Language: NOR | ENG

Skriver om klimautfordringer og bærekraftige løsninger

Portrettbilde av Lars Even Egner.

Lars Even Egner har tidligere studert ved HINN. Nå skriver han doktorgrad om energisparing og bærekraft. Foto: privat. 

Tidligere HINN-student Lars Even Egner har nå startet på en doktorgrad om energisparing og bærekraft.

Egner har tidligere tatt Master i miljøpsykologi ved HINN, og fortsetter nå sine studier ved NTNU. Han er en del av EU Horisont 2020 prosjektet «Social Innovation Modelling Approaches to Realizing Transition to Energy Efficiency and Sustainability”, også kalt «SMARTEES». Dette er et tverrfaglig forskningsprosjekt som tar sikte på å støtte energiovergangen og forbedre utforming av politikk ved å utvikle alternative og solide måter å implementere politikk på som fremmer innbyggernes inkludering og tar hensyn til lokale særegenheter. Egner sier han har fått flere tips knyttet til gjennomføringen av PhD-prosjektet.

Skal se nærmere på subsidier til isolering av boliger

- Jeg har hørt fra andre PhD’er at det du tenker du skal det første halvåret er ikke det du kommer til å gjøre, men planen er å se nærmere på subsidier til isolering av boliger. Boliger står faktisk for 27 prosent av all energibruk i hele EU, og av dette så er 64 prosent brukt til oppvarming av rom. Den beste måten å spare den energien på er bedre isolering, så det er ganske massive utslipp å spare her.

Har stor nytte av mastergraden fra HINN

Den tidligere HINN-studenten mener han har stor nytte av det han lærte på Master i miljøpsykologi ved studiested Lillehammer i arbeidet med doktorgraden.

- Dette er et felt som er ganske styrt av økonomifag, ingeniørfag og andre fagfelt uten særlig fordypning i faktisk adferd, som ofte styres etter logikken «jo mer det lønner seg, jo mer vil folk gjøre det». Det er her jeg tror psykologien kan bidra, ettersom menneskelig atferd er styrt av ganske mange flere faktorer enn om noe lønner seg økonomisk, forteller Egner.

Egner beskriver det som svært meningsfullt å være del av et så stort prosjekt.

- Da man får se hvordan forskning i større forskningsprosjekter faktisk foregår. Hvor tykke søknadene til EU for forskningsmidler er (ca. 3-4 cm), og hva som kreves for å faktisk få sammen en søknad. Hvordan forskjellige folk i samme prosjekt ofte har helt forskjellig bakgrunn både kulturelt og faglig, og dermed forskjellig oppfatning om hvordan ting skal gjøres, forklarer han.

Viktig med sosiale ferdigheter

SMARTEES har 11 forskjellige samarbeidspartnere og fåtallet av de er i samme land, så mye av lærdommen kommer fra det, forteller han.

- Det er viktig med sosiale ferdigheter, siden mange ting faktisk blir avtalt over lunsj mellom møter. Og siden jeg er så heldig å ha koordinatoren for hele prosjektet som veilederen min, får jeg også litt innblikk i hvordan økonomien styres. Jeg tror at hvis jeg ikke hadde vært del av et større prosjekt, og bare sittet for meg selv med mitt eget prosjekt, så hadde jeg ikke lært noe av dette.

Hva holder du på med for tiden?

- Akkurat nå skriver jeg på en artikkel om «lock-in effekten». Dette er en greie innen renovasjons-vitenskapen som sier at når et hus blir renovert til en viss energistandard, så tar det mange år før det vil bli renovert igjen. Altså hvis en huseier renoverer til energiklasse B, så vil det være ganske lite å tjene for ham på å oppgradere til energiklasse A. Og fordi det er ganske kritisk for klimakrisa å senke energibruken til husholdningene, så burde vi få alle til å oppgradere til A med en gang, og hindre at de blir «locked-in» på energinivå B.

Hva er ditt bidrag på dette feltet?

- Min vinkling er at de fleste psykologiske tilnærminger er ganske uenige med at det å gjøre noe og ha fordel av det fører til at du gjør det mindre, som jo er det lock-in effekten er. Tilfeldigvis hadde vi data jeg kunne analysere litt kreativt for å få et svar på om lock-in effekten faktisk er en greie. Jeg har mine tolkninger av dataene – så er det spennende å se om reviewerne er enige med meg.

På sikt har Enger planer om at han i løpet av prosjektet og arbeidet med doktorgraden skal klare å lage en agentbasert modell som kan teste ut hva slags subsidier som er mest effektive med tanke på blant annet klima.

- Den letteste måten å forklare hva agentbasert modellering er egentlig å la en kollega i SMARTEES, Wander Jager forklare det. Det føles godt å være med på noe som er større enn en selv. Det er helt umulig for noen individer å prøve seg på problemer av den størrelsen SMARTEES tar for seg. Klimautfordringer kommer, og det er helt nødvendig å finne politikk som faktisk fungerer i møte disse utfordringene. Å få være med på å faktisk bidra til å gjøre det, føles givende.

Les mer om SMAEREES prosjektet her: http://local-social-innovation.eu/

Flere historier om våre nåværende og tidligere miljøpsykologistudenter finner du her. 

Sist endret: .