LOSC Forskning

Da Lillehammer meldte sin interesse for å bli OL-by på 1980-tallet, ble det også tatt initiativ til å utvikle forskning knyttet til OL-bestrebelsene. Stiftelsen Østlandsforskning ble engasjert til å gjennomføre en konsekvensanalyse av et mulig OL-arrangement. 

Rapporten skrevet av Tor Selstad «Lokale konsekvenser av olympiske leker. Økonomiske, sosiale og fysiske følger av vinter-OL på Lillehammer i 1992» (ØF-rapport nr. 1/1984), er blant de tidligste bidragene til forskningen om OL på Lillehammer.

Etter at Lillehammer i september 1988 fikk tildelt vinter-OL for 1994 økte interessen for forskning knyttet til arrangementet. Forskningsrådet støttet et samarbeidsprosjekt mellom Østlandsforskning, Oppland distriktshøgskole og Maihaugen/Opplandsarkivet for å etablere en OL-dokumentasjonstjeneste. Fra dette prosjektet ble det bla. gjennomført meningsmålinger og utgitt fem rapporter på grunnlag av rekke forskningsseminarer, OL-94 og forskningen I-V, med Roel Puijk som redaktør.

Den etterfølgende forskningen fra ØF og ODH i årene som fulgte dekket mange ulike temaer. Olav Spilling ledet et prosjekt om regionale virkninger av OL. Hans artikkel derfra «Beyond intermezzo? On the Long-Term Impacts of Mega-Events. The Case of Lillehammer 1994” ble publisert i tidsskriftet Festival management and event tourism vol 5(3):101-122. Spilling og Vonlanthen forsket på reiseliv, dokumentert gjennom rapporten «OL-94 og reiseliv. Utviklingstendenser og utfordringer» (ØF-rapport, 14/1992).  Dag Leonardsen bidro med rapporten «Den sosiale konstruksjon av OL. Om lokalbefolkningens møte med en mega-begivenhet» (Hil-rapport 9/1996). Jon Helge Lesjø studerte planleggings- og beslutningsprosessen, dokumentert bl.a. gjennom hans dr.avh. «OL-saken. En prosess-sosiologisk studie av planlegging, politikk og organisering», (HiL-rapport nr. 100/2003).  Selstad og Skjeggedal evaluerte miljøsatsingen i publikasjonen «Byforskjønnelse uten bærekraft. En vurdering av Lillehammer-OLs miljøsatsing» (ØF-rapport 29/94). Studier av OL og regional utvikling i forbindelse med arrangement er analysert i H. Teigen, M.  Mehmetoglu og T. Haraldsen (red.) «Innovasjon, opplevelser og reiseliv», Fagbokforlaget 2009. Teigen var også leder for et prosjekt som i 2007 drøftet Olympiaparkens framtid.

En betydelig forsking knyttet til lekenes kulturdimensjon ble gjennomført under ledelse av sosialantropologen Arne Martin Klausen ved UiO.  De viktigste publikasjonene her er: Klausen (red.) «Fakkelstafetten – en olympisk ouverture» (ad Notam, 1995); Klausen «Lillehammer-OL og olympismen. Et moderne rituale og en flertydig ideologi» (ad Notam, 1996); R. Puijk (red.) «Global Spotlights on Lillehammer. How the World viewed Norway during the 1994 Winter Olympics” University Luton Press, 1997; Klausen (red.) “Olympic Games as performance and public event. The Case of the XVII Winter Olympic Games in Norway” Berghahn Books, 1999.   

Jon Teigland ved Vestlandsforskning har studert OLs betydning for reiselivsutviklingen i regionen.  Sentrale publikasjoner fra Teigland er: «Impacts on Tourism from Mega-Events. The Case of Winter Olympic Games”. Vestlandsforskning, rapport 13/1996. Dessuten: «Mega-events and impact on tourism: the predictions and realities on the Lillehammer Olympics”, i tidsskriftet Impact Assessment and Project Appraisal 17 (4) 305-317.

En studie av OL-organisasjonen LOOC ble gjennomført av forskere fra BI og NHH, dokumentert bl.a. i boka til Bente Løwendahl og Odd Nordhaug (red.): «OL 1994. En inspirasjonskilde for framtidens næringsliv?» (Tano, 1994).

Norge har arrangert ett vinter-OL før Lillehammer. Gaute Heyerdahl ved NIH har i tillegg til OL-94 forsket på OL 1952 i Oslo. Hans doktoravhandling har tittelen «Vinter-OL i skisportens vugge: De VI Olympiske vinterleker i Oslo, 1952 og De XVII Olympiske vinterleker i Lillehammer, 1994.  Norges idrettshøgskole, 2014    

Lillehammer har også vært vertsby for ett OL-arrangement til, riktignok av mindre format: Ungdoms-OL i februar 2016. Forskning knyttet til dette arrangementet er samlet i Hanstad og Lesjø (red.) «Ungdoms-OL på Lillehammer. Barneskirenn eller olympisk innovasjon?» Akilles, 2017. Forskning på Ungdoms-OL er publisert i et special issue av tidsskriftet International Journal of Sport Management and Marketing i 2017 (Vol 17, nos 4-6), med tematittelen Youth Olympic Games: Management and Legacy. Dessuten har E. Skille, T.L. Syversen og D.V. Hanstad studert organisasjonen som forberedte og gjennomførte Ungdoms-OL med vekt på organisasjonskulturen, publisert i European Journal for Sport and Society (2019).

Publisert 4. aug. 2021 14:25