Language: NOR | ENG

- Vi trenger unge kloke hoder

Bilde av en jerv utenfor en jervebås i skogen.

Jerv og jervebåser spiller en sentral rolle i forskningsprosjekt. Foto : Viltkamera knyttet til prosjektet. 

Hvor mange jerv er det i skogen? Dette er ett av spørsmålene student Erlend Furuhovde søker svar på i barskogen ved Evenstad. 

Erlend er godt i gang med Bachelor i utmarksforvaltning, og som mange andre studenter ble han tidlig involvert i forskning på studiestedet.  

- For meg er det midt i blinken. Jeg får testet meg i felt, og lære av feilene jeg gjør. For mange studenter blir det jobber med feltarbeid etter Evenstad, og nettopp derfor er datainnsamling og det å involveres i forskning tidlig veldig viktig, mener Furuhovde.

Å gi studentene en smakebit og erfaring med forskning tidlig i studieløpet er en bevisst strategi fra fagmiljøet på Evenstad  som blir godt mottatt av studentene. Allerede i det tredje semesteret på Bachelor i utmarksforvaltning fikk Erlend valget mellom å skrive en innovasjonsrettet eller en forskningsrettet bacheloroppgave.

- Jeg har inntrykk av at de aller fleste her skriver forskningsrettet og vitenskapelig, noe jeg også ønsket å gjøre. Evenstad er kjent for anvendelig forskning på vilt og fisk, blant annet på rovdyr,    og da jeg fikk presentert noen mulige scenarioer med jerv så jeg kastet meg på det, forteller Furuhovde.

Forsker på jerv

24-åringen fra Dombås ble med det involvert i et forskningsprosjekt på bestandsregistrering av jerv, som inngår som et delprosjekt i Grensevilt. Erlends prosjekt går ut på bestandsestimering gjennom å kartlegge bestanden, og se nærmere på metoden som brukes. DNA-materiale, som avføring og hår, samles inn. Bestandstallet regnes deretter ut fra antall ynglinger og antallet jerv i landskapet.

- Vi vet relativt lite om fødevalg, reproduksjon og overlevelse blant jerven, samt områdebruk i barskogen. Men gjennom å samle inn DNA kan vi lettere påvise antall individer innenfor et definert område, sier Furuhovde.

Utover 1900-tallet ble jerv et relativt sjeldent dyr, og i 1982 ble jerven fredet i hele Norge. Nå har den status som sterkt truet på norsk rødliste, og Norge har gjennom internasjonale avtaler et særansvar for bevaring av jerv.

- Den holdt tidligere stort sett til på fjellet. Nå har den kommet ned igjen, men bestandsovervåkningen med blant annet snøscooter og helikopter er først og fremst tilpasset jerv i fjellet, og ikke i barskogen, forteller Furuhovde.

Samler DNA-materiale fra jervebåser i skogen

Evaluering av nåværende metode for kartlegging samt metodeutvikling er derfor en viktig del av hans forskningsprosjekt. Han prøver nå ut en ny kartleggingsmetode i skogsområdene rundt Evenstad.

- Vi har satt opp flere jervebåser ute i naturen til forskningsfangst av jerv, der vi også samler inn DNA fra jerven. Med denne datainnsamlingen kan vi se hvilket individ det er, og hvor mange som har vært innom de ulike båsene.

Samarbeider med fagmiljøet

Avdelingsingeniør Kristoffer Tveter Nordli ved Institutt for skog- og utmarksfag er en av dem som bistår Erlend i Skogsjervprosjektet. Som tidligere student i nettopp Bachelor i utmarksforvaltning og senere Master i anvendt økologi fikk han en tidlig smakebit av forskning, noe som har gitt mersmak.  

- Jeg begynte her som student i 2013, og jobbet opp mot et ulverevir i området. Arbeidet med å studere ulv kulminerte i min bacheloroppgave. I underkant av en halv million bilder fra viltkameraer ble tatt under dette prosjektet, mange av jerv. I etterkant ble det i fagmiljøet stor interesse for å følge opp dette med jerv, forteller Nordli.

Derfor ble det i 2016 satt ut jervebåser med mål om å forskningsmerke jerv i barskogen rundt Evenstad. Erlend Furuhovde begynte med sitt feltarbeid vinteren 2018/2019, som et ledd av mange ting som inngår i Skogsjervprosjektet.

Bilde av student foran jervebås.

Erlend Furuhovde tilbringer mange timer i skogen i forbindelse med prosjektet. Foto : Privat.

- Stort behov for forskning fra Evenstad

- Norge trenger unge kloke hoder som har feltbasert erfaring med forskning i naturen. På Evenstad bidrar studentene aktivt med kunnskapsinnhenting som er relevant for forskning og forvaltning nasjonalt, men også på internasjonalt nivå, sier Nordli.

Forskningsprosjektet til Furuhovde er en bestandsovervåknings-metode for å kartlegge jervebestanden. Takket være muligheter som dette kan Erlend og andre studenter i naturen opparbeide seg verdifull erfaring som de  kan få bruk for senere i livet, enten om de velger å gå videre med forskning eller en jobb innenfor forvaltningen av bilogiske ressurser.

- Som en ung spire er man gjerne fascinert av noen arter eller biologiske sammenhenger. Det var Erlend da han kom hit. For studenter som Erlend er dette en investering der de får unike muligheter, opplevelser og erfaringer med ville dyr, samt innblikk i økologiske sammenhenger, sier Nordli.

I de dype skogene rundt Evenstad er Erlend i startgropa i karrieren, og har allerede lært mye om viktigheten av kommunikasjon og samarbeid med medstudenter og fagmiljøet. Alt datamateriale de samler inn blir sendt til Rovdata i Trondheim. Slikt type arbeid er noe han ønsker å gjøre mer av i fremtiden.

- Jeg ønsker å bygge videre på det arbeidet jeg gjør her nå. Det kan bety at jeg fortsetter på Master i anvendt økologi. Helt siden jeg startet her har målet mitt vært å få jobb Statens Naturoppsyn, og det er fortsatt målet mitt. Veien dit er lang, men feltarbeid har trigget meg. Nå tenker jeg på jerv nærmest døgnet rundt, og et slikt brennende engasjement kjennetegner mange her på Evenstad.

Sist endret: .