Language: NOR | ENG

Veggeland om Den solbergske staten

Portrett av Veggeland og bokomslag

Erna Solberg har på mange måter skapt sin egen statsform, skriver Noralv Veggeland i det som ble hans siste bok.

Noralv Veggeland døde i august etter kort tids sykdom, 79 år gammel. Den engasjerte professoren i offentlig politikk var svært aktiv helt til det siste, med stadige aviskronikker og nye vitenskapelige arbeider.

Han rakk å avslutte boka «Den solbergske staten. Noen fagkritiske vurderinger av nyliberalismens makt i Norge», som ble utgitt på Svein Sandnes bokforlag i høst. Ti fagpersoner har bidratt til boka.

I essaysamlingen forsøker Veggeland som redaktør å definere hvordan Erna Solbergs regjeringsperiode, fra 2013 til i dag, har endret Norge. 

Svekket folkestyre  

Gjennomgående i boka er at det norske folkestyret er blitt svekket under Erna Solberg, skriver Veggeland i forordet.

Beslutninger tas utenfor de folkevalgte organer: I EU gjennom EØS-avtalen. Av rådgivere og konsulenter. Av markedet.

Veggeland skriver at konkurranse og privatisering, fusjoner i det offentlige og svekkelse av det nøytrale byråkratiet skaper et alvorlig demokratisk underskudd. Markedsstyring har erstattet statsstyring.

Samtidig ser vi en økende økonomisk ulikhet. 

Regjeringen

Erna Solberg og regjeringen i regjeringskonferanse i april 2018. Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret

Ernas statsform

Under Solberg er enhetsstaten med et nøytralt byråkrati erstattet av en «reguleringsstat» der styringsverket er blitt et udemokratisk reguleringsverk, ifølge professoren.

Offentlig forvaltning og virksomhet fristilles, målstyres, privatiseres og kontrolleres mekanisk av frittstående organ. Profesjonelt og administrativt ekspertskjønn tar plassen til legmannsskjønn og byråkrati. 

Hånd i hånd har Solbergregjeringens mange reformer gitt sentralisering, konsentrasjon av makt og mer spesialiststyring.

Drivkraften for fusjoneringene er effektivisering og budsjettinnstramming og en idé om stordriftsfordeler, med modell i privat sektor. Veggeland stiller spørsmål ved om dette er overførbart til samfunnsinstitusjoner: «For å tro det må man ha en sterk ideologisk overbevisning i bakhodet», skriver han.

En låst politisk debatt

Den pragmatiske statsministeren flagger ikke egne standpunkter og holder en skjør koalisjon av ganske ulike politiske partier samlet gjennom å styre strengt etter Granavolden-plattformen – og ikke etter løpende, politiske vurderinger.

Det låser den politiske debatten, ifølge Veggeland.

Motsetningene mellom Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet er store, men statsministeren har manøvrert dette gjennom sju år ved å la dem framføre sin egen politikk og retorikk – bare de holder seg lojalt til regjeringsplattformen i Storting og regjering.

«Det eneste helhetlige ved regjeringens politikk er nyliberalisme og prioritering av markedsstyring,» skriver Noralv Veggeland.