Language: NOR | ENG

Studie: Elgen går på sparebluss om vinteren

Forskere ved bedøvet elg

HINN-forskerne Alina Evans, Alexandra Thiel og Anne Randi Græsli ved en bedøvet elg under arbeid med prosjektet. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

Hvordan kommer elgene seg gjennom vintre med kulde og lite mat? Forskere utstyrte elger med temperaturmåler og hjertesensor.

Studien ble gjennomført av forskerne ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).

Forskerne målte hvordan de drektige elgenes kroppstemperatur, hjertefrekvens og aktivitetsnivå varierer gjennom et år med hjelp av temperaturmåler i vomma, en hjertesensor under huden og et GPS-halsbånd med sensorer som målte aktiviteten og temperaturen i omgivelsene.

Senker hjerterytmen

Forskerne fant ut at elgen senker hjertefrekvensen betydelig om vinteren.

Den høyeste gjennomsnittlige hjertefrekvensen de målte var 71,9 slag i minuttet i juni, den laveste var 40,5 slag i minuttet målt i mars.

Elgen senker også kroppstemperaturen. Gjennomsnittstemperaturen i juli var 38,64 grader. I mars var den 38,03 grader.

Energiforbruket gikk ned med 60 prosent fra den høyeste verdien om sommeren til den laveste verdien om vinteren.

– Resultatene viser at elgens lavere kroppstemperatur og hjertefrekvens om vinteren er en utmerket strategi for å spare energiforbruket i perioder med kaldere klima og begrenset tilgang på ressurser, sier stipendiat Anne Randi Græsli ved  Institutt for skog- og utmarksfag.

Studien som nå er publisert i  Frontiers in Ecology and Evolution er en del av hennes doktoravhandling ved Høgskolen i Innlandet.

Elg ved fjell

Forskerne utstyrte elgene med GPS-halsbånd og andre instrumenter for å måle temperatur, hjerteslag og aktivitet. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

Oppsiktsvekkende forskjeller

Det er første gang forskere har målt elgers hjerteslag og temperatur over et lengre tidsrom, forteller Græsli.

– Vi trodde det kom til å være en forskjell, men vi visste ikke hva vi kunne forvente oss. Det mest oppsiktsvekkende i studien er at elgene kan tilpasse seg til at det er mindre føde tilgjengelig ved å senke hjertefrekvensen så mye.

Græsli sier elger er følsomme for varme. Målingene gir kunnskap om hvordan elger håndterer klimaforandringer og flere sommerdager med høye temperaturer.

Videre i doktorgradsarbeidet skal hun studere hvordan elgene blir påvirket av jakt og andre stressituasjoner.

Referanse:

Anne Randi Græsli mfl:  Seasonal Hypometabolism in Female MooseFrontiers in Ecology and Evolution, 2020. https://doi.org/10.3389/fevo.2020.00107

Studien er utført i Nordmaling i Sverige og er del av et større samarbeid mellom HINN og SLU i Umeå. Fra HINN har doktorgradskandidat Alexandra Thiel og flere forskere fra Institutt for skog- og utmarksfag bidratt.