Language: NOR | ENG

Skal forske på konsekvenser av koronakrisen

Illustasjonsbilde

Covid-19 og følgene for samfunn og individ er tema for flere nye forskningsprosjekter ved Høgskolen i Innlandet. 

Flere fagmiljøer ved Høgskolen i Innlandet kaster seg nå rundt og starter forskning på krisen vi står midt oppe i.

Prosjektene som nå settes i gang ved Høgskolen i Innlandet skal se på krisen fra ulike innfallsvinkler – alt fra de psykologiske effektene av isoleringen, utvikling av nye infrastrukturmodeller for helse, beredskap og sikkerhet i områder med mange fritidsboliger, salg av lokalmat, smittevernberedskap og hvordan vi jobber og samhandler digitalt nå under krisen. 

Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har omdisponert 650.000 kroner til å støtte ni ulike prosjekter. 19 søknader kom inn til hasteutlysningen med én ukes frist. Dette er penger de har spart på krisen, blant annet fordi konferanser er avlyst og fordi det ikke trengs eksamensvakter i vår. 

– Det som skjer nå er svært interessant i forskningssammenheng. Krisen åpner for å se nye muligheter i forskningen. Forskerne vil med eksempelvis økonomiske, psykologiske og pedagogiske innfallsvinkler se på implikasjonene av krisen, sier dekan Peer Jacob Svenkerud.

Var vi godt nok forberedt?

Bent Sofus Tranøy, som er professor i statsvitenskap, skal lede en organisasjonsteoretisk studie av norsk smittevernberedskap i lys av koronakrisen.

– Det er grunn til å tro at forberedelsene kunne vært bedre, men vi må trenger å få oversikt over hva som kunne vært unngåelig og finne ut om det er noe som kunne vært bedre organisert, sier Tranøy.

Tranøy peker på at det har vært – og er – stor mangel på smittevernutstyr og at det tok lang tid før testing av personer for covid-19 kom skikkelig i gang. Prosjektet har tittelen «Just in Time versus Just in Case», som spiller på balansen mellom utgiftene med å ha kostbare lagre og det å ha en beredskap.

Tranøy skal også forske på EUs håndtering av pandemien sammen med professor Marianne Riddervold.

Christian Ewald

Professor Christian Ewald

Modell for effekter av koronatiltak 

Økonomiprofessone  Christian Oliver Ewald,  Erik Haugom og Gudbrand Lien er i gang med et stort prosjekt som de har søkt støtte til hos Forskningsrådet. I samarbeid med Folkehelseinstituttet, NTNU og University of Glasgow skal de utvikle en modell som viser konsekvenser for norsk økonomi og folkehelse av ulike koronatiltak. 

Målet er å gi beslutningstakere et verktøy i den vanskelige avveiningen mellom hensynet til å stoppe spredning av viruset på den ene siden siden, og hensynet til at økonomien må komme seg på fote igjen på den andre. Også konsekvenser for folkehelsa ellers, som befolkningens mentale helse og helsevesenets generelle kapasitet, inngår i modellen. 

– Vi har et tidspress på oss. Dette er en pågående krise og vi skal jobbe med kortsiktige økonomiske effekter og eventuelt komme med forslag til endringer av tiltak. Men en viktig del av prosjektet er at vi også skal jobbe med de langsiktige økonomiske effektene av blant annet det å stenge ned samfunn. Dette skal gi kunnskap og læring for eventuelle nye kriser i fremtiden, sier Ewald om det toårige prosjektet. 

Den psykologiske effekten av isolasjon

Hvordan vi nordmenn har det midt oppe i krisen er tema for et prosjekt ledet av førsteamanuensis Ricardo Lugo ved Institutt for psykologi.

Ricardo Lugo

Førsteamanuensis Ricardo Lugo.

Forskergruppa skal se på den psykologiske effekten av sosial isolasjon og begrensinger i vår frihet, samt utrygghet og økonomiske bekymringer. 

– Tiltakene mot spredning av viruset har trolig store konsekvenser for befolkningens psykologiske trivsel som vil vare lenger enn den akutte krisen. Annen empirisk forskning viser en kraftig økning i symptomer som depresjon, stress, nedstemthet og søvnløshet som følge av korona-karantenen, sier Ricardo Lugo. 

En identisk spørreundersøkelse skal gjennomføres både i Tyskland og i Norge. Dessuten skal de følge opp med kvalitative undersøkelser.