Slik rigger du for "dobbeltsporet" undervisning

"Dobbeltsporet" er undervisningsformen hvor man snakker til studentene som sitter i samme rom, og til de som deltar på nett, samtidig.

dobbeltsporet-forsidebilde

Idet høstens undervisning skal starte, har Høgskolen i Innlandet rigget seg for det vi kaller “dobbeltsporet" undervisning. Vi tar imot studentskaren som før på våre seks studiesteder. Så lenge pandemien truer, må vi regne med å fordele tid og anledning for de som kan delta i auditorie- eller klasseromsundervisning og de som må delta via digitale medier.

De som rigger seg for "dobbeltsporet" undervisning, må gjøre det i en situasjon der de dels snakker til deltakerne som sitter i rommet med 1 meters mellomrom og dels til de mange som sitter foran sine pc-skjermer. Denne doble henvendelsen - og oppmerksomheten - mot studenter som befinner seg mange steder samtidig blir den store utfordringen; kunsten å bruke begge sporene – til de seks reelle og det syvende virtuelle campuset.

 

Er du ansatt ved Høgskolen i Innlandet? Da anbefaler vi at du logger inn slik at du kan se alle våre hjelpetjenester i forbindelse med "dobbeltsporet" undervisning.

Slik gjør du

De som skal gjennomføre en "dobbeltsporet" undervisningsøkt må ta med sin bærbare PC og web-kamera fra sitt kontor, koble seg til strøm og ekstern skjerm i undervisningsrommet, før et trådløst headsett kobles til. De audiovisuelle hjelpemidlene man skal bruke hentes fram på PC-skjermen og rommets storskjerm, og distribusjonsmediet (Zoom) kobles inn. Da kan undervisningen begynne - med klasse og nettets deltakere som følger hvert sitt “spor” til samme undervisning. I de to to instruksjonsvideoene nedenfor kan du se hvordan dette gjøres i praksis.

Forberedelser og oppsett av utstyr i undervisningsrommet (3:08)

Her viser vi hvordan du setter opp et Zoom-møte i forkant av undervisningen, og hva du må ha med deg av utstyr for å rigge til en "dobbeltsporet" undervisningsøkt.

 

Deling av skjerm i "dobbeltsporet" undervisning (2:04)

Her demonstrerer vi hvordan du skal dele skjermen fra din PC mens du underviser "dobbeltsporet"; dette vil gi én skjermopplevelse for studentene som deltar i Zoom og en annen skjermopplevelse for studentene som sitter i undervisningsrommet.

 

En ny undervisningshverdag for mange

En vis lærer sa en gang at han ble aldri en bedre lærer enn det studentene gjorde han til. I dobbeltsporets tid blir dette enda riktigere, for risikoen er at mange elementer vi setter pris på kan fordufte på veien fra det umiddelbare til det “middelbare”. All undervisning har viktige elementer av å produsere nærhet og engasjement. Dersom en forelesning spilles inn i et studio, tar det som regel mindre enn halvparten av tiden det tar å framføre samme budskapet sammen med studenter. Underviseren sjekker med blikk og gester at studenter følger med, forstår eller går seg vill, kobler på med spørsmål og dialog. “Det strenge lærerblikket forsvinner” mener professor Lise Rakner i Forskerforum - når de bare er der på nettet. Mange lærere har erfart at dialogen ofte har smuldret hen, at studenter slukker skjerm og stenger mikrofon, eller ikke viser seg. Ren kunnskapsformidling med beskjedne muligheter for å gjenskape den nærhet fysisk samvær byr på, blir fort kjedelig.

Den som underviser må i enda større grad enn før ut i det Tromsø-pedagogen Edmund Edvardsen kalte “kampen om øyeblikket”. Der mange mestrer å holde oppmerksomhet og lærevillighet oppe på nært hold, skal duellen nå også foregå i det digitale mediet. Studenten Helle Karine Johansen fra UiB sier i Forskerforum at studenter ofte mangler den sosiale trening som trengs for å være en student som er synlig på en ny måte. “Digital sjenanse” er et nytt uttrykk i den sammenheng. I klasserommet kan den engasjerende lærer sjekke smil eller hoderysten, men i et skjermbilde av 40-80 eller hundreder av fjes kan skjermene fort fortone seg som en uttrykksløs mur av taushet. Utfordringen går både til lærere og studenter. Lærere som evner å trekke studenter inn i dialoger både med studenter i rommet og i det ytre rommet vil vinne flere av duellene om oppmerksomheten.

Det praktiseres hovedsaklig tre former for forelesning, heter det i en stor canadisk undersøkelse: den innholdsstyrte, den kontekstuelle og “mellomtingen”. Den første er der lærer “leverer” etter fast plan og skjema, med lite involvering av studenter. Den andre styres av studentenes spørsmål og involvering. Ikke uventet fant forskerne at “mellomtingen” ble best mottatt og vurdert som mest hensiktsmessig. Det er flere veier dit. Dersom studentene inviteres til å gjøre et seriøst forarbeid med en tekst eller med et læremiddel, kan lærer bruke mer tid på å involvere studentene i diskusjon i samlingen. Innspilte videoforelesninger kan gi en fortettet framstilling som “vender om” eller “flipper” på forelesningen. En saksframstilling kan altså ta bare halve tiden i en video, eller en podcast. Det finnes også lærere som med retorisk styrke og karisma evner å holde på oppmerksomhet i fulle timer, men studentenes hukommelse vinner på at de opplever variasjon og involvering, skriftlig, muntlig eller gjennom fysisk aktivitet. Med dagens lett anvendelige digitale medier beveger vi oss gradvis over mot kringkastingens sjangere: dokumentar, magasin og debatt.

For å komme dit oppfordres du til å øve deg på det nye mediet og på metodene som du skal ta i bruk i din nye undervisningshverdag. Smittevernsbestemmelsene kan fort endre seg, og i begge retninger. Blir den strengere, er dobbeltsporet en rask og sikker vei til å få gjennomført undervisning selv om bestemmelsene strammes inn fra myndighetenes side.

Sporvekslingen vil endre karakter, med det digitale sporet synes også å være her for å bli.

 

Videoene i denne artikkelen er produsert av  Erik Lysbakken ved Seksjon for lærings- og forskningsteknologi

Øvrige bidragsytere til denne artikkelen:
Yngve Nordkvelle ved Seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet
Tore Litlere Rydgren ved Avdeling for digitalisering og infrastruktur
Olav Ørum ved Seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet