K4 Studentenes læringsutbytte

Kvalitetsområde 4 er siste del av studentenes prosess fra studiestart til kvalifikasjon. I K4 retter vi blikket mot rammene rundt læringens utbytte.

Rammene rundt læringen handler om hva man skal lære (læringsutbyttebeskrivelser), om hvordan man skal vise hva man har lært (vurdering) og at læringen skjer på en effektiv måte for både student og institusjon. Kvalitetsområdets delmål peker mot dette og vi skal se litt på hva dette innebærer og hvordan vi kan følge opp disse delmålene på en god måte når vi rapporterer.

De ulike delmålene listes ikke i prioritert rekkefølge, men som du vil se av forklaringene til hvert delmål så er det tre første mer generelle, mens de tre siste er konkrete målsetninger det er viktig for HINN å følge opp og som sier noe om hvordan vi som institusjon skal fremstå. I tilknytning til de ulike delmålene, peker vi på mulige spørsmål man kan stille når man arbeider med situasjonsbeskrivelsen. Vi peker også på aktuelle indikatorer man kan følge for å spore utvikling. Vi nevner gjennomstrømming først. Når du arbeider med gjennomstrømming, vil du snart se at de andre delmålene kan ha betydning for å øke gjennomstrømming.

Gjennomstrømming 

Delmål: Høgskolen skal ha god gjennomstrømning på studier i alle tre sykluser.

God gjennomstrømming peker ofte på ønske om at en stor andel av studentene skal fullføre sitt studium til normert tid. Men er dette nødvendigvis god kvalitet?

Gjennomstrømming er først og fremst et symptom på noe annet (listen er ikke uttømmende):

  • Det kan peke mot at inntakskvaliteten ikke er god nok. Studenter som tas opp til studiet har ikke nødvendig kompetanse for å gjennomføre studiet (K2).
  • Det kan bety at studentene ikke bruker tilstrekkelig tid på studiet (K3).
  • Det kan bety at undervisningen og veiledningen er mangelfull eller at vurderingsordningene ikke er adekvate (K1 (kompetanse i stab) K4 (høy strykprosent i enkelte emner)).

100% gjennomstrømming er bare et godt resultat hvis alle som blir tatt opp er høyt motivert, har realistiske forventninger både til studium og arbeidsliv og har de grunnleggende forutsetningene som skal til for å oppleve faglig mestring. De må heller ikke ha et ønske om å få barn i studietiden, eller pådra seg alvorlig sykdom (permisjon innebærer at gjennomstrømmingstallet endres). Det blir også et problem hvis studenten får tilbud om jobb. 100% gjennomstrømming vil derfor aldri være et uttrykt mål for høgskolen.

Fordi det er vanskelig å fastsette hva god gjennomstrømming er, havner vi ofte på gjennomsnittstall for alle høyre utdanningsinstitusjoner. Det kan være greit, særlig på overordnet nivå, men siden tallet bare er et symptom på noe annet, ønsker vi at du skal stille noen andre spørsmål:

  • Er det avvik i forhold til gjennomsnittet? Hvorfor er det slik? Er det andre indikatorer som kan hjelpe deg å svare på dette? Er det noe ved emneevalueringer som kan peke på utfordringer? Kan kandidatundersøkelser gi deg noen svar?
  • Ser du endringer fra år til annet? Har det skjedd noe som gjør at man bør gjøre tiltak for nye kull?
  • Ser du noen mønster i når studentene blir ferdige med sitt studium? Skjer det neste semester, eller etter ett år?
  • Når skjer egentlig frafallet fra studiet? Er det i løpet av første semester? Kanskje mellom år 1 og år 2? Eller er det når de skal begynne med sin masteroppgave?

Et problem ved gjennomstrømmingen er at når du har fasiten, så er det stort sett for sent for dette kullet. De fleste har allerede sluttet. Det er klart at man kan følge opp særskilt dem som fremdeles er registrert som aktive studenter etter at normert tid er tilbakelagt. Dette er særlig et aktuelt tiltak når studiet fremdeles har mange aktive studenter og få har falt fra.

Dette delmålet er derfor indirekte en oppfordring til å være proaktiv gjennom studiet. Siden gjennomstrømming er et symptom på noe annet vil innsatsen du gjør på andre kvalitetsområder forhåpentligvis bære frukter. Her har vi valgt å liste to momenter fra K4 som kan ha følge for gjennomføring.

Følg med på strykprosenten i enkeltemner.

  • Er det noen emner som har høyere strykprosent enn andre? Hvorfor er det slik? Bør man gjøre særskilte tiltak for dette emnet?
  • Hvordan organiseres kontinuasjon? Gir dette ekstra arbeidspress i en avgjørende periode? Kan dette lede til at studenten hindres i normal progresjon?

Arbeid med forventningene til hva studiet skal være og hvordan dette relaterer til læringsutbyttebeskrivelser. Er det samsvar mellom studenter og underviseres forventning? Hvordan forholder dette seg til læringsutbyttebeskrivelsene?

Læringsutbyttebeskrivelser 

Delmål: Læringsutbyttebeskrivelsene skal være dekkende og relevante, og styrende for studentenes sluttkompetanse.

Mens gjennomstrømming er en følge av gjennomføringen av studiet, er læringsutbyttebeskrivelsene det formelle grunnlaget for studiet. Dette delmålet har få kvantitative indikatorer og forutsetter en kvalitativ vurdering. Læringsutbyttebeskrivelsene forholder seg til Studietilsynsforskriften § 2-2 (se under overskriften "Ressurser" nedenfor).

Utvikling av læringsutbyttebeskrivelser kan forstås som en kontinuerlig prosess fordi:

  • Forskningen utvikler seg
  • Samfunn og arbeidsliv utvikler seg
  • Muligheten for utveksling endrer seg
  • Andre studier utvikler seg

Det er derfor naturlig at dette er en pågående diskusjon i fagmiljøet bak utdanningene.

Studiebarometeret har en indikator som kan si noe om studentenes mening om sammensetningen av studiet. Studentene blir bedt om å fortelle hvor tilfreds de er med «Den faglige sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet».

Så er det slik at selve gjennomføringen av studieplanen, for å oppnå læringsutbyttene, vurderes under andre kvalitetsområder.

Vurderingsarbeidet 

Delmål: Høgskolen skal ha høy kvalitet i vurderingsarbeidet.

Dette innebærer at vurderingen skal være på nivå med det som er vanlig innen fagfeltet og den skal være transparent slik at studenter og sensorer forstår vurderingen. Det er alltid en målsetting at vurderingen skal hjelpe studenten i læringsarbeidet.

Den tradisjonelle måten å sikre at vurderingen er sammenlignbare med hva som er vanlig andre steder, er å forelegge eksamen for ekstern sensur. I Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HINN heter det i § 7-2 Sensurordninger andre ledd at «Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.»

Ekstern sensur er derfor en anledning til å sjekke, ikke bare faglig nivå i studentkullet, men også hvordan vurderingsordningen treffer læringsutbyttene i emnet. Er det gjennomført ekstern sensur som kan være nyttig å drøfte i fagfellesskapet? Har vi fått tilbakemeldinger som gjør at man bør revurdere læringsutbyttebeskrivelser, undervisning eller sensorveiledninger?

Alle eksamener skal ha en sensorveiledning. Du finner mer om bakgrunnen for sensorveiledning i en artikkel i Innsikt på Innafor.no (krever innlogging). Det vil være interessant for deg som studieprogramansvarlig å vite hvordan sensorveiledninger brukes på ditt studieprogram:

  • Har alle eksamener en egen sensorveiledning?
  • Er det tydelig ut fra sensorveiledningen hva som forventes av besvarelsen?
  • Hvordan forholder sensorveiledningen seg til læringsutbyttebeskrivelsene?
  • Hvordan brukes den av sensor?
  • Får studentene tilgang på sensorveiledning når karakteren er fastsatt?
  • Brukes sensorveiledningene i læringsarbeidet?

Det er ikke slik at det forventes at studieprogramansvarliges rapport skal inneholde et avsnitt om sensorveiledning. Men det er slik at arbeid med sensorveiledning kan være et aktuelt tiltak ved høy strykprosent eller mange klager.

Studiebarometeret har flere spørsmål som kan si noe om hvordan studentene oppfatter gjennomføringen av vurderingen og innholdet i den tilbakemeldingen de får på arbeidskrav og evalueringer.  

  • Vurderingsformer er et eget hovedområde i Studiebarometeret med fire underspørsmål som beveger seg fra hvorvidt prøvingsformene treffer pensum og dermed læringsutbyttebeskrivelsene, via tydelige kriterier for vurderingen til i hvilken grad vurderingen har gitt faglig utvikling (læring).
  • Ett annet hovedområde er studentenes tilfredshet med tilbakemelding og veiledning.
  • Til slutt sier studiebarometeret noe om hvordan studentenes oppfatter omfanget av tilbakemelding og veiledning.

Studentenes tilbakemelding kan gi grunnlag for tiltak, for eksempel med hensyn til hvordan man bruker sensorveiledning i undervisningsarbeidet.

Emneevalueringer kan også brukes for å få tilbakemelding fra studentene på vurdering og tilbakemelding i emnet.

God informasjon om vurderingsordningene og tydelige frister 

Delmål: Høgskolen skal informere tydelig om frister

Høgskolen skal gi god informasjon om vurderingsordningene.

Det er viktig for høgskolen at våre studenter har en forutsigbar studiehverdag. Vi tror at dette skaper ro i læringsarbeidet og legger til rette for at studenten kan arbeide målrettet med studiet. 

Vi har ingen indikatorer som kan måle hvorvidt dette arbeidet går bra. Men, dialogbaserte tilbakemeldinger i undervisningssituasjon, studieprogramutvalg eller i andre former for tilbakemelding, gir ofte en indikasjon. Når man arbeider med tematikken er det viktig å involvere studieadministrasjonen.

Studenter som blir hengende etter i sine studieløp 

Delmål: Høgskolen skal tidlig ta initiativ i forhold til studenter som blir hengende etter i sine studieløp.

Studenter som havner for langt etter i sin progresjon har stor sjanse for frafall. Delmålet er med fordi høgskolen ønsker å løfte målsettingen om å være proaktiv i sin tilnærming til studenter som er ferd med å falle utenfor. Vi viser her til punktet om gjennomstrømming over som gir eksempler på hvordan man kan arbeide med denne problemstillingen.

Ressurser 

Primære indikatorer 

  • Gjennomstrømming studieprogram (Tableau (T))
  • Frafall studieprogram (T)
  • Strykprosent studieprogram (T)
  • Antall kvalifikasjoner (T)

Tableauverksted 

Slik finner du relevante indikatorer for K4 i Tableau:

NB: I studieprogramansvarliges rapport spør vi etter gjennomstrømming, frafall og kvalifikasjoner for det kullet som gikk ut etter normert tid det studieåret rapporten omhandler.

Tableau innlogging

Tableau brukerveiledning

Formelle krav til studiet 

Når du arbeider med rapporten er det nyttig å ta et sideblikk til Studietilsynsforskriften. Tilfredsstiller ditt studieprogram kravene i forskriften?

§ 2-2. Krav til studietilbudet

(1) Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn.

(2) Studietilbudet skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for videre studier og/eller arbeidsliv.

(3) Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal være på 1500–1800 timer per år for heltidsstudier.

(4) Studietilbudets innhold, oppbygging og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet.

(5) Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. Det skal legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen.

(6) Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.

(7) Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart.

(8) Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant.

(9) For studietilbud med praksis skal det foreligge praksisavtale mellom institusjon og praksissted.