Retningslinjer masteroppgave for MGLU, MIG, MIR og MIT

Retningslinjene gjelder mastergradsstudier på studieprogrammene Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (MGLU/S) og trinn 5-10, Master i grunnskolefag (MIG), Master i realfagenes didaktikk (MIR), Master i tilpasset opplæring (MIT), Master i kultur- og språkfagenes didaktikk (MIKS) og Lektorutdanning i språkfag ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet. Fakultetets retningslinjer bygger på og er i tråd med forskrifter og nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene.

Formål

Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid som viser forståelse, refleksjon og modning. Studenten skal knytte oppgaven til sin faglige spesialisering. Oppgaven skal dokumentere studentens evne til vitenskapelig metodebruk, argumentasjon og presentasjon i en lengre sammenhengende tekst. Arbeidet med masteroppgaven gir mulighet til å fordype seg innenfor et profesjonsrelevant fagområde som en selv er interessert og engasjert i.

MGLU

Oppgaven skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Dersom masteroppgaven skrives innenfor et undervisningsfag, skal den ha solid forankring i fag og fagdidaktikk, og kan i tillegg omfatte elementer fra pedagogikk og spesialpedagogikk. Begrepet fagdidaktikk forstås bredt. Dersom masteroppgaven dreier seg om begynneropplæring, skal den ha solid forankring i fag, fagdidaktikk og pedagogikk og/eller spesialpedagogikk. Dersom masteroppgaven skrives i profesjonsrettet pedagogikk, bør den knyttes til undervisning i fag.

MIR og MIG

Oppgaven skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Masteroppgaven skal ha solid forankring i fag og fagdidaktikk.

MIT

Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid der aktuelle og profesjonsorienterte problemstillinger innenfor tilpasset opplæring belyses.

Prosjektbeskrivelse

Før skrivearbeidet med masterprosjektet starter, leverer studenten en prosjektbeskrivelse på 2500-4000 ord (referanseliste ikke medregnet) og får denne godkjent. Eventuelle endringer av prosjektet skal godkjennes av veileder.

Krav til prosjektbeskrivelsen:

Følgende deler inngår vanligvis i en masteroppgave og skal være med i prosjektbeskrivelsen:

  • Tema for prosjektet
  • Problemstilling/forskningsspørsmål
  • Relevant tidligere forskning
  • Teoretisk rammeverk
  • Metode
  • Framdriftsplan

Prosjektbeskrivelsen skal være en sammenhengende akademisk tekst. Følg standardformatet for akademiske innleveringer ved Høgskolen i Innlandet. 

Samskriving på masteroppgavene i MGLU og MIR:

For grunnskolelærerutdanningen og master i realfagenes didaktikk åpnes det for at to studenter kan skrive en felles masteroppgave.

Samskriving på masteroppgavene i MGLU:

Som hovedregel har alle studenter krav på å få utføre masteroppgaven individuelt. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at studenter med samme masterfag skriver masteroppgaven i par.

Om søknad om samskriving

I de tilfeller det er ønskelig å skrive masteroppgaven i par, må det sendes en skriftlig søknad til studieprogramansvarlig, som sammen med emneansvarlig /faglærer på emne 6 vil vurdere søknaden.

Søknaden må inneholde:

  • Navn på studentene som ønsker å skrive masteroppgaven i par
  • Masterfag
  • Tema for masteroppgaven
  • Faglig begrunnelse for hvorfor man ønsker å skrive masteroppgaven sammen
  • En forventningsavklaring som inneholder tanker om prosess og arbeidsfordeling mellom paret og hva man ser som mulig løsning dersom det er forhold som gjør at samarbeidet og samskriving ikke kan fortsette.

Frist for å sende søknad:

Veiledning

Studentene inngår en skriftlig avtale om samarbeidet (kommer på eget skjema). Avtalepartene er de to studentene og veileder.

Forventet arbeidsmengde

Når to studenter skriver masteroppgave sammen, skal den totale arbeidsmengden med oppgaven tilsvare samme arbeidsmengde som arbeidet med to individuelle oppgaver. Det vil for eksempel kunne innebære at arbeidet med empiri har større omfang, at det er et forskningsspørsmål som bare kan undersøkes av to personer på den tiden en har til rådighet, mer dyptgående analyse etc.

Oppgaveteksten kan være inntil 50 prosent lengre enn kravene til individuell oppgave.

Innlevering

Det skal legges ved et prosessdokument som vedlegg i det ferdige innleverte produktet (masteroppgaven). Prosessdokumentet skal beskrive den gjennomførte samarbeidsprosessen, inkludert ansvars- og arbeidsfordeling. Selve prosessdokumentet er ikke en del av vurderingen av masteroppgaven, men likevel et viktig dokument som beskriver hvordan begge studentene har bidratt med likeverdige bidrag inn i masteroppgaven. 

Vurdering

Oppgaven leveres som ett arbeid, og oppgaven bedømmes som ett arbeid. Det vil si at det er en felles vurdering på det skriftlige arbeidet for begge kandidatene, og kandidatene vil få samme karakter på oppgaven.

Studentene som skriver masteroppgave sammen skal også ha en individuell, muntlig eksamen.

Gjennomføring av muntlig eksamen

Todelt muntlig eksaminering, først presentasjon av masterarbeidet med vekt på egne bidrag i arbeidet i lys av oppgavens helhet (20 min), etterfulgt av en eksaminasjon og samtale rundt kandidatens bidrag i masterarbeidets helhet (40 minutter).

Presentasjonen skal være forberedt. Bruk gjerne presentasjonsverktøy eller andre former for visuell/auditiv støtte. Under eksaminasjonen er kandidaten, veileder og de to sensorene til stede. Veileder har rolle som bisitter og deltar ikke under fastsettelse av karakter.

I presentasjon gir du en oversikt over masteroppgaven. Du presenterer problemstilling, hvordan dere har undersøkt problemstillingen (metode) og hvilke funn dere har og hvilke konklusjoner dere har kommet frem til. Dine bidrag i dette skal framgå tydelig, og det skal framgå hvordan bidragene inngår i masterarbeidets helhet. Gi en ryddig, klar og reflektert fremstilling der du får fram det mest sentrale i masteroppgaven, samtidig som du er kritisk til deres egne funn og konklusjoner.

Samskriving på masteroppgavene i MIT:

Som hovedregel skal masteroppgaven være et individuelt arbeid. Etter søknad kan to studenter få innvilget å skrive masteroppgaven sammen.

Om søknad om samskriving

I de tilfeller det er ønskelig å skrive masteroppgaven i par, må det sendes en skriftlig søknad til studieprogramansvarlig, som vil vurdere søknaden.

Søknaden må inneholde:

  • Navn på studentene som ønsker å skrive masteroppgaven i par
  • Tema for masteroppgaven
  • Faglig begrunnelse for hvorfor man ønsker å skrive masteroppgaven sammen
  • En forventningsavklaring som inneholder tanker om prosess og arbeidsfordeling mellom paret og hva man ser som mulig løsning dersom det er forhold som gjør at samarbeidet og samskriving ikke kan fortsette.

Frist for å sende søknad: 15. mai


Veiledning

Studentene inngår en skriftlig avtale om samarbeidet (kommer på eget skjema). Avtalepartene er de to studentene og veileder.

Forventet arbeidsmengde

Når to studenter skriver masteroppgave sammen, skal den totale arbeidsmengden med oppgaven tilsvare samme arbeidsmengde som arbeidet med to individuelle oppgaver. Det vil for eksempel kunne innebære at arbeidet med empiri har større omfang, at det er et forskningsspørsmål som bare kan undersøkes av to personer på den tiden en har til rådighet, mer dyptgående analyse etc.

Oppgaveteksten kan være inntil 50 prosent lengre enn kravene til individuell oppgave.

Innlevering

Det skal legges ved et prosessdokument som vedlegg i det ferdige innleverte produktet (masteroppgaven). Prosessdokumentet skal beskrive den gjennomførte samarbeidsprosessen, inkludert ansvars- og arbeidsfordeling. Selve prosessdokumentet er ikke en del av vurderingen av masteroppgaven, men likevel et viktig dokument som beskriver hvordan begge studentene har bidratt med likeverdige bidrag inn i masteroppgaven. 

Vurdering

Oppgaven leveres som ett arbeid, og oppgaven bedømmes som ett arbeid. Det vil si at det er en felles vurdering på det skriftlige arbeidet for begge kandidatene, og kandidatene vil få samme karakter på oppgaven.

Samarbeid

Det er mulig å samarbeide om en masteroppgave uten å samskrive. Samarbeidet kan for eksempel handle om innsamling av data, eller problemstillinger som ligger nær hverandre, men likevel er forskjellige. Dette vil resultere i to uavhengige, individuelle masteroppgaver, hvor hver enkelt student alene står ansvarlig for innholdet.

Ved slikt samarbeid må studentene opplyse veiledere om at det foregår samarbeid, og være bevisst reglementet for fusk og plagiat, og også punktet om vitenskapelig redelighet under “Datainnsamling, etikk og personvern”. Dersom en velger å samarbeide om datainnsamling, er det opp til studentene å lage avtaler om at begge har tilgang til materialet. Dette vil for eksempel være viktig dersom det oppstår uenigheter, eller dersom det oppstår forsinkelser hos den ene parten. 

Veiledning

Masterstudenter har både rett og plikt til å få veiledning på masteroppgaven innenfor studierettsperioden og rammen av de ressurser som er tildelt for veiledning. Veileder tildeles av instituttet på bakgrunn av innmeldt tema/prosjektskisse/prosjektbeskrivelse, og studenten skal i samråd med veileder arbeide videre med utgangspunkt i denne.

Veileder og student utarbeider en plan for veiledningen med klare avtaler om tidspunkt for veiledning, frister for innlevering av tekst, og hva det skal veiledes på. Studenten og veileder avtaler for hver gang om veiledningen skal foregå ved personlig frammøte eller digitalt. Veiledningen kan avvikles individuelt eller i grupper.

Studentens plikter:

  • Studenten tar kontakt med veileder for å avtale første veiledningsmøte.
  • Studenten setter seg inn i gjeldende regler og rutiner for masterstudier, som studie- og emneplanen, høgskolens retningslinjer for masteroppgaver, høgskolens studieforskrift, gjeldende eksamensregelverk og innleveringsrutiner
  • Studenten sørger for å søke om godkjenning hos Norsk senter for forskningsdata (NSD) i tilfeller hvor dette er aktuelt.
  • Studenten utarbeider framdriftsplan og sørge for framdrift i veiledningsforholdet gjennom å ta kontakt med veileder, få avtalt veiledningsmøter og overholde avtalte frister. Studenten informerer veileder om forhold som kan ha betydning for veiledningen eller progresjonen i arbeidet, og eventuell kontakt med andre fagpersoner. Større avvik fra planen tas umiddelbart opp med veileder. Det vil normalt ikke bli gitt veiledning de siste to ukene før innlevering.
  • Studenten er forberedt til veiledningen og leverer skriftlig materiale til veileder i god tid før hver avtalt veiledning. Det skal være klare avtaler om hva det skal gis veiledning på.
  • Studenter som ikke møter til avtalt veiledningstid, mister retten til å få denne veiledningstida senere.
  • Studenten rådfører seg med veileder i forkant av innlevering av masteroppgaven i god tid før trekkfristen.

Veileders plikter: 

Veileder har plikt til å gi studenten veiledning på masteroppgaven innenfor studierettsperioden og rammen for de ressurser som er tildelt for veiledning», blant annet ved

  • å gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstilling for masteroppgaven
  • å hjelpe studenten å orientere seg i faglitteratur innenfor området
  • å diskutere valg av teori og metode
  • å godkjenne metoder for datainnsamling og databehandling
  • å diskutere resultater og tolkning av datamaterialet
  • å påse at forskningsetiske retningslinjer følges

Veileder skal orientere om hva veiledningen innebærer for begge parter, inkludert hvor mye tid og ressurser som er satt av til veiledningsforholdet, og avklare med studenten hvilke former for tilbakemelding som skal gis.

Veileder skal legge til rette for at studentens framdriftsplan kan gjennomføres.

Veileder skal være forberedt til veiledningen. 

Veileder skal sette seg inn i studie- og emneplanens krav til masteroppgaver, høgskolens retningslinjer for masteroppgaver, høgskolens studieforskrift og gjeldende eksamensregelverk.

Veiledningsforholdet blir brutt dersom:

  • Studenten ikke søker og benytter veiledningstid innenfor de tidsrammene som er satt for arbeidet med masteroppgaven.
  • Studenten ikke leverer masteroppgaven i løpet av det semesteret masteroppgaven var planlagt levert iht. studentens utdanningsplan og framdriftsplan, og det ikke foreligger en revidert framdriftsplan som er godkjent av veileder. 
  • Kontakten mellom student og veileder har opphørt, og studenten ikke responderer på henvendelser fra veileder. I slike tilfeller må veileder gi  beskjed til studieprogramansvarlig så tidlig som mulig.
  • Studenten har sluttet på studiet eller mistet studieretten.

Studenter som har forlenget arbeid med masteroppgaven grunnet avmelding til eksamen eller gyldig fravær, får ikke ekstra veiledning ut over det fastsatte antall veiledningstimer. Ved ikke bestått karakter (F) har studenten rett og plikt til noe ytterligere veiledning. Ny veileder kan oppnevnes av instituttet.

Masterseminarer/masterkonferanse

Det enkelte studieprogram vil arrangere ulike møteplasser for studenter som skriver masteroppgave, hvor de får informasjon om og inspirasjon til arbeidet. Følg med på informasjon som blir gitt på ditt studieprogram.

Masteroppgaven

Masteroppgavens omfang:

Masteroppgavens omfang (ikke inkludert forside, forord, sammendrag, innholdsfortegnelse, fortegnelser over illustrasjoner, tabeller og figurer, referanseliste og vedlegg) er normalt 30000 ord +/- 10% for individuelle oppgaver, og 45000 +/- 10% for masteroppgaver som er skrevet sammen i par,.

Masteroppgaven inneholder normalt følgende: 

Forside

Skal gi opplysninger om: Høgskolen og fakultetets navn, kandidatens navn, tittel, type arbeid (masteroppgave), studieprogram, årstall. Eksempel på forside finner du på bibliotekets sider.

Forord

Valgfritt

Forordet skal være kort (inntil én side). Det inneholder opplysninger som vanligvis ikke hører hjemme i selve teksten, men kan si noe om bakgrunnen for prosjektet og målgruppa. Det kan også inneholde en takk til veiledere og andre personer eller institusjoner som har bistått.

Sammendrag

Oppgaven skal ha et sammendrag på norsk og et på engelsk. I sammendraget på engelsk må den engelske tittelen oppgis. Sammendraget skal være en kortversjon av oppgaven og inkluderer bare de vesentligste resultater og konklusjoner. Sammendraget bør være på 150-250 ord.

Innholdsfortegnelse

Oppgaven skal ha en innholdsfortegnelse som synliggjør overskrifter og nivånummerering. På høgskolebibliotekets nettsider finnes det instruksjonsvideoer for utarbeiding av automatiske innholdsfortegnelser

Fortegnelse over eventuelle illustrasjoner, tabeller og figurer

Høgskolen har inngått en avtale med Colourbox som gir gratis tilgang for bruk i blant annet studentoppgaver (https://www.inn.no/bibliotek/skrive-og-referere/bildedatabasen-colourbox). Sjekk rettigheter ved bruk av bilder og illustrasjoner.

Hoveddel

Det er flere måter å disponere en masteravhandling på, og det er ikke ett absolutt krav til hva som skal inngå. Rekkefølge, dimensjonering og innhold i de ulike delene (punktene) kan variere. I parentesene under hvert kulepunkt er det angitt mulig innhold.

  • Innledning (Presentasjon av tema, problemstilling, bakgrunn og begrunnelser, hensikt med oppgaven, teoretiske tilnærminger, avgrensninger av oppgaven, eventuelle begrepsavklaringer/definisjoner, oppgavens oppbygging.)
  • Kunnskapsstatus for det feltet og den problemstillingen oppgaven dreier seg om. (Hvilken forskningsbasert kunnskap finnes allerede, og hva innenfor denne kunnskapen er det masteroppgaven legger til grunn? Herunder teoretisk og empirisk basert kunnskap. Finnes det annen erfaringskunnskap fra feltet som har kommet fram på andre måter enn gjennom forskning og som er særlig relevant?)
  • Teori (Valgte begreper og perspektiv, hvorfor disse er valgt og hvordan de bidrar til å belyse, beskrive eller forklare informasjonen og analysene som (skal) gjøres i masteroppgaven)
  • Framgangsmåte for undersøkelser – metode (Hva er undersøkt og hvordan er undersøkelsene lagt opp og gjennomført?)
  • Resultat, analyse, tolkninger og drøfting (Hva har kommet fram som resultat av undersøkelsene? Hvordan er resultatene tolket og analysert? Hva er det resultatene betyr i forhold til masteroppgavens spørsmål og problemstilling?)
  • Konklusjon (Hva er svaret(ene) på spørsmålene som er stilt i masteroppgaven? Hva er oppgavens bidrag til ny kunnskap i dette feltet? Hva er begrensningene ved de resultater masteroppgaven har kommet fram til? Hvordan kan resultatene av masteroppgaven følges opp videre, eventuelt i forhold til ny forskning og/eller fagutvikling?)

Referanseliste

Referanser følger konsekvent valgt referansestil. Det stilles strenge krav om etterrettelige og eksplisitte henvisninger til de kildene en forsker bygger sitt arbeid på. Bruk bibliotekets nettsider aktivt i arbeidet med masteroppgaven for å sikre god kildebruk og unngå fusk.

Eventuelle vedlegg

Eventuelle fotnoter

Pilot: Entreprenøriell masteroppgave for MGLU og MIR

En entreprenøriell masteroppgave er et format der studentene får utvikle, teste ut, forbedre og argumentere for et didaktisk produkt de utvikler selv. Det didaktiske produktet skal være egnet for skolen, og kan være rettet mot elever, lærere, skoleledere, foresatte, skolefritidsordning / aktivitetsskolen eller en kombinasjon av disse. Innholdet i produktet skal være forankret i valgt masterfag og gjeldende læreplan. Masteroppgaven kan skrives individuelt eller samskrives i par. 

Den entreprenørielle masteroppgaven har tre elementer: 

Individuell Entreprenøriell masteroppgave

1. Didaktisk produkt med veiledning:

Det didaktiske produktet basert på et utviklingsprosjekt skal fortrinnsvis være gjennomført i skolen eller utprøvd i samarbeid med andre målgrupper som er relevant.  

  • Det didaktiske produktet skal være mottakerorientert, funksjonelt og etisk gjennomført.  

  • Produktet skal testes ut systematisk ved bruk av en egnet metode. Deretter skal produktet forbedres på bakgrunn av funn som ble gjort under uttestingen. 

  • Produktet skal presenteres enten som et fysisk eller et digitalt produkt, eller for eksempel som et opptak av en gjennomføring. 

  • Der det er hensiktsmessig skal det utarbeides en veiledning som beskriver hvordan produktet fungerer, formålet og mottakere til produktet. 

  • Omfanget skal drøftes og godkjennes av veileder  

  • Det didaktiske produktet skal leveres innen høgskolens innleveringsfrist  

Didaktiske produkter forstås bredt og kan for eksempel være: 

  • Spill: brettspill, digitale spill, kombinasjon av analogt og digitalt spill  

  • Rammelek, storyline, fiksjonsramme, lærer i rolle 

  • Læringsressurs: konkretiseringsmateriell, støtte for å øve inn noe faglig  

  • Metodebank, delingsressurs eller database av undervisningsopplegg, læringsaktiviteter for lærere innen spesielt tema 

  • Sakprosa eller skjønnlitteratur med tilknyttet undervisningsopplegg  

  • Forestilling, konsert, praktisk-estetisk arbeidsmåte 

  • Undervisningsopplegg, skoleutviklingsplan, egenutvikling 

2. Skriftlig begrunnelse og refleksjon

Omfang 7500 ord +/-10% 

  • Studenten skal argumentere for valgt problemstilling og hvorfor det er behov for det didaktiske produktet gjennom teori, forskning og forankre det i lærerprofesjonen. 

  • Studenten skal vise en utforskende tilnærming til produktet og produktutviklingen og reflektere kritisk over prosessen. Her skal overordnet metode og metoder for datainnsamling, samt analyse presenteres. 

  • Den skriftlige begrunnelsen og refleksjon skal leveres innen høgskolens innleveringsfrist

3. Muntlig presentasjon og fagsamtale:

  • Omfang 25 minutter forberedt presentasjon etterfulgt av en fagsamtale på 20 minutter.  

  • På presentasjonen skal studenten drøfte produktet og utviklingsprosjektet kritisk, med en metodisk vinkling. Utfordringer, forbedringer og strategier i utformingen av produktet skal framheves.  

Didaktisk produkt inkludert veiledning og vitenskapelig begrunnelse samt muntlig framføring og utspørring vurderes samlet.

Det gis én karakter på den entreprenørielle masteroppgaven. I den helhetlige vurderingen av masteroppgaven skal studentens analytiske evner, samt studentens selvstendighet og evne til å drive utforskende utviklingsarbeid vektlegges. Karakteren fastsettes etter den muntlige presentasjonen.  

Samskriving på entreprenøriell masteroppgave

1. Didaktisk produkt med veiledning:  

Det didaktiske produktet basert på et utviklingsprosjekt skal fortrinnsvis være gjennomført i skolen eller utprøvd i samarbeid med andre målgrupper som er relevant.  

  • Det didaktiske produktet skal være mottakerorientert, funksjonelt og etisk gjennomført.  

  • Produktet skal testes ut systematisk ved bruk av en egnet metode. Deretter skal produktet forbedres på bakgrunn av funn som ble gjort under uttestingen. 

  • Produktet skal presenteres enten som et fysisk eller et digitalt produkt, eller for eksempel som et opptak av en gjennomføring. 

  • Der det er hensiktsmessig skal det utarbeides en veiledning som beskriver hvordan produktet fungerer, formålet og mottakere til produktet. 

  • Omfanget skal drøftes og godkjennes av veileder  

  • Det didaktiske produktet skal leveres innen høgskolens innleveringsfrist  

Didaktiske produkter forstås bredt og kan for eksempel være: 

  • Spill: brettspill, digitale spill, kombinasjon av analogt og digitalt spill  

  • Rammelek, storyline, fiksjonsramme, lærer i rolle 

  • Læringsressurs: konkretiseringsmateriell, støtte for å øve inn noe faglig  

  • Metodebank, delingsressurs eller database av undervisningsopplegg, læringsaktiviteter for lærere innen spesielt tema 

  • Sakprosa eller skjønnlitteratur med tilknyttet undervisningsopplegg  

  • Forestilling, konsert, praktisk-estetisk arbeidsmåte 

  • Undervisningsopplegg, skoleutviklingsplan, egenutvikling 

2. Skriftlig begrunnelse og refleksjon  

Omfang 10 000 ord +/-10% 

  • Studenten skal argumentere for valgt problemstilling og hvorfor det er behov for det didaktiske produktet gjennom teori, forskning og forankre det i lærerprofesjonen. 

  • Studenten skal vise en utforskende tilnærming til produktet og produktutviklingen og reflektere kritisk over prosessen. Her skal overordnet metode og metoder for datainnsamling, samt analyse presenteres. 

  • Den skriftlige begrunnelsen og refleksjon skal leveres innen høgskolens innleveringsfrist  

3. Individuell muntlig presentasjon og fagsamtale: 

  • Omfang 25 minutter forberedt presentasjon etterfulgt av en fagsamtale på 20 minutter.  

  • På presentasjonen skal studenten drøfte produktet og utviklingsprosjektet kritisk, med en metodisk vinkling. Utfordringer, forbedringer og strategier i utformingen av produktet skal framheves.  

Didaktisk produkt inkludert veiledning og vitenskapelig begrunnelse samt muntlig framføring og utspørring vurderes samlet. 

Det gis én individuell karakter på den entreprenørielle masteroppgaven. Element 1 og 2 vurderes felles for begge studenten, element 3 vurderes individuelt og kan justere karakteren satt på element 1 og 2. I den helhetlige vurderingen av masteroppgaven skal studentens analytiske evner, samt studentens selvstendighet og evne til å drive utforskende utviklingsarbeid vektlegges. Karakteren fastsettes etter den muntlige presentasjonen.  

Innsamling av data, etikk og personvern

Bruk Høgskolens ressursside om datainnsamling og personvern i studentoppgaver.

Veileder har, i samråd med studenten, ansvar for å vurdere arbeidets juridiske og etiske sider, men studenten har et selvstendig ansvar for å følge gjeldende lover og forskrifter og retningslinjer for forskningsetikk i sitt arbeid. Selv om prosjektet ikke meldes i NSD, skal veileder informeres om og godkjenne datainnsamling på forhånd.

Vitenskapelig redelighet handler om at studenten gjennom arbeidet med oppgaven handler i overensstemmelse med det etiske regelverket som ligger til grunn for all pedagogisk forskning. Forskningsetikkloven §8 definerer «vitenskapelig uredelighet» som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning» (Se: lovdata.no/lov/2017-04-28-23). Et viktig punkt i vitenskapelig redelighet er god kildebruk. Vitenskapelig uredelighet vil medføre at studenten ikke vil få godkjent masteroppgaven.

Datainnsamling av personopplysninger må meldes til Sikt - Kunnskapssektporens tjenesteleverandør minst 30 dager før datainnsamlingen skal starte. Se https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning/fylle-ut-meldeskjema-personopplysninger

Innleveringsrutiner

Masteroppgaven leveres elektronisk i Inspera innen innleveringsfristen. Oppgavens tittel på originalspråk og på engelsk skal registreres i Studentweb innen innleveringsfristen. Ta kontakt med IT brukerstøtte ved problemer med Inspera. Kontakt eksamenskontoret for andre praktiske spørsmål om innlevering.

Innleveringsfrister:

15. mai kl. 12.00 (oppmeldingsfrist 1. mars)

15. september kl. 12.00 (oppmeldingsfrist 15. august)

15. januar kl. 12.00 (oppmeldingsfrist 1. oktober)

Vurderingskriterier

Oppgaven skal først og fremst vurderes ut fra faglig kvalitet, i samsvar med den nasjonale normen for karakterskalaen og læringsutbyttebeskrivelsen for masteroppgaveemnet. De følgende punktene blir særlig vektlagt i vurderingen, men ikke alle deler av hvert punkt vil være relevant for alle typer oppgaver. Se også læringsutbyttebeskrivelsene for din masteroppgave.

  • Hvor god faglig begrunnelse gis for valg av problemstilling? Brukes hensiktsmessige metoder for å svare på problemstillingen?
  • I hvilken grad er oppgaven fagdidaktisk forankret og relevant for fagets situasjon i skolen (gjelder for masteroppgaver i undervisningsfag)?
  • I hvilken grad gis det en selvstendig presentasjon av tidligere forskning og av relevant teoretisk rammeverk for oppgaven, og i hvilken grad er det gjort tydelig hvordan teorien er relevant for oppgaven? I hvilken grad støtter oppgaven seg på sentral internasjonal forskning?
  • I hvilken grad er forskningstilnærming, metoder for datainnsamling, innsamlet data, og analysemetoder presentert på en gjennomsiktig og troverdig måte? I hvilken grad er disse punktene begrunnet i forskningsspørsmål og vitenskapsteoretisk perspektiv? I hvilken grad er det gjort forskningsetiske vurderinger?
  • I hvilken grad gis det en hensiktsmessig presentasjon av resultater? I hvilken grad diskuteres funn og svar på forskningsspørsmålene opp mot tidligere forskning og teori? 
  • I hvilken grad diskuteres implikasjoner for videre forskning? I hvilken grad diskuteres samfunnsrelevans og implikasjoner for arbeidet i skolen?  
  • I hvilken grad finnes det en kritisk diskusjon av studiens begrensninger og styrke?
  • I hvilken grad er det sammenheng mellom oppgavens ulike deler? I hvilken grad er strukturen oversiktlig og leservennlig? I hvilken grad har oppgaven et godt og presist språk? I hvilken grad vises koherens i stil, figurvalg, tabeller og referanser? 

Sensur

Masteroppgaven blir vurdert etter karakterskalaen A-F, der E er laveste ståkarakter

Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller omarbeidet masteroppgave når studenten tidligere har fått vurdert masteroppgaven til bestått resultat i samme studieprogram.

Oppgaven vurderes av en uavhengig kommisjon som består av minimum to sensorer, minst en ekstern. Sensurfrist for masteroppgaver er seks uker.

Sensur av samskrivingsoppgaver

Oppgaven leveres som ett arbeid, og oppgaven bedømmes som ett arbeid. Det vil si at det er en felles vurdering på det skriftlige arbeidet for begge kandidatene, og kandidatene vil få samme karakter på oppgaven.

Studentene som skriver masteroppgave sammen i MGLU skal også ha en individuell, muntlig eksamen. Den muntlige eksaminasjonen vil potensielt kunne justere karakteren et nivå opp eller ned.

Ikke levert masteroppgave

Hvis avtalt tidspunkt for innlevering av masteroppgaven ikke overholdes, må studenten melde seg av eksamen (innlevering) innen 14 dager før innleveringsfristen. Studenten må i forkant også varsle veileder og studieveileder om dette, samt utarbeide revidert fremdriftsplan for masteroppgaven. Revidert fremdriftsplan skal inneholde informasjon om hvor langt studenten har kommet i prosjektet, hvilket arbeid som gjenstår, tidsplan for gjennomføring og planlagt ny innleveringsdato. Denne planen må godkjennes og signeres av veileder, og deretter sendes til studieveileder. Ny innleveringsfrist avtales med veileder og studieveileder.

Dersom studenten ikke melder seg av eksamen innen 14 dager før innleveringsfristen, og ikke leverer masteroppgaven, vil det bli registrert at studenten har brukt et eksamensforsøk. Også i slike tilfeller skal studenten utarbeide revidert framdriftsplan for masteroppgaven som skal godkjennes av veileder. Ny innleveringsfrist avtales med veileder og studieveileder.

Ikke bestått masteroppgave

Dersom en masteroppgave er vurdert til ikke bestått, kan omarbeidet masteroppgave leveres til sensur på nytt én gang, til avtalt tidspunkt. I slike tilfeller tar studenten kontakt med veileder og studieveileder for å avtale veiledning og ny innleveringsfrist. Veiledning er obligatorisk for å kunne melde seg opp til ny innlevering. Studenten innhenter bekreftelse fra veileder, og sender denne til eksamenskontoret før oppmelding til ny innlevering. Ny innlevering må skje innenfor gjenstående studierettsperiode, til en av de tre faste innleveringsfristene. 

Sist endret 11. jan. 2024 13:00