Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Innlandet, på Debatten. (Skjermdump fra NRK.no)

Professor Thomas Nordahl ønsker å prøve ut et 11. skoleår i Norge. Erfaringene fra Danmark er positive med et frivillig ekstra år mellom grunnskole og videregående opplæring. (Bilde: Skjermdump fra NRK.no)

Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Innlandet, deltok torsdag i Debatten på NRK1. Der løftet han fram ideen om et frivillig 11. skoleår slik man finner i Danmark, som et tiltak for å møte utfordringen med økning i trusler og vold i skolen. 

Hvordan vi kan skape en tryggere hverdag for elever og ansatte i skolen, er et aktuelt tema, og i Debatten torsdag på NRK1 ble vold og trusler i skolen diskutert. I programmet ble det minnet om at dette gjelder en svært liten del av skoleungdommen, men likevel er det viktig å rette søkelyset mot en uønsket utvikling. Tall fra Oslo viser en økning de siste to årene når det gjelder vold og trusler mot lærere og mellom elever.

Kan tid til modning være en løsning?

I 2011 evaluerte Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet Danmarks ordning med et frivillig skoleår mellom grunnskolen og videregående opplæring. Konklusjonen var at dette er en vellykket ordning, og at det ekstra året var positivt for mange danske ungdommer.

I Debatten løftet professor Thomas Nordahl fram denne ordningen som et tiltak som kan bidra til å løse utfordringen med frafall og utenforskap i videregående skole. Elever som trenger ett år ekstra til faglig utvikling og modning, bør få en mulighet til det. Nordahl ønsker seg et prøveprosjekt i Norge for å høste erfaringer i norsk sammenheng for å se om vi kan klare å løfte flere elever.

Gode erfaringer i Danmark

I Danmark velger nå 50 % av 16-åringene dette ekstra året. Halvparten av skoletiden brukes til å forbedre karakterer og få bedre kunnskaper i de sentrale fagene (dansk, matematikk og engelsk). Resten av tiden bruker ungdommene på valgfrie undervisningsopplegg innen sine interesseområder.

Dette er altså ikke en forlengelse av ungdomsskolen, men en egen skole med helt nye lærere. Elevene får et miljøskifte der de kan glemme sin gamle elevrolle. De får en ny mulighet, der de kan modnes, og oppleve personlig og faglig utvikling. Forskning viser at det går bedre med disse elevene i videregående skole enn de som går rett til videregående.

En viktig forutsetning for at dette tilbudet skal fungere, er at det er en relativt stor og heterogen elevmasse i det enkelte tilbud. Det må møte bredden i elevgruppen og treffe interessene til ungdom.

Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim som også deltok i debatten, mente at et 11. skoleår ikke er løsningen for norsk skole nå. Han så det som viktig å styrke det løpet vi allerede har.

Rektor på Bjørnholt skole, Else Birgitte Roscher-Nilsen, uttalte i programmet at et år til å modne seg kunne være fint for mange elever. Målet må være å sette elevene i en situasjon der de kan mestre, og et 11. skoleår kan bidra til det.

I programmet minnet professor Thomas Nordahl om skolens todelte oppgave. I skolen skal elevene få tradisjonelle skolefaglige kunnskaper og ferdigheter, men de skal også lære sosiale ferdigheter, oppleve personlig utvikling og bygges som hele mennesker. Det sterke fokuset på fag de siste årene, kan ha ført til at man har lagt mindre vekt på den andre oppgaven. 

Lenker

Sist endret: .