Barnehagebarn som informanter

Illustrasjonsbilde av barn foran PC. (Kilde: Colourbox.)

Gjennom en nettbasert undersøkelse utviklet av forskere ved SePU har femåringer i Danmark fortalt hva de synes om barnehagen sin. (Bilde: Volourbox.)

SePU-undersøkelsen om barns meninger om hvordan de har det i barnehagen, har fått stor oppmerksomhet i norske medier. Men hvordan har forskerne funnet ut hva barna mener?

I undersøkelsen som er gjennomført i danske barnehager (dagtilbud) har nesten 3 000 barn fått si sin mening om barnehagehverdagen gjennom en nettbasert undersøkelse. Men har barn i fire- og femårsalderen kompetanse og forutsetninger til å svare på en nettbasert spørreundersøkelse? I rapporten Kvalitet i dagtilbudet. En kartlegging i pilotprosjektet: LP-modellen i kommunale dagtilbud av Anne Kostøl, Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg, Hege Knudsmoen og Trond Johnsen, beskrives dette nærmere. 

Hvordan har barna svart?

Ved hjelp av PC har barna svart på spørsmål om sin egen hverdag i barnehagen gjennom selv å ta stilling til 20 utsagn. Utsagnene er først utformet som tekst relatert til de områdene forskerne har vurdert som viktig for barns utvikling og situasjon. Disse utsagnene har senere fått hver sin animasjon som viser meningsinnholdet. Når barna har pekt på animasjonen på PC-skjermen, har de hørt en person lese opp det enkelte utsagnet. Svaralternativene har her vært smileys med følgende svaralternativer: 

  • blid
  • nøytral og
  • sur/trist

Barna har så klikket på det de synes stemmer for seg selv.

Kan vi stole på resultatene?

Validiteten i denne kartleggingen med barn som informanter er i utgangspunktet usikker. Men resultatene viser en naturlig variasjon i svarene, og det er også en frekvensfordeling som virker plausibel. De ansatte rapporter også at barna har forstått og klart å svare på spørsmålene. Det er noen barn som har hatt problemer med å peke og klikke med en mus på skjermen, men de har etter litt hjelp mestret det.

Forskerne understreker at det er barna sine virkelighetsoppfatinger de her er ute etter å kartlegge, ikke voksne sine oppfatninger av barna sin situasjon. Det betyr at de har vært svært forsiktig med å vurdere barn sine svar som uttrykk for misforståelser eller manglende realitetsorientering. Barn har de oppfatinger de har, og det er disse forskerne har vært ute etter.

Rapporten konkluderer med at barn er viktige informanter i barnehagen og at barn i altfor liten grad har vært utnyttet som det. Barn er aktører som er i stand til å vurdere sin situasjon og gi uttrykk for sine meninger og opplevelser.  Det er særlig interessant at dette lar seg gjøre gjennom en stor kvantitativ kartlegging. Dette gir unike muligheter for å utvikle kunnskap om kvaliteten på barnehagetilbudet, og dermed få et sterkere innholdsfokus i barnehagene. 

Etiske dilemmaer

Når barn deltar i forskningssammenheng, vil det være etiske dilemmaer forbundet med dette. For eksempel vil synet på barn påvirke de forskningsmessige valg som tas. Når forskerne i denne undersøkelsen anvendte et spørreskjema som er nettbasert, uten skriftlig tekst men med animasjoner og lyd, var dette et forsøk på å imøtekomme barna selv. Spørsmål skulle være relevante for barna og bli lest av en menneskelig stemme. Verken spørsmål, animasjoner, farger eller lyder skulle være ledende, og svarene skulle ikke framstå som ”rette” eller ”gale”.

Videre er det forsøkt å anvende en metode som egner seg godt i den sosiale og kulturelle settingen barnehagen representerer for små jenter og gutter. Dette innebærer at alle barna deltar uavhengig av kjønn eller økonomisk eller kulturell bakgrunn, at undersøkelsen foregår i barnehagen som er en felles lærings- og erfaringsarena for barna, at barnehagen har datamaskin eller kan låne en, og en voksen barnet kjenner er til stede ved undersøkelsen og kan støtte og veilede barnet uten å påvirke svar.

Barnas sårbarhet og avhengighet er vektlagt i både informasjon til foreldre og personale. Det er videre lagt vekt på at barnet ikke skal ha følt seg presset eller hatt negative opplevelser ved gjennomføringen av undersøkelsen. 

Barns medvirkning

SePU-forskerne mener at man ved å la barn delta på denne type kartleggingsundersøkelser gir dem muligheter for reell medvirkning. Barns medvirkning er et viktig prinsipp og et overordnet mål for barnehagene som det kan være vanskelig å realisere. Om de resultatene som kommer ut av denne type undersøkelser blir brukt, så skaper det store muligheter for at barn kan medvirke og slik ha medinnflytelse på barnehagetilbudet.

Denne undersøkelsen er et pilotprosjekt og et samarbeid mellom danske kommuner, dagtilbudene, Profesjonshøgskolen University College Nordjylland, Danmarks Pedagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet samt Høgskolen i Hedmark, Norge. I tilretteleggingen av barnas nettbaserte undersøkelse har forskerne hatt stor hjelp av studenter ved OPIM på Høgskolen i Hedmark og av datafirmaet Conexus.

Pilotprosjektet er gjennomført i 12 danske kommuner og involverer ca 150 dagtibud. Dette innebærer at ca 12 000 barn, deres foreldre og ca 1 500 medarbeidere i dagtilbudene deltar i prosjektet. Pilotprosjektet ble gjennomført i 2010 - 2011.

Rapporten er til trykking hos Dafolo forlag i Danmark.

 

Medieoppslag

  • Mange barn mistrives i barnehagen, NRK.no (27.10.2011)
  • Trives ikke så godt i barnehagen, Dagsavisen (27.10.2011)
  • Mange barn mistrives i barnehagen, Aftenposten (27.10.2011)
  • - Mange barn mistrives i barnehagen, TV2.no (27.10.2011)
  • Mange barn mistrives i barnehagen, barnehage.no (27.10.2011)
  • Mange barn mistrives i barnehagen, Hegnar  online (27.10.2011)
  • Trives ikke i barnehagen, KlarTale.no (27.10.2011)