K2 Startkompetanse og studiestart

Det første året i studiet legger forutsetningene for at studentene skal lykkes.

 

Bildet viser mål og delmål for kvalitetsområde 2

Den som opplever en tilstrekkelig grad av mestring vil ha større sjanse for å fullføre sitt studium, og vil ha det bedre underveis. I kvalitetsområde 2 sørger vi for at dette perspektivet løftes på en systematisk måte.

Delmål 1: Studieveiledning skal være informativ og legge grunnlaget for riktig studievalg (forventning) 

Delmålet er konkret og knyttet opp mot den veiledningen studenten får i forkant av studievalg. Fordi det ofte er slik at mange studenter ikke tar kontakt før studiestart og har sine forventninger fra venner, familie eller egne fortolkninger av hva som står på våre nettsider, anser vi det som viktig å dele arbeidet med dette delområdet i to:

  1. De forventningene som skapes før studiestart, enten aktivt fordi studenter oppsøker studieveileder eller studieprogramansvarlig, eller passivt gjennom informasjon om studieprogrammet på nettsiden.
  2. Den forventningsavklaringen som skjer etter studiestart gjennom introduksjon av studieprogrammet og enkeltemner, og i samtaler med studieveileder eller fagpersoner knyttet til studieprogrammet.

Generelt er det viktig at man har en felles forståelse av hva som forventes. Den må være felles siden det er så mange ulike aktører som har kontakt med studentene (studieprogramansvarlig, studieveileder, emneansvarlige, undervisere og andre som for eksempel rådgivere på opptak). Vi anser det som særlig viktig at det er god kontakt mellom studieprogramansvarlig og studieveileder om dette.

Forventningene kan dreie seg om flere forhold:

  • Forventning til faglig innhold.
  • Forventning til organisering av studiet.
  • Forventning til sosialt og faglig læringsmiljø.
  • Forventning til «hva man blir».

Hva som skjer før studiestart, kan være svært vanskelig å påvirke. Det er enklere å justere forventninger etter at studiet har startet. Før studiestart har man følgende muligheter til å påvirke studentenes forventning til studiet:

  • Gjennom annonser, filmsnutter, stand på messer før søknad
  • Gjennom gode studieomtaler på nett
  • Riktig informasjon når studenter tar kontakt per telefon eller epost
  • Ved å kommunisere godt i første velkomstbrev til studentene etter opptak
  • Bruk av nyhetsbrev og lignende hvor potensielle studenter aktivt har sagt at de ønsker informasjon om utdanningen

Dette krever godt samarbeid med marked, opptak og lokal studieadministrasjon og det er viktig at studenter får et enhetlig inntrykk av utdanningen (både før og etter studiestart). Relevante spørsmål kan være:

  • Har ansatte tilknyttet studieprogrammet en felles forståelse av hva som forventes?
  • Er denne forventningen beskrevet godt nok i markedsføring?
  • Hvordan tematiseres forventningen til studiet med studentene?
  • Er det noen feilaktige forventninger som går igjen? Hva kommer dette av?

Studiestartundersøkelsen har flere spørsmål som kan ha relevans for dette delmålet:

  • Studiets innhold samsvarer så langt godt med forventningene jeg hadde før studiestart
  • Jeg fikk nødvendig praktisk informasjon om studiestart, undervisningsopplegg og pensum før oppstarten av studiet

Hvis studieprogrammet scorer lavt på disse spørsmålene er det god grunn til å diskutere tiltak. Eksempler på tiltak kan være:

  • Fokusgrupper med studenter
  • Samtale i fagmiljøet om hvordan studieprogrammet skal framtre.
  • Spissing av markedsføringsmateriell og studieomtaler.
  • Revisjon av introduksjon til studiene (INNstart)

I den grad man har riktig forventning før studiestart, eller at det skjer en korrigering av forventning som oppleves konstruktiv, legger vi grunnen for opplevelse av mestring.

Delmål 2: Studiestart skal sikre at studentene inkluderes best mulig i et faglig og sosialt fellesskap (inkludering) 

Når man starter et studium, blir man en del av et læringsfellesskap. Hvordan det fellesskapet ser ut, kan være svært forskjellig. Felles er det likevel at en gruppe mennesker leser det samme, hører om det samme, og snakker og skriver om det samme. I denne gruppen vil man speile seg i hverandre og innta ulike roller. Det vil være ulikt hvor sterkt den enkelte identifiserer seg med gruppen, men generelt gjelder det nok at alle ønsker å bli sett og respektert.

Å bli inkludert i et fellesskap kan både være forpliktende og stimulerende. Ved høgskolen er det viktig at dette fellesskapet både er faglig og sosialt. Det sosiale fellesskapet ligger ofte utenfor studieprogrammets handlingsområde og høgskolen har også andre tiltak og aktører som har tydelig fokus på dette fellesskapet:

  • Fadderuka
  • StINN
  • SINN

Samtidig er det slik at det faglige og det sosiale fellesskapet vanskelig kan skilles fra hverandre. Har du møtt noen i Fadderuka, er det trygt å møte dem igjen på forelesning.

Studiestartundersøkelsen har flere spørsmål som kan ha relevans for dette delmålet:

  • Jeg fikk mulighet til å bli kjent med mine medstudenter under INNStart/studiestart for mitt studium.
  • Jeg fikk mulighet til å bli kjent med fagansatte under INNStart/studiestart for mitt studium.

Disse spørsmålene går til dem som har markert at de har deltatt på INNStart. Vi vil også minne om at studiestartundersøkelsen har et eget spørsmål som går til alle studenter som besvarer undersøkelsen:

  • Jeg har blitt inkludert i et sosialt felleskap i tilknytning til studiet og/eller på studiested.

Formuleringen i siste påstand er sterkere («bli kjent med, kontra bli inkludert i et sosialt fellesskap»). Hvis det er stor forskjell i besvarelsen kan det være nyttig å snakke med studenter, enten i studieprogramutvalg eller i fokusgrupper, om hvordan begrepene forstås og om de eventuelt kan si noe om prosessen fra å bli kjent til å oppleve seg delaktig i et fellesskap.

Scorer man lavt på disse temaene finnes det flere utgangspunkt for tiltak. Relevante spørsmål kan være:

  • Finnes der arenaer i studieprogrammet med en tydelig toveiskontakt mellom foreleser og student?
  • Hvordan brukes grupper i læringsarbeidet?
  • Hvilke undervisere er «bærebjelker» i det faglige fellesskapet som studentene vil møte igjen på en regelmessig basis?
  • Skaper undervisningsformene interaksjon?

Delmål 3: Høgskolen skal rekruttere godt kvalifiserte studenter med riktig startkompetanse og motivasjon (forståelse) 

Hensikten med dette delmålet er å rette blikket mot studentenes startkompetanse. Den faglige forkunnskapen og de andre forutsetningene (som for eksempel motivasjon, erfaringer og evner) studenten har med seg ved studiestart, kan defineres som studentens startkompetanse (NOKUT, Kvalitetsområder for studieprogram (2016)).

En utfordring med dagens høyere utdanning er at studentene har varierende forutsetninger. Noen studenter kommer rett fra videregående utdanning, mens andre har yrkeserfaring.

Startkompetansen vil si noe om hvordan studenten er i stand til å ta læringskurven første året. Karaktersnitt fra videregående kan kanskje gi en indikasjon på om nivået endrer seg, men samtidig er det slik at startkompetansen må forstås i sammenheng med det aktuelle studiet og de kravene det setter til faktiske forkunnskaper.

På HINN retter vi fokus på studentenes forståelse for fagstoffet i starten av studiet. Dette er også noe vi kan gjøre noe med ved for eksempel å legge større vekt på enkelttema, legge til rette for gruppeveiledning eller lignende.

Studiestartundersøkelsen har to spørsmål som er relevante for dette delmålet:

  • Jeg opplever at jeg er à jour med pensumlesing
  • Jeg forstår fagstoffet jeg blir presentert for i undervisningen.

Hvis studieprogrammet scorer dårlig på disse spørsmålene er det flere utgangspunkt for tiltak:

  • Hvordan kan vi stimulere til pensumlesning?
  • Kan vi lage en tydelig leseplan som knyttes opp mot konkrete skriveoppgaver eller hvor faglærer stiller til spørsmålsrunde (heller enn å forelese)?
  • Kan vi legge til rette for organiserte kollokviegrupper?
  • Er det noe studentene trenger å vite før de går i gang med studiet – Bør vi starte med en annen tematikk? Trenger vi ett forkurs?
  • Begynner vi med riktig emne?

Før man gå i gang med tiltak med hensyn til pensumlesning, er det lurt å orientere seg om studentenes lesevaner. En samtale med noen  av studentene på siste året kan kanskje være til hjelp?

  • Er det noen bøker som ikke leses?
  • Er det noen bøker som oppleves uforståelige og lite tilpasset lesergruppen?

Til slutt vil vi nevne at tilpassing av studiestart for å øke studentenes forståelse tidlig i studiet, handler om å øke utdanningskvalitet. Læringsutbyttene skal oppnås. Det gjør vi best ved å få med oss flest mulig tidligst mulig, og på den måten sette i gang gode prosesser som skaper høy kvalitet i utdanningen.

Delmål 4: Den faglige aktiviteten skal komme raskt i gang og motiverer til innsats (motivasjon) 

Når studentene starter på sine studier, er de forberedt på en ny hverdag. Hvis den faglige aktiviteten kommer raskt i gang, møter vi derfor studentene på deres forventning. Vi tror at dette har mye å si for at studentens motivasjon bevares og til og med øker.

Motivasjon kan knyttes til alle foregående delmål. Når forventninger blir møtt, man opplever seg inkludert i et fellesskap, og man forstår det som skjer, skapes det motivasjon. Vi tror likevel det er viktig at læreprosessen er effektiv i denne første fasen. Hvis faglige utfordringer ikke kommer forholdsvis tidlig, og studentene ikke ser relevans ganske fort, risikerer vi at motivasjonen synker.

I studiestartundersøkelsen har vi et eget spørsmål som er relevant for dette delmålet:

  • Den faglige aktiviteten kom raskt i gang

Studiestartundersøkelsen har også et eget spørsmål om motivasjon:

  • Den faglige aktiviteten har motivert meg til innsats

Hvis studieprogrammet scorer lavt på disse indikatorene kan man prøve flere ulike tiltak:

  • Kan oppstarten av studiet organiseres på en annen måte? Bør man gjøre endringer i timeplan neste år?
  • Har studieprogrammet en god balanse mellom faglig støtte og utfordring i programmets første emner?
  • Kan man bruke studentaktive læringsformer i starten av studiet hvor studenten opplever seg inkludert og deltakende?
  • Kan man knytte arbeidskrav eller annen aktivitet tidlig i studiet til en tenkt arbeidssituasjon som studiet utdanner til, og på den måten knytte fagstoffet opp mot formålet med utdanningen?

Ressurser

INNStart 

INNStart arrangeres i forbindelse med studiestart, og er rettet mot alle nye studenter på års- og bachelornivå. Hensikten er at nye studenter skal bli kjent med sitt studium, sine medstudenter, studieprogramansvarlig og fagansatte. Studentene skal også bli kjent med og trygg på praktiske forholde ved studiestedet og høgskolen generelt.

Det er obligatorisk for studentene å delta på INNStart. Det er viktig for høgskolen at studentene får denne sosiale introduksjonen i en faglig ramme før Fadderuka gradvis overtar mot slutten av oppstartsuken.  

Studieprogramansvarlig har ansvar for gjennomføring av INNStart på sitt studieprogram. 

  • Den faglige aktiviteten har motivert meg til innsats (Studiestartundersøkelsen (SSU)).
  • Den faglige aktiviteten kom raskt i gang (SSU).
  • Jeg fikk mulighet til å bli kjent med fagansatte under INNStart/ studiestart for mitt studium (SSU).
  • Jeg fikk mulighet til å bli kjent med mine medstudenter under INNStart/ studiestart for mitt studium (SSU).

Fadderuka 

Fadderuka er studentenes egen velkomsthilsen til nye studenter. I Fadderuka får nye studenter mulighet til å bli kjent med andre studenter, høgskolen og lokalsamfunnet.

Det er viktig for høgskolen at studentene får mulighet til å utvikle relasjoner med andre studenter på sitt studieprogram. Derfor er det viktig at INNStart legges før Fadderuka og at studentene møter igjen sine medstudenter i Fadderuka og når studiet starter for alvor.

Studiestartundersøkelsen 

Studiestartundersøkelsen er tilgjengelig fra 2020 i Tableau. Rapportene er også lagt ut i PDF format:

Andre ressurser 

Logo for kompetansenettverket for studenters suksess i høyere utdanning

HINN er en del av Kompetansenettverk for studenters suksess i høyere utdanning. Nettverket har en nettside med mange tips til arbeidet med studentenes første studieår.