Seminar om scenetekst og scenetekstens omgivelser

Tirsdag 31. mai arrangeres et forsknings- og utviklingsseminar om scenetekst og scenetekstens omgivelser på studiested Hamar.

Huset der Shakespeare sies å være født i Stratford-upon-Avon. (Foto: Gro Vasbotten)

Huset der Shakespeare sies å være født i Stratford-upon-Avon. (Foto: Gro Vasbotten)

Tid: Tirsdag 31. mai fra klokka 9.10 og ut dagen

Sted: Auditorium 3

Program for forskningsseminar om scenetekst og scenetekstens omgivelser

31. mai 2022 ved Høgskolen i Innlandet, campus Hamar, auditorium 3

9.00 – 9.10

Kaffe og te

9.10 – 9.15

Velkommen v. arrangørene

9.15 – 9.50

Ellen Rees: Ibsen og romantisk teaterkunst: Seriøse og useriøse scenetekster

9.50 – 10.25

Giuliano d’Amico: «Follow the money»: Italian Ibsen tournées in an economic-geographical perspective

10.25 – 11.00

Svein Henrik Nyhus: Stjerneeffekten – Hedda Gabler som eksotisk femme fatale i 1906

10.00 – 11.15

PAUSE

11.15 – 11.50

Ingrid Hestvik Skjerdal: Brikker, blikk og hattefjær – oppstykking og utveksling i Strindbergs Svanevit

11.50 – 12.25

Anna Watson: Cecilie Løveids scenetekster – et arbeid i skjæringspunktet mellom det essayistiske og det dokumentariske, mellom individet og samfunnet, og mellom ene-arbeidet og de kollektive skaper-prosessene.

12.25 – 13.00

Silje Hernæs Linhart: Sigurd Evensmo som dramatiker

13 – 14: LUNSJ

14.00 – 14.35

Jannike Ohrem Bakke og Fride Lindstøl: Et undervisningsrom med utsikt og innsikt – dramaturgiske innganger til undervisning i lærerutdanningen

14.35 – 15.10

Ellen Foyn Bruun: Usynlige tråder som binder oss sammen: i spenn mellom Peter Brook og Anne Bogart

15.10 – 15.45

Ylva Sjaastad: Voluspå – Volvens spådom

15.45 – 15.55

PAUSE

15.55 – 16.30

Ragnhild Gjefsen: Vel megen naturlighed? Kunsten å få det planlagte til å verke spontant 

16.30 – 17.05

Silje Harr Svare: Kuttflater og «en lang finger med en skitten negl». Kroppen i språket i Lene Therese Teigens scenetekst Square (2008)

17.05 – 17.10

Takk for dagen v. arrangørene

Sammendrag og presentasjon av bidragsytere:

Jannike Ohrem Bakke og Fride Lindstøl: Et undervisningsrom med utsikt og innsikt – dramaturgiske innganger til undervisning i lærerutdanningen

Profesjonsverkstedet ble etablert i 2013 på universitetet i Sørøst-Norge. Det er utformet som et undervisningsrom og en forskningsarena, der lærerutdannere fra ulike fag og kontekster samarbeider om å utvikle, utprøve og forske på undervisning. Et sentralt mål er å undersøke hvordan lærerutdannere kan undervise om det å undervise i og på tvers av faggrenser og praksiser. I tillegg utforskes lærerutdannerens rolle, profesjonalitet og utøvende/performative undervisningspraksiser i møte med studentene. 
I profesjonsverkstedet arbeider vi helt konkret med å utvikle og utprøve praktisk undervisning, som er inspirert av ulike dramaturgiske modeller og dramaturgiske innganger. Vi analyserer undervisning ved hjelp av dramaturgiske metoder. I denne presentasjonen vil vi si noe om hva profesjonsverkstedet er: Hvilken utsikt og innsikt gir dette læringsrommet oss? Vi bruker eksempler fra et av de siste verkstedene, et litterært arbeid med bildeboka «Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom» (Aakeson, 2020). 

Ellen Foyn Bruun: Usynlige tråder som binder oss sammen: i spenn mellom Peter Brook og Anne Bogart

Det har vært vanlig å forstå et drama eller en scenetekst som en invitasjon til teaterfolk om å gestalte den på scenen med kropper i tid og rom, fra en scene. I paperet mitt vil jeg derfor introdusere to sceneinstruktører som hver på sitt vis har preget internasjonalt teater i en årrekke. Peter Brook og Anne Bogart har også begge en stor produksjon som teatertenkere, og jeg vil argumentere for at deres bidrag er høyst relevant for å diskutere sceneteksten i kontekst. Mye har skjedd og ‘nye’ paradigmer kommet til, fra Brooks, The Empty Space (1968) til Bogarts, The Art of Resonance (2021), men begge er opptatt av teaterkunstens ‘telos’ og hvordan kunsten gir oss mulighet til å forbindes med oss selv, andre og verden. 

Giuliano d’Amico: «Follow the money»: Italian Ibsen tournées in an economic-geographical perspective

My paper will present a pilot project focused on the economical and geographical side of the Ibsen tournées organized by a famous Italian theatre group, led by actor-manager Cesare Rossi in 1892-1893. The aim of this project, inspired by Franco Moretti’s work with literary cartography (1998 and 2005), is to map and cross-reference both geographical and economic data from these tours, to visualize them and make them available to scholars on the Virtual Ibsen Centre, which is an open-access platform for Ibsen researchers around the globe. 
This pilot study will focus on Cesare Rossi’s tournées in Italy between 1892 and 1893, which I have previously briefly documented in a monograph (2013: 166-206). Rossi was an Italian star actor who acquired the performing ringhts of Hedda Gabler and The Pillars of Society and played them frequently during these two years. His case os particularly well-documented, as archival material such as letters, reviews and account books have survived and are accessible to scholars.

Ragnhild Gjefsen: Vel megen naturlighed? Kunsten å få det planlagte til å verke spontant

Scenekunstnarar tek i bruk ulike verkemiddel for å få ein replikk til å verke tett på naturleg tale. På bakgrunn av analysar eg har gjort av scenespråket i Et dukkehjem, vil eg vise korleis skodespelarane formar språket i fire ulike framsyningar på 1900-talet. Er scenespråket meir naturleg på 1970-talet enn på 1930-talet? Er det stor forskjell på kva som står i manus og kva skodespelaren seier på scena? Er det spor av spontanitetsstrategiar i teksten til Ibsen? 
I tillegg til eigne framsyningsanalysar, støttar eg meg til teori av mellom anna Jane Hodson (2016, 2014), Rocío Baños-Piñero og Frederic Chaume (2009), og Allan Bell og Andy Gibson (2011). Som gjennomgåande eksempel bruker eg Helmers beskriving av tarantellaen (Ibsen 1879, 74).  

Silje Hernæs Linhart: Sigurd Evensmo som dramatiker

Sigurd Evensmo er først og fremst kjent som romanforfatter og journalist, men var hele livet svært opptatt av teater, spesielt politisk teater, og uttrykte selv et sterkt ønske om å være dramatiker. Han begynte med amatørteater og -revy på 1930-tallet, men ga etter flere skuffelser og avslag opp å skrive dramatikk på 1950-tallet. I dette foredraget utforskes hans dramatiske forfatterskap, som er tett sammenvevd med tidens politiske, sosiale og litterære utvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Stykket Radarmannen fra 1952 trekkes spesielt fram, et storpolitisk science fiction-drama med komedieinnslag. 

Svein Henrik Nyhus: «Stjerneeffekten – Hedda Gabler som eksotisk femme fatale i 1906»

Innlegget tar sikte på å drøfte hvordan stjernesystemet i det amerikanske teater ved starten av forrige århundre kunne påvirke resepsjonen av Ibsen. Ibsens gjennombrudd på den kontinentale og amerikanske scene var i stor grad et produkt av approprieringsmekanikker, hvor dramatikeren ble en viktig figur for forskjellige reformivrige aktører. Nesten parallelt blir han imidlertid også en del av det kommersielle teater hvor enkelte skuespillerinner i særdeleshet hadde stor innflytelse - som stjerner. Hvordan virket denne stjernestatusen inn på forståelsen av Ibsens stykker? Dette spørsmålet vil danne utgangspunkt for en drøfting av Alla Nazimovas karriere med Ibsen, med særlig henblikk på Hedda Gabler i 1906.   

Ellen Rees: Ibsen og romantisk teaterkunst: Seriøse og useriøse scenetekster

Nationaltheatrets valg av Henrik Ibsens Sancthansnatten som det første stykket som skulle fremføres på det nye Ibsen Museum & Teater kom antakeligvis overraskende på mange, men det ble godt mottatt og omtalt som «betagende og bedårende» (Fredly) og «lystig, leken og lettbeint» (Nystøyl). Gjennom det som kalles «historically informed performance» klarte den belgiske regissøren Sigrid T’Hooft å gjenopplive et av Ibsens minst seriøse stykker, et verk han selv beskrev som et «makværk» (Ibsen 2010, 408). At Sancthansnatten, til tross for åpenbare brister i selve handlingen, ble en suksess i 2022, er litt av en gåte. Suksessen åpner for en ny vurdering av ikke bare dette stykket, men hele den romantiske teatertradisjonen som formet det tidlige Ibsen.
I denne presentasjonen ønsker jeg å se nærmere på skillet mellom såkalte seriøse (eller «legitime») og useriøse (eller «illegitime») scenetekster. Hovedargumentet er at norske litteraturhistorikere stort sett har begrenset seg til romantikkens «antiteatralske» idealer, slik de kommer til uttrykk hos f.eks. Samuel Taylor Coleridge, og at de dermed har marginalisert scenetekster som i likhet med Sancthansnatten tar i bruk «teatralske» virkemidler.

Ylva Sjaastad: Voluspå – Volvens spådom

Forteller, sanger og musiker Ylva Sjaastad vil vise utdrag fra en forestilling basert på en ny bokmålsoversettelse av Voluspå. Oversetterne Marit Jerstad og Knut Harris har også instruert og skrevet manus til forestillingen, som ligger i skjæringsfeltet mellom resitasjon, muntlig fortellerkunst og sang. Ylva vil også fortelle om prosessen med å formidle stoffet i moderne omgivelser, som en moderne historieforteller, for et moderne publikum og i skiftende fysiske rom. Til slutt vil hun åpne for samtale med publikum.

Ingrid Beate Hestvik Skjerdal: Brikker, blikk og hattefjær – oppstykking og utveksling i Strindbergs Svanevit

Strindbergs eventyrdrama Svanevit fra 1901 er inspirert av Maeterlincks dramatiske symbolisme, og låner motiver fra Geijer og Afzelius Svenska folkvisor. I tillegg til at eldre formeldikting trekkes inn i tekst og scenerom og skaper brudd, gir stykket rom for tekniske eksperimenter, innbyr til pantomime og akrobatikk og utveksler stoff med skrevne og uskrevne autofiksjoner. Jeg vil i innlegget mitt se nærmere på denne utvekslingen mellom scenetekst og omgivelser i Svanevit.

Silje Harr Svare: Kuttflater og «en lang finger med en skitten negl». Kroppen i språket i Lene Therese Teigens scenetekst Square (2008) 

Lene Therese Teigens scenetekst Square fra 2008 kretser om incest, og altså om en kroppslig og eksistensiell erfaring av invadering som innebærer desintegrasjon og isolasjon. Kan sceneteksten ta denne erfaringen opp i seg og gi den over til leserne, og kan sceneteksten romme en kroppslighet som er forbundet med teateret som romlig og kroppslig kunstform? I mitt innlegg støtter jeg meg til Merleau-Pontys kroppsfenomenologiske posisjon og hans tekster om sammenhengen mellom persepsjon og kunst for å undersøke kroppsligheten i Square. Merleau-Pontys fenomenologiske estetiske teori ble til dels formulert i reaksjon på Sartres syn på kunst, særlig litteratur, som transcendens og overskridelse. Mearleau-Pontys motargument er at vi bare kan oppleve og skape mening ved å åpne oss for hvordan vi er innlemmet i verden og hverandre, og at dette også gjelder kunsten. Jeg vil forsøke å vise hvordan dette perspektivet lar oss forstå hvordan Square som scenetekst skaper et felles, sansbart rom i språket, der den forsvinning og ødeleggelse som teksten handler om, også kan tre fram.

Anna Watson: Cecilie Løveids scenetekster: et arbeid i skjæringspunktet mellom det essayistiske og det dokumentariske – mellom individet og samfunnet, og mellom ene-arbeidet og de kollektive skaper-prosessene

Mitt fremlegg baserer seg på dybdeintervju med Cecilie Løveid om hennes dramatikk og arbeidsmåtene hennes inn mot dette mediet. Jeg vil i særlig grad ta for meg hennes siste dramatiske tekst: Semmelweis.Materiale, men i tillegg vil jeg skissere opp en kort historikk over Løveids dramatikk, og over de produksjonsvilkårene hennes dramatikk er blitt produsert under. Min hypotese er at Løveids kollektive arbeidsmetoder bidrar til en spennende veksling mellom det dokumentariske og det essayistiske i hennes scenetekster. 
Forskningsseminar om scenetekst og scenetekstens omgivelser: Bidragsytere

Jannike Ohrem Bakke er førsteamanuensis i norskdidaktikk og merittert underviser ved USN. Hun underviser særlig i grunnleggende ferdigheter og litteraturdidaktikk og leder, sammen med Fride Lindstøl, en forskergruppe som arbeider med klasseromsforskning og dramaturgi. Hun har en doktorgrad om skriveundervisning i skolen. Den siste publikasjon omhandler lærebøker og grammatikk og står i Kverndokken, Bakke & Budal (red.) (2022):101 grep om grammatikk om lesing, lesebestillinger og tekstvalg. Fagbokforlaget 

Ellen Foyn Bruun er førsteamanuensis i drama og teater ved NTNU Trondheim. Hun har lang erfaring som sceneinstruktør, dramaturg og teaterpedagog, og har studert teatervitenskap i Berlin og København, utover studier til Cand. Philol. fra UiO, og utdanning som Drama and Movement Threrapist fra London University. Ellens undervisning og forskning har søkelys på å undersøke og utvikle drama- og teaterpraksiser i ulike kontekster med spørsmål som: Hvordan iscenesetter vi oss selv? Hvilke krefter er i spill? Hvordan organiserer og leder vi til kunstneriske prosesser som skaper ny mening, god helse og som er samfunnsrelevante?

Giuliano D’Amico er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Senter for Ibsenstudier ved Universitetet i Oslo. Han har publisert en rekke bidrag om resepsjon og oversettelse av nordiske forfattere i Norge og er forfatter av bøkene Domesticating Ibsen for Italy. Enrico and Icilio Polese’s Ibsen Campaign (2013) and Tilbake til fremtiden. Håkan Sandell og den nordiske retrogardismen (2020). 

Ragnhild Gjefsen er phd-kandidat i Teatervitskap ved Universitetet i Bergen, der ho jobbar med avhandlingsprosjektet "Naturleg nok: naturlegheit og språkleg variasjon i norsk scenespråk på 1900-talet". Gjefsen er i tillegg ein av to kunstnarlege leiarar i Frontlosjefestivalen og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Teatervitenskapelige studier. Ho har tidlegare jobba ved Bergen Dansesenter og BIT Teatergarasjen.

Fride Lindstøl er førsteamanuensis på Universitetet i Sørøst-Norge. Hun arbeider med dramaturgiske praksiser, metoder og analyser knyttet til undervisning.  Hun er en av initiativtakerne og lederne av Profesjonsverkstedet, en fagovergripende samarbeids- og forskningsarena på USN. Hun underviser i estetiske læreprosesser, litteraturdidaktikk og pedagogikk i lærerutdanning og videreutdanning av lærer. 

Svein Henrik Nyhus er førsteamanuensis ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, institutt for norsk, HINN med doktorgrad fra Senter for Ibsen-studier, UiO. Han disputerte i 2020 over avhandlingen «Henrik Ibsen in the American Theatre, 1879-1914».
Ellen Rees er professor i nordisk litteratur og senterleder ved Universitetet i Oslos Senter for Ibsen-studier. Hun har bl.a. tidligere skrevet Ibsen’s Peer Gynt and the Production of Meaning (2014) og kommer med en ny bok i løpet av høsten 2022, Den populærkulturelle Ibsen: En studie i nyere norsk resepsjon.

Ylva Sjaastad har jobbet som historieforteller, sanger og musiker siden 1998. For øyeblikket er hun også ansatt som formidler ved Rælingen bibliotek. Hun har studert muntlig fortelling og drama ved OsloMet, og har hovedfag i musikk fra UiO der hun skrev hovedoppgave om middelaldersang i vår tid og problematiserte ideen om autentisk fremførelsespraksis.  https://www.ylvasjaastad.com

Ingrid Skjerdal er førsteamanuensis i norsk litteratur ved Høgskolen i Innlandet. Hun disputerte i 2019 på avhandlingen Modernistenes gamle folkeviser. Dialoger med balladen hos J. P. Jacobsen, Obstfelder, Strindberg og Kinck. 

Silje Harr Svare er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskolen i Innlandet. Hun har skrevet om nordisk lyrikk og dramatikk. Seneste arbeider er «Erkjenning og lesaransvar i Ida Börjels MA» (2020) og «Når virkeligheten står på scenen. Teigen, Winnicott og scenetekstens tredjehet» (2021), samt «’Dette skulle bli et dikt som noen skulle huske en stund’: Scenekunst som poesi for barn i forestillingen Snutebiller, stankelben» (2021, sammen med professor Anne Skaret).

Anna Blekastad Watson er førsteamanuensis i drama og anvendt teater ved Høgskolen på Vestlandet. Hun disputerte 2022 på avhandlingen De politiske gruppeteatrene i Norge – Estetisk-politiske virkemidler og kollektive praksiser hos: Svartkatten, Pendlerne, Hålogaland Teater, Perleporten og Tramteatret ved Universitetet i Bergen. Watson har erfaring fra det anvendte teaterfeltet og har arbeidet med barn og unge, voksne flyktninger, innsatte og brukere av psykiatritjenester i Bergen. Hun har publisert flere akademiske artikler, teaterkritikk og bokanmeldelser i tidsskrifter som: Norsk Shakespeare og teatertidskrift, Peripeti, Scenekunst.no, Teatervitenskapelige studier og i Nordic Theatre Studies. 

 

Seminaret er gratis og åpent for alle interesserte.

Publisert 12. mai 2022 13:04 - Sist endret 25. mai 2022 15:53