Ulv over gårdsplassen?

Ulver i vinterlandskap (foto: Robert Huldt)

Ulver i Slettåsflokken ved Osensjøen i Åmot kommune 25. januar 2015 (foto: Robert Huldt)

Hvordan beveger egentlig ulven seg i forhold til menneskelig aktivitet og bosetting? Det har HINN / SKANDULV og SLU forsket på.

Når snøen hoper seg opp, er det ikke bare små tråkk etter rådyr og store tråkk etter elg, men også spor etter ulv, jerv og gaupe som kan observeres på veier og nære hus.

Å vite at en ulv har passert natten før er for noen en naturopplevelse, mens andre oppfatter dette som skremmende.

Hvor ofte, når og hvorfor setter ulven sine spor nær der folk bor?

Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV ved Høgskolen i Innlandet og Sveriges Landbruksuniversitet har på oppdrag fra Miljødirektoratet forsket på ulvers forflytninger i forhold til menneskelig bosetting og aktivitet.

Resultatene er presentert i seks rapporter. Ulvenes alder og kjønn, individuelle forskjeller, snøforhold, fordeling av byttedyr og flere andre faktorer ble studert.

Voksne ulver er generelt unnvikende

SKANDULV har gjennom de siste 20 årene bedøvet og forskningsmerket ca. 170 ulver med GPS-halsbånd, mest for å studere bestandsdynamikken og ulvenes uttak av elg.

For tidsbegrensede intensivstudier er halsbåndene programmert til å ta en posisjon hver time eller halvtime over flere uker i strekk. For slike GPS-posisjoner fra hele utbredelsesområdet av ynglende ulv i Skandinavia har forskerne målt avstand til nærmeste tettsted, hovedvei, skogsbilvei og skogkant så vel som tetthet av bygninger og summen av infrastruktur, og sammenlignet dette med tilfeldige punkter i landskapet.

Generelt var de voksne ulvene unnvikende i forhold til bygninger, og mer unnvikende på dagtid og om sommeren enn nattestid og om vinteren.

Tisper var spesielt unnvikende sommerstid, i hiperioden. Derimot oppsøkte ulvene gjerne skogsbilveier, trolig under forflytning. Noen ulver var også nærmere hovedveier enn forventet ut fra det som var tilgjengelig, og da spesielt vinterstid. Forskjellen mellom vinter og sommer var størst for ulver lengst nord i ulvesonen, der en stor andel av elgene trekker ned til konsentrerte vinterbeiteområder når snøen blir dyp utpå vinteren.

Modellene som ble brukt i beregningene gjorde det mulig for forskerne å vurdere om hver enkelt GPS-merkede ulv viste oppsøkende, unnvikende eller nøytral atferd overfor ulike typer menneskelig infrastruktur.

Mer om voksne ulvers atferd og individuelle forskjeller finnes i delrapport 1

Forsiktige valper

En typisk skandinavisk ulveflokk er en familiegruppe bestående av et lederpar og deres årsvalper. Tre av fire valper forlater oppvekstreviret før de er 14 måneder gamle, mens noen kan bli igjen ett år til.

Ved hjelp av GPS-halsbånd på valper og deres foreldre har forskerne sett at familiestrukturen løser seg opp utover vinteren. Dyrene går altså ikke i samlet flokk hele tiden, men valpene går oftere og over lengre perioder for seg selv før de til slutt forlater oppvekstreviret.

Når de er atskilt fra sine foreldre, holder valpene seg oftest lenger til skogs og er mer unnvikende ovenfor bygninger og veier enn hva deres foreldre er til samme tid. Det skyldes trolig at valpene ikke deltar mye i jakten på mat, noe som ofte skjer i mer åpne områder i dalbunnen.

Mer om valper i oppvekstreviret finnes i delrapport 2

Også spredningsulver er forsiktige

Det finnes mange bilder av ungulver på spredning langs veier og forbi bebodde hus. Noen av ulvevalpene som ble merket i oppvekstreviret ble også fulgt under spredning, og med GPS-posisjoner hver fjerde time.

I dette datamaterialet fant forskerne eksempler på at spredningsulver kan passere gjennom tettbebygde områder (se Figur 1), men disse tilfellene var sjeldne.

Generelt fant forskerne at også spredningsulvene er unnvikende ovenfor bygninger og tettsteder, spesielt når de er i ro, på dagtid og i sommerhalvåret. Men også under spredning bruker ulvene gjerne veier til forflytning, spesielt om natten.

Det ser ut til at ulvene verken blir mer eller mindre forsiktige i løpet av tiden de er på utvandring.

Mer om spredningsulvers atferd finnes i delrapport 3

ulv_gps

GPS-posisjon fra ulv under spredning utenfor et kjøpesenter ved Riksväg 73 nær Stockholm. Ulvetispa M1704, født i Slettåsreviret i 2016, passerte kjøpesenteret kl. 23:01 den 7. juni 2017.

Atferd ved etablering av nytt revir

Påvirker forhold under oppveksten hvor unge utvandrende ulver velger å etablere revir og hvordan de bruker landskapet i det nye reviret?

Forskerne har sammenlignet nyetablerte ulverevir med oppvekstrevirene ulvene kom fra, uten å finne noen klar sammenheng.

Det var likevel en tendens til at ulvepar der tispa vokste opp i et område med mye menneskelig infrastruktur var mer unnvikende til infrastruktur i sitt eget etablerte revir.

Mer om reviretablering i delrapport 4

Årstidskonflikten i Slettås-reviret

Delrapport 5 og delrapport 6 er viet til konflikten rundt Slettåsulvene.

Slettåsreviret har vært mye i søkelyset både lokalt og nasjonalt, da ulvenes atferd ble oppfattet av flere som nærgående eller unormal. Dette medførte også at Slettåsparet ble skutt under vinterens lisensjakt, som var den første lisensjakten på ulv med helhetlig tilhold innenfor norsk ulvesone.

Forskerne har gjennom nesten 10 år fulgt Slettåsulvene siden etableringen av reviret i 2009, der det aller meste av reviret hadde vært tomt for stasjonær ulv i mer enn hundre år.

En opphopning av ulveobservasjoner rapportert i media på midt- og senvinteren sammenfaller med en topp i andel GPS-posisjoner nære hus i de årene daulver i Slettåsreviret var GPS-merket av enten forskningen eller forvaltningen.

Årlige sportellinger av elg, påkjørselstatistikk og elgmøkktellinger viser at ulvenes hovedbyttedyr, elgen, oppholder seg nærmere hus og veier om vinteren, og forskerne fant at Slettåsulvene ofte la ned elg og rådyr i dalførene vinterstid.

Om sommeren og høsten derimot var hi- og valpeplassene gjerne langt unna bebodde hus, og det er knapt rapportert noen ulveobservasjoner i media på denne tiden av året.

Slettåsulvenes atferd i forhold til bebyggelse og annen infrastruktur skilte seg ikke vesentlig fra ulver i andre nordlige ulverevir med mye snø og konsentrasjoner av trekkelg på etterjulsvinteren.

Slettåsulvenes atferd sammenlignet med andre ulver er også dokumentert i delrapport 1

 

Sist endret: .