Prorektor Jørgen Klein leder arbeidet med Høgskolen i Innlandet sin universitetsøknad.

Prorektor Jørgen Klein leder arbeidet med Høgskolen i Innlandet sin universitetsøknad. 

I 2020 kan Innlandet få sitt eget universitet. Høgskolen i Innlandet (HINN) jobber intenst med universitetssøknaden som skal sendes NOKUT innen desember 2018.

Hvorfor trenger Innlandet et eget universitet?

Prorektor Jørgen Klein, som leder arbeidet med universitetsakkrediteringen, mener en fremtidig universitetsstatus vil styrke både institusjonen og regionen.

-  Å være universitet gir utvidede muligheter og større tyngde for oss som utdannings- og forskningsinstitusjon. Betegnelsen universitet gir forskerne våre drahjelp inn i søknadsprosesser om forskningsmidler, f.eks. hos EU. Utenlandske forskere og studenter vil lettere oppfatte vårt faglige nivå, og vi vil bli mer attraktiv som arbeidsgiver for gode forskere, undervisere og administrativt personell. Det er like fullt viktig å huske at universitetsakkreditering kun er et mål for å nå våre høye faglige ambisjoner.

Strukturreformen i høyere utdanning har laget et nytt kart der mange små høgskoler har fått universitetsstatus gjennom fusjoner med etablerte universiteter. Den faglige virksomhet ved Høgskolen i Innlandet er godt på høyde med mange av disse. Dette gjelder også når høgskolen sammenlignes med institusjoner i utlandet, for eksempel i Sverige. Det er derfor naturlig at også HINN jobber for å bli akkreditert som universitet.

Hva slags universitet skal HINN bli?

HINN har i likhet med de nye universitetene og høgskolene i Norge en historisk forankring i profesjonsutdanninger og distrikthøgskolestrukturen. Enhetene som per i dag utgjør HINN ble fra gammelt av etablert med målsetting om å drive høyere utdanning til nytte for de omliggende regionene. Disse utdanningene vil fortsatt være bærebjelker i etableringen av det fremtidige universitetet, mener Klein.

- De store gamle breddeuniversitetene har, og vil alltid ha, en annen profil enn oss. Vår oppgave blir å skape et universitet som tar tak i fortrinnene ved vår institusjon. Dette innebærer et fokus på praksisrettet og anvendt forskning med regional tilknytning.  Samtidig må vi bli bedre på internasjonalt samarbeid, både innen forskning og utdanning.

Om søknadsprosessen

Å bli universitet er en omstendelig prosess. Kravene for å bli universitet i Norge er strenge og omfattende. Det er ikke kun gjennomstrømning på doktorutdanninger og antall professorer som skal måles og telles. Institusjonen som søker må kunne vise til høy internasjonal kvalitet i all utdanning, så vel som innen forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid.

- Dette innebærer at vi må lage indikatorer som vi mener viser høy internasjonal kvalitet. Så må vi finne institusjoner som har den ønskete kvaliteten og sammenligne oss med disse på område etter område, forklarer Klein.

I sektoren er det knyttet stor oppmerksomhet til gjennomstrømming på doktorgradsutdanningene, som et kvantitativt mål på om en institusjon holder universitetsnivået. For å bli universitet må institusjonen ha rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder og de fire doktorgradsstudiene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil. Hvert enkelt doktorgradsstudium skal over en periode på fem år ha tatt opp i gjennomsnitt minst 15 stipendiater. Institusjonen skal også dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert minst fem doktorander på minst to av doktorgradsstudiene per år over en treårsperiode. Dette er et vanskelig krav for nyetablerte doktorutdanninger.

Overgangsordning

- Grunnen til at vi ønsker å sende søknaden innen 31.12.2018 er at vi da faller under det som NOKUT kaller ‘overgangsordningen’, forklarer Klein videre.

Overgangsordningen innebærer at institusjonene, ved beregning av om kravet til antallet disputerte er oppfylt, kan telle med kandidater som har avlagt eller vil avlegge grad ved en annen institusjon. Dette forutsetter at kandidatens doktorgradsarbeid er innenfor et av institusjonens doktorgradsstudier. Dette er en viktig faktor for at HINN skal klare å nå gjennomstrømningsmålet.

Høgskolen i Innlandet har fire egne doktorgradsprogrammer som ligger til grunn for universitetssøknaden:

I tillegg har HINN en delt grad med NTNU i audiovisuelle medier, samt at Den norske filmskolen (Dnf) er med i stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid

Av de fire egne doktorgradsprogrammene ser alle ut til å oppfylle kravet om tilstrekkelig antall kandidater på program over tid.  I tillegg viser prognosene at to av programmene (Anvendt økologi og Profesjonsrettede lærerutdanningsfag) ligger an til å klare gjennomstrømningskravet, mens de to andre ligger noe under.  

Det er lagt ned mye arbeid i å lage gode prognoser og detaljert gjennomgått alle programmene inkludert framdriftsrapporter for alle stipendiatene. Likevel er dette bare prognoser, og det må mye arbeid til på programmene for at tilstrekkelig antall stipendiater disputerer i løpet av 2018.

Blir det universitet innen 2020?

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) venter i disse dager på resultatet av sine universitetssøknader. NOKUT skal i desember avgjøre om de to institusjonene oppfyller kravene om å bli universitet. Utfallet vil også være en pekepinn på hvor godt HINN ligger an med hensyn til sin universitetssøknad.

- Hvis HiOA og HSN blir godkjent er jeg relativt optimistisk på våre vegne. Vi har studert søknadene deres nøye og vi ser at vi ligger i det samme landskapet på veldig mange indikatorer. Vi ser også at vi på mange indikatorer ligger over institusjoner som allerede er akkreditert sier Klein.

Det er spennende tider for HINN, og selv om det fortsatt er et stykke igjen, jobbes det hardt i hele organisasjonen for at Innlandet snart skal få akkreditert sitt eget universitet.

Sist endret: .