret: .