IRSAE sommerskole 2018

Noen av deltakerne på IRSAE sin sommerskole på Evenstad denne uka. 

Denne uken er 30 stipendiater og 15 professorer og seniorforskere fra til sammen 22 land samlet til sommerskole på Evenstad.

Det er den internasjonale forskerskolen i anvendt økologi (IRSAE) som arrangerer den årlige samlingen, der doktorgradsstudenter og meriterte forskere fra nær sagt alle verdenshjørner møtes til forelesninger, workshops, presentasjoner og felttur. Temaene som diskuteres er høyaktuelle, og kanskje er det disse unge forskerne og deres mentorer som skal frembringe ny kunnskap som behøves for å finne løsninger på noen av de klima- og miljørelaterte utfordringene verden i dag står overfor.

Henriette Wathne Gelink

Henriette Wathne Gelink

-Anvendt økologi er en overordnet paraply som forener interesser og kompetanseområdene til forskerne og stipendiatene som er medlemmer av forskerskolen, forteller Henriette Wathne Gelink. Hun er vitenskapelig sekretær og koordinator for den internasjonale forskerskolen.

De fem satsningsområder til forskerskolen er klimaøkologi, populasjonsøkologi, økosystemtjenester, ferskvannsøkologi og konflikter mellom mennesker og vilt, og programmet for sommerskolen denne uka er også strukturert etter disse temaene.

-Onsdag var sommerskolen på felttur der temaet var ferskvannsøkologi og mer bestemt hvordan ulike hindringer i elvene påvirker fiskens bevegelser i vassdragene. Dette er jo også høyaktuelt etter en sommer med svært lite regn og dermed lite vann i mange vassdrag, forteller Gelink. Deltakerne besøkte vannkraftanleggene Høyegga, Storsjødammen og Løpet i Glomma, med Jon Museth (NINA) og Rachel Bowes (Karlstads universitet) som foredragsholdere.

IRSAE utflukt 2

Jon Muset forklarer hvorfor fiskestiger er viktige, og hvorfor vi må forbedre fiskestigen i Løpet Dammen. Den er konstruert bare til laks og hindrer all annen fisk til å bruke den.

Nettverksbygging og inspirasjon

Stipendiatene diskuterer både metodiske tilnærminger og utfordringer i forskningen sin og høster erfaringer fra andre forskeres prosjekter og resultater.

-Det nettverket av kontakter og samarbeid som bygges mellom doktorgradsstudentene og erfarne forskere er svært verdifullt, både for den enkelte unge forsker og for anvendt økologi som forskningsområde, sier Gelink.

-Det er også veldig inspirerende for oss på fakultetet og instituttet på Evenstad å få besøk av så mange toppforskere fra hele verden, og at de blir kjent med oss og hva vi kan tilby av spennende kompetanse og mulige samarbeidskonstellasjoner, legger dekan Kristin Evensen Gangås til.

Spennende forskning

Et kjapt blikk på hva noen av stipendiatene som deltar på årets sommerskole tar for seg i sine doktorgradsarbeider kan gi et lite bilde av hvor omfangsrikt og spennende anvendt økologi er som forskningsområde:

Petra Lackova fra University of Aberdeen er opptatt av konflikthåndtering i forbindelse med reintroduseringen av hvithaleørn i Skottland, som blant annet har ført til tap for sauebønder og påfølgende spørsmål om legitimiteten ved gjenintroduseringen av rovfuglen.

Andrea Corradini fra Fondazione Edmund Mach i Italia ser i sitt prosjekt på muligheten for å finne en god måte å forutse bestandsutviklingen av brunbjørn i Trentino/Sentral-Alpene. Bjørnene her lever i svært fragmenterte områder, og det er vanskelig å forutsi hvordan stammen vil utvikle seg og dermed også å lage en god forvaltningsstrategi.

Nicolas De Pelsmaeker er doktorgradsstipendiat ved USN i Bø og ser i sitt prosjekt på spredningen av flått. Ved å kombinere data fra blant annet undersøkelser av forekomsten av flått på katter med ulike miljødata, vil han forsøke å lage en modell som sier noe om hvordan flåtten forventes å spre seg nordover.

Sabina Avosani fra Università degli studi di Trento, Fondazione Edmund Mach i Italia har også insekter i sitt fokus, nemlig sikaden Philaenus spumarius som er spreder av en plantesykdom som har store økonomiske konsekvenser i landbruket i Italia. Sikader lager intense vibrasjonslyder og Sibina vil undersøke om det er mulig å dekode disse parringslydene. Dersom det er mulig er hennes tese at det kan være mulig å forstyrre signalene mellom hanner og hunner, og dermed redusere formeringen. Dette kan gi bøndene et reelt alternativ til tradisjonelle sprøytemidler mot insekter.

IRSAE har på sine nettsider en oversikt over prosjektene til alle stipendiatene tilknyttet nettverket.

Les også: 

Forskerskolen IRSAE finansieres videre

Sist endret: .