Language: NOR | ENG

- Studiet blir stadig mer aktuelt og populært

Det blir mye selvstudium på Ibrar Manzoor som studerer Master i miljøpsykologi.

Ibrar Manzoor skriver i disse dager på masteroppgaven i miljøpsykologi. Foto : Privat. 

Ibrar Manzoor ønsket å ta en fremtidsrettet utdannelse innen noe han brenner for. Valget falt på Master i miljøpsykologi.

28-åringen fra Stovner i Oslo nærmer seg nå oppløpssiden i studenttilværelsen. Han er godt i gang med masteroppgaven som er del av et større prosjekt med Oslo universitetssykehus og arkitektfirma Snøhetta. Tema er de såkalte friluftssykehusene som finnes i flere av de største byene i Norge.

- Snøhetta har designet flere av disse. Dette er da «hytter» for behandling og samtale, spesielt med alvorlig/kronisk syke barn. Erfaringer tilsier at man får mye raskere kontakt med pasientene her, sammenlignet med vanlige sykehus. 

Intervjuer pårørende til barna

Ibrars oppgave er å intervjue pårørende av disse barna, og hvilket inntrykk de har av barnas erfaringer med disse friluftssykehusene.

- Personlig er jeg veldig interessert i spesielt utformingen av miljøer, med vekt på terapirom innen miljøpsykologi. Dette er en problematikk jeg har tenkt på i mange år. Nå ønsker jeg å bidra med forskning på dette feltet, og se på effektene av ulike typer utforming.

Friluftshytte

Såkalte friluftssykehus er tema for masteroppgaven til Ibrar. Foto : Åshild Lappegard Hauge.

Startet med psykologistudier i 2014

Men det var ikke gitt at Ibrar skulle utdanne seg innen miljøpsykologi. Etter et år i førstegangstjenesten prøvde han seg på juss i Oslo, men bestemte seg istedenfor å ta Bachelor i psykologi hos oss høsten 2014.

- Jeg var litt interessert i psykologi, og i løpet av studietiden økte interessen mer og mer. Studiene gjorde at jeg fikk lyst til å fortsette med dette.

Høsten 2017 startet han derfor på Master i miljøpsykologi. Han beskriver det som et fremtidsrettet studium der man får kompetanse som det er behov for i Norge. Behovet blir større og større.

- Veldig få mennesker kjenner til den kunnskapen, og at den i det hele tatt finnes. For meg var det godt valg siden jeg brenner for faget, og hva kunnskapen kan brukes til i dag og i fremtiden.

 Master i miljøpsykologi handler kort fortalt om det gjensidige forholdet mellom mennesket og omgivelsene. Det vil si hvordan fysiske og virtuelle omgivelser virker inn på menneskers adferd og mentale prosesser – og omvendt.

- Den største positive overraskelsen med studiet er at det vi lærer kan brukes overalt, og at det blir stadig mer aktuelt og populært. Vi får brukt kunnskapen praktisk, og testet oss. Kildesorteringssystemet på skolen er det for eksempel jeg og kullet mitt som har designet.

- Åpner mange dører

Ibrar viser til at verden generelt er preget av det store, grønne miljøskiftet, noe som åpner mange dører for personer med en Master i miljøpsykologi.

- Underveis i studieløpet jobber vi aktivt med kunnskapen vi tilegner oss, både på bachelor- og masternivå. Som ferdigutdannet kan du jobbe med så mangt. Egne prosjekter, i store private firmaer eller det offentlige. Du låser deg ikke, men kan tvert imot jobbe mot mange bransjer og alle typer mennesker.

Ønsker en variert jobbhverdag

Ibrar satser på å være ferdig med studiene høsten 2020. Deretter ønsker han å praktisere som psykolog, samt forske på effektene av ulike typer utforming av terapirom innen miljøpsykologi, og også undervise innen miljøpsykologi. Dette blir mulig siden han kombinerer Master i miljøpsykologi med studier innen klinisk psykologi i Aarhus. 

- Du vet til dels hva du får som praktiserende psykolog, men som miljøpsykolog kan du forme veien videre litt mer selv. For meg var det vanskelig å velge, så derfor ble det begge to. Siden jeg fikk utvidet tiden litt, ble det mulig å få til begge deler.