På bakgrunn av den posisjonen Sandbeck hadde og fremdeles innehar i norsk litteratur og kulturliv er det forbausende at Sandbecks kunstneriske produksjon i så liten grad er vitenskapelig utforsket. 

Det finnes riktignok noen spredte tilløp. Her kan nevnes Audun Thorsens artikkel om forholdet mellom Sandbecks selvbiografier for voksne og for barn (1983), Synnøve Heggems utforsking av den religiøse dimensjonen ved Sandbecks viser (2008) og Heidi Anine Larsens masteroppgave om Sandbecks lyriske viser(2011). I tillegg finnes det enkelte biografiske studier om Vidar Sandbeck, blant annet Thorbjørn Bakkens bok Vidar Sandbeck: hans liv og virke (2005).

Sandbecks kunstneriske produksjon befinner seg i skjæringspunktet mellom ulike akademiske disipliner. Et systematisk og helhetlig forskningsprosjekt om Vidar Sandbeck fordrer at tradisjonelle litteraturvitenskapelige tilnærmingsmåter suppleres med tilnærmingsmåter og forståelsesformer fra musikkvitenskap, medievitenskap, teatervitenskap, kulturstudier og estetiske studier. En slik interdisiplinær tilnærming kan være mer utfordrende enn studier innenfor etablerte faggrenser, men er samtidig nødvendig for å fange inn Vidar Sandbecks særpreg som kunstner.

På denne bakgrunn er det tre forskningsområder som kan skilles ut som særlig aktuelle:

  1. 1.      Sandbeck som prosadikter

Sandbecks prosadikting består av romaner og kortere tekster der han som regel skriver om forhold han kjenner fra sitt eget miljø samtidig som han gir et innblikk i skogsarbeidernes kår i Østerdalen. Tilnærminger til dette materialet bør hente teoretiske perspektiver knyttet til selvframstillinger, arbeiderlitteratur, populærlitteratur, erindringsstudier og studier av tematikk, verdier og språk. En vesentlig del av Sandbecks prosadikting er selvbiografiske bøker rettet mot henholdsvis voksne og barn. Forholdet mellom Sandbecks selvbiografier for voksne og for barn er berørt i forskningen tidligere, men på dette området trengs grundige nylesinger basert på nyere perspektiver på selvbiografien som sjanger.


  1. 2.      Sandbeck, barna og mediene

Sandbeck skrev både prosa og poesi for barn. Her bør en knytte seg til aktuell forskning på tekstformer og kunstuttrykk rettet mot barn, særlig forholdet mellom tekst og bilde. En rekke illustratører og bildekunstnere har illustrert Sandbecks barnebøker, blant andre Kari Grossmann og Rune J. Andersson. Transmedialitet er et svært aktuelt perspektiv, for eksempel adaptasjoner av Sandbecks barnetekster for teater (blant annet forestillingen Blådansen v/John Nyutstumo, Teater Innlandet 2015) og ikke minst forholdet mellom Sandbecks programmer i Barnetimen for de minste og barnebøkene hans. Et interessant spørsmål er også om, eventuelt hvordan, Sandbecks barnetekster kan adapteres til nyere digitale medier. Medievitenskapelige studier av Sandbecks TV- og radioprogrammer for voksne hører med her.


  1. 3.      Sandbeck som lyriker og musiker

Sandbeck-resepsjonen har tradisjonelt delt visene inn i humoristiske viser og lyriske viser. CD-en Gull  ifra grønne skoger (2003), der mange ulike artister synger Sandbecks viser, bryter med denne rigide todelingen og avdekker et langt mer nyansert register i visene. Litteraturvitenskapelige tilnærminger til visene bør suppleres med interartielle og performative studier. Ved siden av å framføre visene skrev Sandbeck så vel tekstene som melodiene. Relasjonen mellom tekst og musikk er et aktuelt felt for utforsking. Både blant utøvere og innen musikkvitenskapen regner en gjerne med fire ulike relasjoner mellom tekst og musikk: musikk som illustrasjon til ordene, som emosjonell respons til ordene, som metaforisk forbundet med ordene og som et selvstendig uttrykk i forhold til ordene. Undersøkelser av tekst, musikk og framføring, hver for seg og i kombinasjon, vil kunne bringe fram ny og interessant kunnskap om et av de vesentligste aspektene ved Sandbecks kunstnerskap.