K5 Studentenes læringsmiljø

Læringsmiljøet er en forutsetning for den læringen som finner sted. En student som trives faglig og sosialt vil antagelig få et økt læringsutbytte. Samtidig er læringsmiljø en kompleks størrelse hvor mange bidrar.

Kvalitetsområde 5 har seks delmål. Det er kun to av disse hvor studieprogramansvarlig har et ansvar på studieprogramnivå. Det er likevel slik at studieprogramansvarlig vil merke konsekvensen av måloppnåelsen på de andre delmålene også. For å lette inngangen til arbeidet med dette kvalitetsområdet har vi derfor valgt å tydeliggjøre rollefordelingen i høgskolen:

Rollefordeling 

  • Høgskolens fysiske omgivelser skal være utformet slik at de legger til rette for gode og inkluderende læringsprosesser for alle.
    • Digitalisering og infrastruktur (DIGIN) har ansvar for høgskolens fysiske omgivelser.
  • Høgskolens infrastruktur og undervisning skal være universelt utformet.
    • DIGIN har her et sentralt ansvar, både i tilknytning til fysisk infrastruktur og digitale læringsprogrammer.
    • Studieprogramansvarlig har ansvar for at undervisningsmateriell (PowerPoints ol.) på studieprogrammet er universelt utformet.
  • Undervisningen skal organiseres planmessig og danne en hensiktsmessig ramme for studentens læring.
    • Dette er studieprogramansvarliges særskilte ansvar
  • Høgskolen skal ha et velfungerende system for tilbakemelding og studentmedvirkning.
    • Si-i-fra ordningen er en viktig del av dette. Denne ordningen administreres av HR, men avvikene håndteres i linjen, dvs der problemet er meldt inn, med involvering av nærmeste leder. I de fleste saker som omhandler undervisning vil derfor studieprogramansvarlig bli involvert.
    • Det er studieprogramansvarliges ansvar å sørge for at valg av klassetillitsvalgte til studieprogramutvalget skjer. Studenttillitsvalgte til andre sentrale råd og utvalg i høgskolen rekrutteres studentpolitisk gjennom studentorganisasjonen StInn.
  • Høgskolen skal ha et godt faglig og sosialt læringsmiljø
    • Dette er studieprogramansvarliges særskilte ansvar
  • Høgskolen skal følge opp psykososiale forhold med relevans for læringsmiljøet
    • Her har fakultetene et ansvar, men studieprogramansvarlige vil fort merke følgene av avvik.

Mer om delmålene

Studieprogramansvarlig vil merke følgene av svikt på de ulike delmålene uten at man selv har ansvar eller mulighet til å iverksette tiltak. Da er det naturlig at man melder dette som et behov i studieprogramansvarliges rapport. Dette kan for eksempel dreie seg om utstyr og hjelpemidler man har behov for i undervisningen (Studiebarometeret har ett eget underspørsmål om dette). Andre delmål, som for eksempel psykososiale forhold, forutsetter en kontinuerlig dialog med sin enhetsleder for å kunne bidra proaktivt.

Nedenfor peker vi på de delmålene hvor studieprogramansvarlig har et særskilt ansvar fordi dette primært kan håndteres på studieprogramnivå. Det er viktig å understreke at et «særskilt ansvar» ikke betyr at man skal gjøre alt. Her må man beherske delegeringens kunst. At det står som særskilt ansvar handler om at dette er et tema det er naturlig å rapportere om.

Universell utforming 

Høgskolens infrastruktur og undervisning skal være universelt utformet.

Studieprogramansvarliges ansvar begrenser seg her til undervisningen som skjer på studieprogrammet. Denne skal være universelt utformet. Det er naturlig at studieprogramansvarlig informerer om kravet og trer støttende til med tilgjengelige ressurser. Det er den enkelte undervisers eget ansvar at den faktiske undervisningen er universelt utformet.

Studiebarometeret har ikke egne spørsmål med hensyn til universell utforming. Her er man derfor avhengig av dialog, både med studentene og fagmiljøet.

Det er flere ressurser du kan ha nytte av med hensyn til universell utforming:

  • Studentene har sterke rettigheter når det gjelder tilrettelegging av studier. HINN har en egen nettside om tilrettelegging som beskriver dette.
  • Høgskolen har utviklet sitt eget nettkurs i universell utforming. Her finner du informasjon om kurset og lenke til å gjennomføre kurset (krever tilgang på innafor.no).
  • Seksjon for UH pedagogikk og kvalitet har på sine INNSIKT sider mange nyttige tips til universell utforming av undervisningsmateriell. 
  • Vi vil også anbefale nettsiden Universell.no som gir mye god informasjon og konkrete tips.
  • Du kan også søke om støtte til tiltak som for eksempel styrking av fagmiljøer som jobber med universell utforming i sine emner.

Organisering av undervisning 

Undervisningen skal organiseres planmessig og danne en hensiktsmessig ramme for studentens læring.

En viktig del av læringsmiljøet er knyttet til organisering av undervisning. Her har studieprogramansvarliges et særskilte ansvar. Studieprogramansvarlig har ikke personalansvar, men det forventes innspill til disponeringen av undervisningsressurser i studieprogrammet.

Fra kvalitetssystemet sin side er det først og fremst viktig at utdanningen er forutsigbar (undervisningen er organisert planmessig), og at organisering skal motiveres ut fra den læringsprosessen studenten skal gå igjennom. Organisering er dermed ikke bare en fordeling av personal og fysiske rom. Det handler vel så mye om at undervisningen skal gi støtte til læring på riktig tidspunkt i studieløpet.

Studiebarometeret har organiseringen av studieprogrammet som et eget hovedområde med følgende underspørsmål. Hvor tilfreds er du med:

  • Tilgjengeligheten på informasjon om studieprogrammet
  • Kvaliteten på informasjonen om studieprogrammet
  • Den administrative tilretteleggingen av studieprogrammet (timeplan, studieplan, etc.)
  • Den faglige sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet

De tre første spørsmålene i studiebarometeret handler altså om informasjon og administrativ tilrettelegging. Det kan dermed ha relevans for første del av delmålet (undervisningen skal organiseres planmessig). Det fjerde spørsmålet vil delvis ha relevans for andre del av delmålet (undervisningen skal danne en hensiktsmessig ramme for studentenes læring). Evaluering av denne delen vil nok likevel i stor grad kreve dialog med studentene.

Hvis studieprogrammet scorer lavt på disse spørsmålene kan følgende spørsmål være relevant for det videre arbeidet med tiltak:

  • Følges interne frister for informasjon om studieprogrammet?
  • Gjøres det ofte endringer i planene for gjennomføring av undervisning?
  • Er beskrivelsene av studieprogrammet korrekt og lett forståelig?
  • Har man en tydelig felles forståelse av den læringsprosessen studenten skal gå gjennom?
  • Knytter man aktivt sammen ulike deler av studiet (undervisning, lesing av pensum og arbeidsoppgaver) og gis dette en tydelig og forståelig ramme?
  • Er det slikt at studentene har fått de ressursene de trenger når de starter en eventuell praksisperiode?

Til slutt vil vi nevne at tydelig beskrivelse av hva man skal gå gjennom når man starter et studieløp er viktig. Her har studiestartundersøkelsen ett relevant spørsmål:

  • Jeg fikk tidlig i studiet en innføring i studiets innhold og hva jeg skal lære (læringsmål)

Og:

  • Jeg fikk en god innføring i studiets innhold og hva jeg skal lære (læringsmål) under INNStart/studiestart for mitt studium.

Vi tror at tydelig forventningsavklaring om studiets innhold bør sette studenten i stand til å bedre kunne forstå sin egen læringsprosess.

Tilbakemelding og studentmedvirkning 

Høgskolen skal ha et velfungerende system for tilbakemelding og studentmedvirkning.

Det er studieprogramansvarliges ansvar å sørge for at valg av klassetillitsvalgte skjer. Som leder av studieprogramutvalget og som ansvarlig for at emneundersøkelser skjer i alle emner knyttet til studieprogrammet, har studieprogramansvarlig også et ansvar for å fasilitere medvirkning.

Studieprogramutvalgenes møter er den viktigste medvirkningsarena for klassetillitsvalgte i kvalitetssystemet.

Studentmedvirkning skjer også gjennom studenttillitsvalgte som rekrutteres studentpolitisk gjennom studentorganisasjonen Stinn i høgskolens ulike sentrale utvalg og råd. Disse studentrepresentantene baserer sin informasjon på henvendelser fra de klassetillitvalgte studentene.

Det er verd å merke seg at opplevelse av medvirkning ikke nødvendigvis er til stede selv om det er representasjon i alle råd og utvalg. Opplevelse av medvirkning er subjektiv og avhengig av at man ser at innspill leder fram. Siden det kun er et fåtall studenter som er tillitsvalgte kan veien fram mot at innspill leder frem være uklar og lang.

Studiebarometeret har medvirkning som et eget hovedområde. Normalt har dette hatt en tredeling:

  • Studentene har mulighet for å gi innspill på innhold og opplegg i studieprogrammet (kun dette spørsmålet i 2020)
  • Studentenes innspill blir fulgt opp av institusjonen
  • Det tilrettelegges for medvirkning gjennom studenttillitsvalgte, fagutvalg, studentparlament, etc.

Hvis studieprogrammet scorer lavt på disse indikatorene kan følgende spørsmål være relevant for det videre arbeidet med tiltak:

  • Hvordan håndteres forslag og behov som fremkommer i emneevalueringer?
  • Hvordan håndterer vi innspill fra studentene i studieprogramutvalg?
  • Informerer vi godt om endringer som faktisk gjøres?
  • Forklarer vi godt hvorfor vi eventuelt ikke tar innspill til følge?
  • Vil studentene som meldte behovet faktisk se at innspillet leder til endring?

Studieprogramutvalg innehar i seg selv en ujevn maktstruktur hvor fagpersoner i utgangspunktet har en større oversikt over eventuelle standarder, fagtradisjoner og fagstoffet, enn det studentene har. Det er viktig at fagmiljøet er seg bevisst denne posisjonen for å unngå å hindre medvirkning.

Faglig og sosialt læringsmiljø 

Høgskolen skal ha et godt faglig og sosialt læringsmiljø

Studieprogrammet er det naturlige tilknytningspunktet for det faglige og sosiale læringsmiljø. Når vi snakker om det faglige og sosiale læringsmiljøet, deler vi mellom miljøet blant studentene og miljøet mellom studentene og fagmiljøet. Forutsetningen for læringsmiljøet er naturligvis forskjellige i ulike undervisningsmodeller (fleksible studier (nettbasert/desentralisert), samlingsbasert eller studiestedbasert). Læringsmiljøet er likevel like viktig i alle undervisningsmodeller. Det er virkemidlene og formen det skjer på som vil være forskjellig.

Studiebarometeret har faglig og sosialt miljø som et eget hovedområde. Hvor tilfreds er du med:

  • Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet
  • Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet
  • Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet

Studiestartundersøkelsen har også et spørsmål som har relevans for det faglige og sosiale læringsmiljøet:

  • Jeg har blitt inkludert i et sosialt felleskap i tilknytning til studiet og/eller på studiested.

Før man gjør tiltak for å bedre det faglige og sosiale læringsmiljøet anbefaler vi å snakke med studentene (enten gjennom en fokusgruppe eller i studieprogramutvalget). Tiltak kan dreie seg om flere ulike forhold:

  • Etablering av samhandlingsarenaer (for eksempel grupper, kollokvier mm)
  • Alternative undervisningsmåter som sikrer at flere studenter opplever en god balanse mellom trygghet og utfordring.
  • Tydeliggjøring av hensikten med ulike fora
  • Etablering av samhandlingsregler ved diskusjoner

Ressurser

Primære indikatorer 

  • Organiseringen av studieprogrammet (Studiebarometeret (Sbar))
  • Medvirkning (Sbar)
  • Faglig og sosialt miljø (Sbar)
  • Jeg har blitt inkludert i et sosialt felleskap i tilknytning til studiet og/eller på studiested (Studiestartundersøkelsen (SSU)).

Tableauverksted 

Slik finner du relevante primære indikatorer fra Studiebarometeret i Tableau:

Tableau innlogging

Tableau brukerveiledning

Studiestartundersøkelsen 

Studiestartundersøkelsen er tilgjengelig fra 2020 i Tableau. Rapportene er også lagt ut i PDF format:

Formelle krav til studiet 

Når du arbeider med rapporten er det nyttig å ta et sideblikk til Studietilsynsforskriften. Tilfredsstiller ditt studieprogram kravene i forskriften?

§ 2-2. Krav til studietilbudet

(4) Studietilbudets innhold, oppbygging og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet.