K3 Undervisning og studiearbeid

«Undervisning og studiearbeid» er selve kjernen i utdanningsvirksomheten vår. I seg selv berører det alle deler av vår virksomhet. Det knyttes også opp mot alle de andre kvalitetsområdene. Dette er også et kjerneområde for det studienære kvalitetsarbeidet.

Bildet viser mål og delmål for kvalitetsområde 3

Fordi K3 er så sentralt og har så mange fasetter, blir det også krevende å arbeide systematisk med dette kvalitetsområdet. Vi har derfor valgt en inngang til arbeidet som også sier noe om hva vi tenker er kvalitativ god læring. I målet for kvalitetsområde heter det:

«Studentene skal utvikle gode strategier for å tilegne seg ny kunnskap.»

Målet handler mer om «hvordan» vi lærer, enn «hva» vi lærer. Det betyr ikke at det faglige innholdet ikke er viktig. Det faglige innholdet er viktig og skal holde et høyt nivå. Samtidig er det slik at faglig forskningsbasert innhold er i stadig utvikling. Det man lærer i dag kan være gammelt nytt om noen år.

Det faglige innholdet er også fagspesifikt og det kan være vanskelig å utforme delmål sentralt som kan ha betydning for alle utdanninger.

Utvikling av gode strategier for læring er derimot i større grad løst fra fagspesifikk kunnskap, og representer generisk kunnskap som man vil ha nytte av over tid. Med andre ord: læringens form er aktuell på tvers av våre utdanninger. Utvikler du gode strategier for læring vil det følge deg gjennom hele livet.

Alle utvikler læringsstrategier, uansett. Dette kvalitetsområdet har som formål å stimulere til å utvikle gode læringsstrategier.

Roller og dialog 

Fordi kvalitetsområdet er så sentralt er det også flere ulike aktører i høgskolen som er involvert. Det er derfor viktig at studieprogramansvarlige står i en dialog og samarbeid med disse aktørene:

  • Fagmiljø
  • Studieadministrasjon
  • Bibliotek
  • Studenter

Representanter fra fagmiljø, studieadministrasjon og studenter møtes i studieprogramutvalg. Bibliotek krever et særskilt initiativ.

Modell for arbeidet

Høgskolen har utviklet en modell som anvender noen nøkkelord for å peke på hvordan de ulike delmålene er tenkt å stimulere utvikling av læringsstrategier.

Figur som viser hvordan vi arbeider med kvalitetsområde 3 med utgangspunkt i studentaktive læringsformer

Nedenfor går vi igjennom hvert av disse nøkkelordene med sine delmål. Siden antall delmål er mange, vil vi nøye oss med kortfattede beskrivelser og henvisninger til relevante indikatorer.

Studentaktive læringsformer 

Delmål: Studentene skal være aktive deltagere i et læringsfellesskap med studentaktive læringsformer hvor studentene inviteres til å være med å forme læringsprosessen.

Dette delmålet er nevnt først av en god grunn. Studentaktive læringsformer er viktig for læring og representerer en tilnærming høgskolen vil løfte høyt. En NOKUT-rapport fra 2019 påpeker at det ser ut som om fullføringsgraden øker betraktelig med studentaktive læringsformer. På mange måter kan man si at de neste delmålene underbygger dette første delmålet.

Alle studieprogram bør stille seg spørsmål om hvordan studentene best lærer, og noen sentrale aspekter ved studentaktive læringsformer bør være med i denne vurderingen:

  • Får studentene en tydelig oversikt over forventninger og innhold i emnet?
  • Gis studentene tilstrekkelig autonomi?
  • Gis studentene tilstrekkelig utfordring?
  • Gis studentene tilstrekkelig støtte?
  • Synliggjøres arbeidskravene som «viktige» og «reelle» (tilstrekkelig nær arbeidslivets arbeidsformer)?
  • Hvordan møter studiet en differensiert studentgruppe?

Disse og flere spørsmål vil være sentrale tema som følger den kontinuerlige pedagogiske tilretteleggingen av studieprogrammet. En gang imellom kan det være nyttig å skrive ned den vurderingen som er gjort i studieprogramansvarliges rapport.

Som spørsmålsrekken viser, vil flere av de neste delmålene dreie seg om noen av disse temaene. Under dette delmålet har vi likevel noen relevante indikatorer:

  • Jeg fikk tidlig i studiet en innføring i studiets innhold og hva jeg skal lære (læringsmål) (Studiestartundersøkelsen)

Studiebarometeret har også noen relevante indikatorer. Studentene blir bedt om å vurdere:

  • Forventninger (De faglig ansattes forventning til studenten på ulike områder)
  • Medvirkning (Studentene har mulighet for å gi innspill på innhold og opplegg i studieprogrammet)
  • Eget læringsutbytte (Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet? Her er det mange underspørsmål som peker på ulike deler av dette læringsutbyttet)

Det er et variert sett av tiltak man kan bruke hvis man scorer lavt på disse indikatorene. Vi vil nøye oss med å henvise til INNSIKT på Innafor som har samlet mange tips under paraplyen studentaktivisering.

Diku har også et eget program for studentaktiv læring, som det er mulig å søke på for å gi ekstra tyngde til et tiltak.

Husk også at jo flere undervisere som praktiserer studentaktive læringsformer, jo bedre bygger det en felles pedagogisk plattform som vil være med å prege studentenes arbeidsmåter også etter studiet. Samtidig er det også slik at man ikke kan forvente utslag på Studiebarometeret før flere av oss drar i lag.

Motiverende undervisning 

Delmål: Undervisningen skal motivere studentene for læring

Motivasjon er en viktig grunnbestanddel i all læring. I vårt kvalitetssystem søker vi å følge hvordan motivasjonen utvikler seg gjennom studieløpet. Studiebarometeret har over lengre tid hatt relevante indikatorer. Studiestartundersøkelsen har fra 2020 et eget spørsmål om motivasjon. Denne indikatoren er allerede nevnt under K2:

  • Den faglige aktiviteten har motivert meg til innsats

Her trekker vi den fram fordi den kan gi sammenligningsgrunnlag med studiebarometerets tall:

  • Studieprogrammets evne til å inspirere (spesielt: I hvilken grad mener du at studieprogrammet bidrar til din motivasjon for studieinnsats)
  • Under eget engasjement (Jeg er motivert for studieinnsats)

Har det skjedd en utvikling fra studiestartundersøkelsen til studiebarometeret? Studentene har nå fått erfaring gjennom et helt studieår. Er motivasjonen for å studere svekket? Motivasjon er et mangesidig begrep, og det er ikke uten videre slik at vi kan si at endret motivasjon skyldes studieprogrammet. Samtidig er en endring i motivasjon et godt grunnlag for en prat med studentene for å få endringen bekreftet og søke å peke på faktorer som har påvirket motivasjonen.

Når vi gjør tiltak er det naturlig at tiltakene gjelder alle studenter på programmet. Samtidig er det slik at hvis du ser en negativ utvikling så trenger dette kullet, som du nå sporer utviklingen hos, å møtes med tiltak:

  • Hvordan legges undervisningen opp fremover? Er det noen endringer som kan gjøres som skaper økt motivasjon?
  • Midt i studieløpet kan man oppleve seg langt fra både start og mål. Hva kan gjøres for å vise arbeidslivsrelevans? Hva kan gjøres for å vise utviklingen studentene har gått igjennom? Kan studentene ta et nytt steg som gir høyere grad av autonomi?

Generelt er det vanskelig å arbeide med motivasjon. En tommelfingerregel er at studentene mest sannsynlig selv vet noe om hva som motiverer dem.

Akademisk fellesskap 

Delmål: Studentene skal inviteres inn i det akademiske fellesskapet og i FoU virksomheten rundt utdanningene.

Delmålet er todelt og støtter på ulikt vis læringsprosessen:

  • Tilhørighet er viktig, og vi tror at studenter som blir sett og inkludert i et fagfellesskap lettere ser viktigheten av tematikken de arbeider med.
  • Utdanningen skal være forskningsbasert og en del av dette handler om å få innblikk i den forskningen som faktisk gjøres lokalt i tilknytning til fagfeltet.

Dermed blir det viktig å spørre seg om forutsetningene er tilstede:

  • Finnes det forskningsprosjekt tilknyttet fagmiljøet hvor studenter kan bidra eller observere?
  • Finnes det arenaer som skaper interaksjon mellom fagmiljø og studentmiljø?
  • Gis det eksempler fra konkrete forskningsprosjekt i undervisningen?

Man må uansett spørre seg om hva det vil si å være inkludert i et akademisk fellesskap:

  • Betinger det at man selv får erfaring med FoU virksomhet?
  • Betinger det et godt miljø mellom studenter og faglig ansatte?
  • Betinger det en form for "jevnbyrdighet" mellom student og faglig ansatt som åpner for faglig diskusjon?

Det er antagelig slik at man i de fleste tilfeller vil si at det ikke bare finnes ett svar. Det er snarere snakk om en gradering hvor studenten gjennom studiet opparbeider seg gradvis større forutsetninger for å kunne delta i et slikt akademisk fellesskap.

Vi vil likevel understreke at det finnes måter å dra studentene inn i det akademisk fellesskap gjennom hele studiet:

  • Forskningsintegritet og etikk er en grunnleggende del av det akademiske fellesskapet som med fordel kan trekkes inn tidlig i studiene. Dette har også relevans for delmålet om akademisk redelighet nedenfor. Vi tror det er viktig å understreke at akademisk redelighet er et område hvor vi alle stiller likt, fra student til professor.
  • Man kan introdusere studentene for faglig pågående debatter. Dette kan være tematikk som studentene kan ha noe kjennskap til. Gjennom studiet vil studenten  sannsynligvis øke sin kjennskap og man kan forutsette en mer innsiktsfull debatt. Men forventningene om hva studenten skal bidra med, legges i starten av studiet.
  • Fagmiljøet bak utdanningene kan arrangere workshops, seminarer og konferanser som ikke er en del av ordinær undervisning. Noen av disse vil kunne være åpne slik at studenter kan inviteres med.
  • Prøveforelesninger og disputaser på ph.d.-utdanningene er åpne og kan være mulig for studenter å følge (særlig på masternivå)..

Det finnes kvantitative indikatorer fra studiebarometeret som kan ha relevans for tematikken. De vil belyse hvordan studentene oppfatter det akademiske fellesskapet:

  • Under vurdering av eget læringsutbytte (Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid)
  • Under vurdering av faglig og sosialt miljø: (Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet)
  • Under omfang av vurdering og tilbakemelding: (Diskutert faglige problemstillinger med faglig ansatte)

Vi vil anbefale at man ser studentenes respons opp mot  forutsetningene man kjenner til og de eventuelle tiltakene man har iverksatt.

Veiledning 

Delmål: Høgskolen skal veilede studentene i valg av riktig studium.

Det er flere aktører i høgskolen som bidrar i å legge til rette for læring i studieprogrammet. En viktig forutsetning for studenten er å få riktig og god veiledning om studietilbudet. Dette må skje i nært samarbeid mellom studieadministrasjon og fagmiljø. Studieveiledning kan deles mellom studieprogramansvarlig og studieveileder. Studieveiledning kan også delegeres til studieveiledere, men det krever at studieveileder har godt innsikt i studieprogrammet. Det krever også at studieveileder vet hvem som kan uttale seg mer utdypende om faglige forhold. Studieveileder må også ha tilstrekkelig oversikt over studieporteføljen totalt sett til eventuelt å kunne peke på andre studieprogram.

Høgskolen har ikke utviklet egne indikatorer for dette delmålet, men studieprogramansvarlig kan arbeide med tematikken ved å spørre seg:

  • Hvor stor andel av våre studenter mottar studieveiledning?
  • Er rollefordelingen internt med hensyn til studieveiledning tilstrekkelig avklart?
  • Hvor stor andel av våre studenter skifter studieprogram i løpet av studietiden?

Med hensyn til det siste spørsmålet går det an å finne tall for dette i Tableau (se Tableauverksted under overskriften Ressurser nedenfor).

Høgskolen skal gi god veiledning til studenter og ansatte i forhold til sine systemer og studieprogrammer

Mens det forrige delmålet gjaldt veiledning om studieprogrammet som sådan og gjerne skjer i starten av studiet, så gjelder dette delmålet den veiledningen som skjer med hensyn til valg som skal gjøres i løpet av studiet. Ofte er det studieveileder som står for denne veiledningen. Det er svært mange slik valg som er med å skape rammen rundt studiet:

  • Hvilke valgbare emner passer sammen i et studieløp.
  • Hva er klokt å gjøre hvis man kommer etter i studieløpet? Er det noen emner man må passe på å ta for ikke å sakke ytterligere akterut?
  • Hva er studentens rettigheter og plikter i henhold til forskrift?
  • Hva med permisjoner?

Studiebarometeret har spørsmål under organisering av studieprogrammet som kan ha relevans for delmålet. Hvor tilfreds er du med:

  • tilgjengeligheten på informasjon om studieprogrammet
  • kvaliteten på informasjonen om studieprogrammet
  • den administrative tilretteleggingen av studieprogrammet (timeplan, studieplan, etc.)

Tiltak under dette delmålet kan gi utslag på disse indikatorene. Studieveileder vil ofte kunne utdype gjennom tilbakemeldinger studentene gir på veiledningen og på informasjon om systemer og studieprogrammer på våre nettsider.

Tilbakemelding 

Delmål: Studentene skal få god tilbakemelding og oppfølging i læringsarbeidet.

Å få tilbakemelding er en sentral del av en lærende prosess. For høgskolen er det viktig at tilbakemelding fungerer som oppfølging av studenten i læringsarbeidet. Det innebærer at tilbakemeldingen er individuell og i størst mulig grad skaper forutsetning for en videre læringsprosess.

Studiebarometeret har flere spørsmål om tilbakemelding og veiledning som kan gi et bilde av tilstanden ved studieprogrammet:

Undersøkelsen inneholder ett sett av spørsmål som sier noe om omfanget av tilbakemelding og veiledning. Denne delen av undersøkelsen er først og fremst interessant når man kjenner til det faktiske omfanget av tilbakemelding og veiledning i studieprogrammet. Studiebarometeret sier noe om studentenes opplevelse av omfanget. Man bør også være oppmerksom på at resultatet er annerledes her enn på andre hovedområder. Det kan tenkes at antall skriftlige tilbakemeldinger er i henhold til krav på studieprogrammet selv om resultatet ser svakt ut og kommer ut med rød eller oransje farge.

Da er det lettere å forholde seg til hovedområdet Tilbakemelding og veiledning som også er en primær indikator i studieprogramansvarliges rapport. Dette hovedområdet har følgende spørsmålsbatteri:

Hvor tilfreds er du med følgende:

  • Antall tilbakemeldinger du får fra faglig ansatte på arbeidet ditt
  • De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt
  • Medstudenters evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt
  • Faglig veiledning og diskusjoner med faglig ansatte

Her peker man altså på antall og kvalitet på tilbakemeldingene, tilbakemeldinger fra medstudenter og mer generell faglig veiledning og diskusjon. Hovedområdet kommer også opp med et generert resultat for alle underspørsmål. Resultatene på dette hovedområde kan gi grunnlag for samtale med studentene, enten individuelt, i fokusgrupper eller i studieprogramutvalg. Dette er også et relevant tema for fagmiljøet tilknyttet utdanningen. Hvordan gir vi tilbakemelding?

Relevante spørsmål som kan danne utgangspunkt for tiltak kan være:

  • Hvordan brukes tilbakemelding på ditt studieprogram (arbeidskrav og eksamen)?
  • Gis det muntlig tilbakemelding?
  • Gis tilbakemelding kun som en karakter, eller følger det med en skriftlig konkretisering?
  • Gis det i tilbakemeldingen eksempler på hva som bør forbedres?

Tidsbruk 

Delmål: Studentenes tidsbruk skal være tilpasset studiets egenart.

Dette delmålet er ett av tre som retter søkelyset på studentenes bidrag i læringen (Studentaktive læringsformer, tidsbruk og ansvarlighet). Ett studium er en investering fra studentenes side og det vil kreve at man setter av tilstrekkelig tid.

Studentens tidsbruk er en del av nasjonale styringsparametre og vil derfor ofte bli trukket frem.

I studiebarometeret er det et eget hovedområde om tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid. Tidsbruken fordeler seg på:

  • Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning, samt praksis hvis relevant)
  • Egenstudier (lese pensum, gjøre oppgaver, delta i kollokvier og annet gruppearbeid, etc.)
  • Betalt arbeid

Det er flere måter å tenke på hvor mye tid som er normalt å bruke på sine studier. Dette vil antagelig variere noe fra studium til studium og det vil i hvert fall variere fra student til student. I henhold til NOKUTs studietilsynsforskrift forventes det at heltidsstudenter bruker mellom 1500 og 1800 timer per studieår (for heltidsstudier med 60 studiepoeng per år). HINN har lagt seg på en ‘norm’ på 40t/uke arbeidstimer uten at dette er spesifisert noe sted. Det betyr 1600 timer per år.

Tallene fra studiebarometeret er en indikator på hvor mye studentene opplever at de bruker av tid på sine studier. Avviker dette tallet fra ‘normtallet’ er det grunnlag for å vurdere tiltak for å øke tidsbruk på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier.

Når man vurderer dette, er det viktig å tenke på hvilken arbeidsform dette studiet har:

  • Er dette et samlingsbasert studium eller et nettbasert studium? I så tilfelle har man antagelig forutsatt en større andel egenstudier. Hvordan kan man i så tilfelle inspirere til mer egenstudier?
  • Er det på den annen side et studium som forutsetter mye organisert læringsaktivitet, bør man forvente nettopp dette. Hvis tallene fra studiebarometeret avviker kan man stille seg spørsmål om vi organiserer studiet slik vi har planlagt?  

Nå er det slik at vi som regel besvarer slike spørreundersøkelser med den siste tiden friskt i minne. Det kan bety at en periode med mindre undervisningsaktivitet i forkant gir lavere estimert tidsbruk. Bruk derfor gjerne en fokusgruppe og be dem forklare hvordan de forstår organisert læringsaktivitet og egenstudier, og be dem utdype hvordan de opplever studiet.

Så er det slik at studentaktive læringsformer engasjerer studentene og vil gi høyere tidsbruk.

Ansvarlighet 

Delmål: Studentene skal oppøves i akademisk redelighet og utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider på en etisk reflektert måte.

Dette er et delmål hvor biblioteket har tatt ansvar for å arrangere kurs i referanseteknikk og har utformet en ressursside om å skrive oppgave og referere. Skal studenten oppøves i akademisk redelighet må det likevel skje i samarbeid med fagmiljøet tilknyttet det enkelte studieprogram.

Det er ikke utformet kvantitative indikatorer på dette feltet, men årsrapport for klagenemd, som er ett av vedleggene til Kvalitetsrapport for utdanning gir antall fuskesaker i høgskolen per år. Som studieprogramansvarlig bør du ha en viss oversikt over antall saker fra ditt studieprogram.

Det er naturlig at man på studieprogramnivå har fokus på to aspekter:

  • Hvordan fungerer bibliotekets ressurser og tilbud inn i studieprogrammets undervisning?
  • Anvendes referanseteknikk på en felles måte på tvers av studieprogrammet?

Relevante spørsmål som kan danne utgangspunkt for tiltak kan være:

  • Bibliotekets kurs i referanseteknikk er tenkt å fungere sammen med et arbeidskrav i et emne tidlig i studiet hvor studentens bruk av referanser vurderes. Er dette gjennomført?
  • Hvordan følges dette arbeidskravet opp? Har man for eksempel arbeidskrav underveis i studiet som har tilsvarende krav?
  • Er det de samme regler for referanser som brukes på studieprogrammet som dem som presenteres i bibliotekets kurs om referanseteknikk?
  • Er bruken av referanser konsekvent i fagmiljøet tilknyttet utdanningen?

Ressurser

Primære indikatorer 

  • Forventninger fra faglig ansatte (Studiebarometeret (Sbar))
  • Tilbakemelding og veiledning (Sbar)
     

Tableauverksted 

Slik finner du relevante primære indikatorer fra Studiebarometeret i Tableau:

Tableau innlogging

Brukerveiledning Tableau