Artikler

 

Gudbrand Skjeseth 1920

Skolelærer Gudbrand Skjeseth, fotografert i 1920.

Seminaristen og læreren Gudbrand A. Skjeseths dagbok 1868–1873
Knut Ståle Hauge

"Dagbøker er rike kilder til fortiden. Nettopp det at de farges av skriverens gemytt og personlighet, gir et godt innblikk i hvordan vedkommende opplevde sin hverdag. Men en enkelt persons opplevelser kan også vise seg å kaste lys over det man i ettertid ser på som historiske begivenheter. Noe av det som er skrevet i Gudbrand A. Skjeseths dagbok fra årene 1868 til 1873, er av en slik karakter."

Les hele artikkelen her

 

 

 

Karl IV

Karl IV (XV) var konge i Norge/ Sverige i 13 år. Han rakk å gjøre seg bemerket på mange områder, bl.a. i skolevesenet.

Kongen og plansjene på skoleloftet
Knut Ståle Hauge

"På midten av 1800-tallet var skolesystemet i støpeskjeen. Det kom nye lover om utdanning. Staten innså at det var nødvendig å systematisere lærerutdanningene i betydelig grad. Mange av de små seminarene (blant annet Tønseth Seminar) ble nedlagt, og det ble opprettet såkalte Stiftsseminarer (f. eks. Hamar Stiftsseminarium i 1867). Samtidig med dette var det stor teknologisk utvikling, og industrialismen var i sin barndom i Norge. Hva slags kunnskap den oppvoksende slekt trengte, ble heftig debattert. Forståelsen for prosessene i elevenes kunnskapstilegnelse ble økt, og metodene for selve undervisningen gjenomgikk store forandringer. Jeg vil i denne artikkelen beskrive et av statens tiltak for å bedre undervisningen i Finmarksskolene på 1800-tallet, den såkalte Kongegaven. Jeg vil presentere to av skolepionerene fra denne tiden som på ulik måte kom bort i den og vise at det finnes reminisenser av Kongegaven fortsatt. Kongegaven besto blant annet av 650 forskjellige bilder og ca. 400 andre visuelle hjelpemidler. Det viser at man allerede den gang mente at bilder hadde en klar læringsfremmende effekt. Jeg vil med utgangspunkt i Kongegaven, prøve å forklare dette."

Les hele artikkelen her

 

Som dataspill-bilder i svarthvitt.
Asbjørn Knutsens historiske plansjer
Knut Ståle Hauge

Asbjørn-Knutsen

Asbjørn Knutsen (1842–1917) var en av pionerene i norsk skole. Han var en viktig katalysator for å få læremidler inn i skolestua.

Stockholm august 1873:

”Mine Optegnelser hos Svanström & Co: Historiska Taflor. Pris 1 Sp. 15 Sh. Disse Billeder ere ret gode; men da de ere svenske, fremstille de væsentlig mærkelige historiske Personer og Begivenheder fra Sverige. Kun hvor Broderlandenes Historie falder sammen j.fr. Slaget ved Svolder, har man Billeder, som særskilt passer for vort Land. Det skulde være ønskelig om en af vore Malere vilde gjøre Alvor af at faa i stand en passende Billledsamling til Norges Historie. Derved vilde være overmaade meget vundet for den historiske Undervisning i vore Almueskoler, hvor dette Fag saa let vil gaa over til en tør Lektielæren.” (Knutsen 1874: 150.) Det var antagelig Svenska Historien, framställd i 20 taflor för skolorna Asbjørn Knutsen sto og kikket på i den Svenske hovedstaden. Kun to av plansjene i serien hadde felles nordiske motiv. Disse ble senere med i Knutsens egen serie av historiske bilder: Slaget ved Svolder og Carl XII’s død 1718 (Næsheim 1870–74: 22 og Knutsen 1874: 150). 

Bakgrunn

På midten av 1800-tallet var skolesystemet i støpeskjeen. Det var samtidig stor teknologisk utvikling, og industrialismen var i sin barndom i Norge. Hva slags kunnskap kunne den oppvoksende slekt trenge? Dette ble heftig debattert. Det samme ble forståelsen for prosessene i elevenes kunnskapstilegnelse. Derved gjennomgikk metodene for selve undervisningen store forandringer. En del pedagoger var nå blitt overbevist om at bilder hadde en klar læringsfremmende effekt. Jeg vil i denne artikkelen presentere skolepioneren Asbjørn Knutsen, og hvordan han fungerte som en katalysator, med å gjøre kjent, øke og lette tilgjengeligheten til læremidler, for skolefolk.

Les hele artikkelen her

 

FRA FEKTEGEVÆR TIL MOTION-PICTURE
150 år med læremidler og medier ved lærerutdanningen på Hamar 

Tekst og foto av Knut Ståle Hauge, førsteamanuensis em.

Vannhode_1

Det var heftige lysbilder elevene ble utsatt for! Her et kranium av en pasient med vannhode til advarsel mot å drikke alkohol.

Hvilke læremidler og hjelpemidler har skolen anskaffet og stilt til disposisjon for undervisning gjennom 150 år? Hvordan er de blitt brukt i undervisningen, og har de inspirert noen som har sittet under katetrene? Har samfunnets medieutvikling hatt innflytelse på faginnholdet og fagtilbudet ved skolen? Har skolen personales medvirket til læremiddel-utvikling?

Det har tidvis, fra lærerskolens side, vært gjort stor anstrengelse for at det skulle brukes varierte formidlings-former. Likevel har undervisningen ikke alltid vært forbilledlig i den forstand at studentene har latt seg inspirere, ikke bare av hva foreleserne har sagt, men også av, hvordan de har utført sin undervisning.

Det har vært en mangslungen veg med mengder av tekniske nyvinninger og metodisk-didaktiske implementeringer for å komme dit som undervisningen er i dag. Men er alt optimalt i 2018? Se det gir ikke artikkelen svar på. Men forleden kom en kollega og spurte om jeg hadde en gammel rull med Det Periodiske System. Det ville hjelpe undervisningen hvis den hang oppe i klasserommet hele tiden.

Les hele artikkelen her