Language: NOR | ENG

“… we started thinking like a cow after a while.”

Morten Tofastrud

Morten Tofastrud under sitt forsvar av doktorgradsarbeidet tidligere i vinter. 

Onsdag 18. Desember 2019 var en merkedag i Blæstads historie. For første gang ble et doktorgradsforsvar holdt på Blæstad. 

Begivenheten var en milepel i den langsomme forvandlingen av studiested Blæstad fra et praktisk og teknisk utdanningssted til et fullt utbygd universitetsinstitutt der forskning og utdanning er like viktige aktiviteter. Og doktoranden var ingen ringere enn Morten Tofastrud, som også er den forholdsvis ferske instituttlederen ved Institutt for jordbruksfag.

Seansen startet med forelesning over et oppgitt tema der Morten doserte om interaksjonen mellom tamme og ville planteetere som opptrer på samme geografiske område: Er det konkurranse eller gjensidig nytte?

I og med at det finnes mange arter av både ville og tamme planteetere, ville det neppe ha vært trygt for Morten å gi et altfor tydelig svar på spørsmålet. Imidlertid la Morten stor vekt på at ulike dyrearter har ulike preferanser for hvilke planter de foretrekker å spise, noe som gjør at de konkurrerer i mindre grad enn man kanskje skulle tro.

Stort potensial

Som ventet var Morten virkelig på hjemmebane da han skulle orientere om sitt forskningsprosjekt om beiteatferd og vektendring hos storfe på skogsbeite. Her kunne han basere sin forelesning på grundige studier gjennom tre feltsesonger i Stange-Romedal og Furnes-Vang allmenninger. Ut fra denne forskningen kunne han trekke mange interessante konklusjoner, som for eksempel:

  • Daglig beitetid økte gjennom beitesesongen
  • Jo dårligere beite, desto større beiteområde ble benyttet
  • Kyrne foretrakk grasrike beiteområder, som yngre hogstflater (mindre enn 15 år gamle) og setervoller
  • Tidlig beiteslipp er gunstig
  • Tilveksten hos ammekyr var best ved lang beiteperiode og ved kroppsvekt omkring gjennomsnittet ved beiteslipp.
  • Lav dyretetthet ga høyere tilvekst
  • Vårfødte oksekalver hadde høyere tilvekst enn kvigekalver og høstfødte kalver.

Som en generell konklusjon, viser Mortens forskning at det er fullt mulig å utnytte barskogen i Sørøst-Norge som beite for kjøttfe av internasjonale raser, noe som særlig skyldes hogstflatene som oppstår ved moderne skogsdrift. Men man skal passe på at dyretettheten ikke blir for høy, både av hensyn til tilvekst og dyrevelferd.

-Tilegnet seg kuenes tenkemåte

Førsteopponent Zalmen Henkin fra Israel ga uttrykk for at han hadde lært mye av å lese Mortens avhandling, i og med at han selv var ekspert på beite i et helt annet miljø. Han lurte på hvordan Morten og hans hjelpere klarte å finne igjen kuene som skulle observeres når bare noen få av dem var utstyrt med GPS-klaver, og Morten forklarte at de med tiden tilegnet seg kuenes tenkemåte: «… we started to think like a cow after a while.»

Annenopponent Hanne Sickel fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) hadde mange gode spørsmål til avhandlingen, men fikk så konsise svar at hun gikk tom for spørsmål før hun hadde brukt opp sin tilmålte tid. Så da gjensto det bare for dekan Maria Willebrand å takke doktoranden og opponentene for oppmerksomheten.

Etter en kort ventetid erklærte bedømmelseskomiteen at prøveforelesning, avhandling og forsvar var godkjent.

Dermed kunne vi alle gratulere doktor Morten Tofastrud!

Sist endret: .