Har #MeToo endret popen?

Hvordan har metoo endret hvordan de mannlige popidolene framstiller seg selv? HINNs Kai Arne Hansen er ute med ny bok om popmaskulinitet. 

Kai Arne Hansen

Kai Arne Hansen er førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag og kulturstudier, Høgskolen i Innlandet. 

Popmusikken omgir oss, og artistene skaper og forsterker trender – slik har det vært siden Elvis og Beatles.

Superstjernene både speiler og former samfunnet. Det er derfor Kai Arne Hansen er så interessert i dem og hva de gjør.

Hansen er musikkviter og forsker på kjønn og musikk ved Høgskolen i Innlandet. Nå er han ute med boken «Pop Masculinities: The Politics of Gender in Twenty-First Century Popular Music» på forlaget Oxford University Press.

Han har studert noen mannlige artister som har prega det siste tiåret innen popmusikken, hvordan de framstiller maskulinitet og hvordan publikum mottar dem.

Artistene er R&B-artisten The Weeknd, den tidligere tenåringsstjerna Justin Bieber, tidligere One Direction-medlem Zayn Malik, det aldrende boybandet Take That og Lil Nas X, rapperen som flørter med countrysjangeren i rosa cowboyklær: 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Et innlegg delt av MONTERO (@lilnasx)

 

Metoo og den klassiske maskuliniteten

Har det blitt mindre rom for den breibeinte rockeren og gangster-rapperen med lettkledde damer på panseret de siste åra med feminist-trend og metoo?

Tja, svarer forskeren.

– Artister tilpasser seg strømningene i tida. Metoo-kampanjen satte søkelys på de problematiske aspektene ved tradisjonelle maskuline idealer og væremåter, noe som fikk mange menn til å ta avstand fra disse, sier han.

Hansen forteller at vi har sett en stilistisk endring mot det mer progressive hos mange artister, altså i klesstil og selvpresentasjon, men bildet er mer nyansert enn hva man kan få inntrykk av.

De siste årene har utfordret oss på hvordan vi forstår kjønn og det å være macho. Media har gitt mye oppmerksomhet til popartisters lek med kjønnsidentitet.

– Vi har en idé om at vi nå lever i et så godt som likestilt samfunn. Og i musikkbransjen har mye endret seg. Det er en del oppførsel som ikke er allment akseptert lenger. Men samtidig lever den tradisjonelle måten å framstille maskulinitet på videre, om enn i mer subtile former, sier Kai Arne Hansen.

Tvetydig image

I boken viser Hansen eksempler på artister som tilsynelatende utfordrer det bestående, men samtidig framfører tekster og produserer musikkvideoer som forsterker konservative kjønnsnormer.

Et eksempel er Artisten Zayns musikkvideo til låta «Pilliowtalk», som ifølge forskeren setter opp et erotisk fantasiscenario med et mannlig blikk: 

 

Han vil ha fram nyansene og det tvetydige i utviklingen, noe som kanskje også kan vise nyanser i utviklingen i samfunnet for øvrig.

– Popmusikken er et sted hvor akseptable framstillinger av kjønn, seksualitet, rase og andre sider ved vår identitet er under forhandling. Artistene kan bidra til både å utfordre og å opprettholde diskriminering på grunnlag av kjønn, legning og rase i samfunnet vårt.

Betydningen av det siste tiårets bevegelser i hvordan vi ser på kvinner og menn, kan lett overdrives, mener han.

– Det har skjedd veldig mye på kjønnsfronten de siste åra, men jeg er opptatt av at vi ikke må bli selvtilfredse. Progressive strømninger ledsages av betydelig motstand, noe som understreker viktigheten av å fortsatt forske på hvordan holdninger til kjønn manifesterer seg i ulike sammenhenger, sier forskeren.

Kilde:

Kai Arne Hansen: Pop Masculinities. The Politics of Gender in Twenty-First Century Popular Music. Oxford University Press, 2021. (Sammendrag)

Kontakt: 

Bilde av Kai Arne Hansen
Professor
E-post
kai.hansen@inn.no
Telefon
+47 62 59 79 92

Emneord: popartister, kjønnsforsker, ekspert, forfatter Av Erlend Moe
Publisert 17. des. 2021 16:36 - Sist endret 27. des. 2021 17:42