Language: NOR | ENG

Nye forskningsrapporter: Elgbestand, elgbeite og elgjakt i områder med ulv

Ulv

Ulvens påvirkning på elgbestand, elgbeite og elgjakt er tema for fire rapporter fra Det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV. Bilde: Hannvalp merket med GPS i Bograngenreviret 19. februar 2019 (Foto: Barbara Zimmermann)

Det er ikke fritt fram for skogens konge: Vi mennesker regulerer elgbestanden for å redusere beiteskader i skogen, men opprettholder også en høy bestand for høsting av elg. 

Regulering gjennom jakt har i de siste tiårene blitt utfordret av ulvens tilbakekomst i indre Skandinavia.

Ulvens påvirkning på elgbestand, elgbeite og elgjakt er tema for fire rapporter utført på oppdrag fra Miljødirektoratet etter at Stortinget etterlyste og bevilget midler til slike utredninger i ekstraordinært Statsbudsjett i juni for to år siden. Forskerne representerer Det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV ved Høgskolen i Innlandet og Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) ved Grimsö Forskningsstasjon, og Skogforsk i Sverige.

Ulv påvirker jaktuttaket på elg

I rapporten "Tildelt, sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige. Utredning om ulv og elg del 1" har forskerne analysert ulvens effekt på elgkvoter (tildelt elg), fellingstall (felt elg) og antall elg observert under jakta (sett elg). Studien omfatter jaktstatistikk fra de siste tiårene i indre Skandinavia. De mest detaljerte analysene kunne forskerne gjennomføre med jaktstatistikken fra de siste seks årene (2012/13 – 2017/18).

Resultatene viser at fellingstallene har variert mye både i Norge og Sverige gjennom de siste tiårene. Det var generelt en nedgang i tildelt og felt elg i løpet av de siste seks årene. Dette kan til en viss grad forklares med den voksende ulvebestanden. Men også andre faktorer slik som nordlig breddegrad og andel landbruksareal var av betydning. Forskerne fant store forskjeller mellom Norge og Sverige, både når det gjaldt tildelt, felt og sett elg. Det kan delvis forklares med ulike jaktstrategier i de to landene, men også hvordan jaktdataene samles inn.

Ung elg

Ettårig elg på vei til selvstendighet (Foto: Barbara Zimmermann)

- Våre analyser viser at endringer i elgbestandens størrelse og jaktuttaket styres av en kombinasjon av flere faktorer. Særdeles viktig er hvor mange og hvilke elger som skytes under jakta. Men også livsmiljøet der ulven inngår har stor betydning, sier Camilla Wikenros, forsker ved SLU.

Økt forekomst av ulv påvirker jegernes jaktstrategi på to vis:

  1. Andelen kalv i avskytingen økes for å opprettholde høye fellingstall; og
  2. Jakttrykket på elgkyr minskes for å øke deres andel i elgbestanden og dermed skape en mer produktiv elgbestand. 

I ulverevir drepes over dobbelt så mange elg av jegere enn av ulv

SKANDULVs forskning på GPS-merkede ulver og deres uttak av elg i løpet av de siste 20 år dannet grunnlaget for delrapport 2; " Elg i ulverevir: predasjon og elgjakt. Utredning om ulv og elg del 2". Forskerne undersøkte variasjonen i ulvens predasjonstrykk (andelen av elgbestanden som årlig tas av ulv) mellom ulike revir og sammenlignet dette med jakttrykket (andelen av elgbestanden som årlig skytes) i de respektive revirene.

Ulvene tok gjennomsnittlig 7 - 8% av elgbestanden per år, men dette varierte fra 2 – 12% mellom revir. Ulverevirets størrelse forklarte mye av denne variasjonen, og det var høyere predasjonstrykk i små enn i store revir. I små revir oppholder seg færre elger, og derfor gir ulvenes uttak større utslag for elgbestanden.

Jegerne felte gjennomsnittlig 15 – 19% av elgbestanden per år, med en variasjon på 8 – 33% mellom revir. Dermed var jakttrykket 2,4 – 3,5 ganger høyere enn ulvenes predasjonstrykk.

Ulvenes uttak av elg varierer mye innenfor reviret

I samme delrapport 2 undersøkte forskerne hvordan ulvene fordelte tiden sin i ulike deler av reviret og hvordan det påvirket jaktuttaket og observasjoner av elg mellom jaktenhetene innenfor reviret. Ulvenes arealbruk var ikke jevnt fordelt i reviret, og det samme gjaldt fordelingen av ulvedrepte elger. Dette ga utslag i antall felte elger. Det gjennomsnittlige jaktuttaket var 24% lavere i områder som var mye brukt av ulv, sammenlignet med områder der ulvene oppholdt seg lite. Kalveandelen i jaktuttaket var hele 41% lavere i områder med høy ulveaktivitet, sammenlignet med områder med lav aktivitet.

Resultatene viser at det finnes en variasjon i jaktuttaket innenfor ulverevir som delvis kan forklares med ulvenes ujevne bruk av arealet, sier Barbara Zimmermann, forsker ved Høgskolen i Innlandet.

Enslige ulvers uttak av byttedyr

Mye av SKANDULVs forskningsinnsats har tidligere vært rettet mot ulveflokker og par. I " Predasjonsmønster hos enslige ulver og ulver på vandring. Utredning om ulv og elg del 3har forskerne sammenstilt data fra ti enslige ulver. Enslige ulver er enten voksne, etablerte ulver som har mistet partneren sin eller unge ulver på utvandring før de etablerer eget revir.

De etablerte ulvene tok mye mer klauvvilt enn vandringsulvene. For tre av fem vandringsulver ble det ikke funnet et eneste tilfelle der de lyktes med å legge ned klauvvilt, til tross for at de ble overvåket i 90 dager til sammen. En grov beregning viser at enslige ulver er ansvarlige for under en femtedel av ulvebestandens samlede årlige uttak av klauvvilt.

Ulv påvirker ikke beiteskader fra elg eller mangfoldet av løvtrær

I delrapport 4; "Kan forekomst av ulv redusere elgbeiteskader og øke tettheten av løvtrær? Utredning om ulv og elg del 4" ville forskerne se nærmere på om ulven gjennom sin påvirkning på elgbestanden også kunne påvirke elgens mat, det vil si beitetrykk på furu og forekomst av ulike løvtrearter. En nedgang i beitetrykket fra elg kan føre til at forekomst av løvtrær, elgens favorittmat, øker, og at beiteskader i ungfuruskogen minker. Slike kaskadeeffekter, det vil si påvirkninger av en art over flere nivåer i næringskjeden, har blitt rapportert fra andre områder i verden der rovdyrene har kommet tilbake.

Elg på vinterveite

Bjørkeris inngår i elgens matfat om vinteren (Foto: Kjell Erik Moseid)

I de tre fylkene i Norge og seks länene i Sverige der det regelmessig finnes ulv har forskerne registrert tetthet av elg ved hjelp av omfattende telling av antall elgmøkkhauger, beiteskader på furu og forekomst av rogn, osp, selje og eik på faste prøveflater over inntil 13 år.

Resultatene viste at ulven har ingen eller liten påvirkning på elgtetthet, beiteskader på furu og mangfoldet av de ulike treslagene. Den romlige variasjonen i elgtetthet, beiteskader og mangfold av løvtrær hadde større sammenheng med andre faktorer enn ulv, som for eksempel hogstklasse, tetthet av furu, bjørk og gran, avstand til og tetthet av skogsbilveier, forekomst av eldre elgskader, høyde over havet og snødybde. Forskerne fant også at elgenes valg av skogstype var uavhengig av om det fantes ulv eller ikke.

- Våre resultater støtter ideen om at store rovdyr har lite potensial til å skape kaskadeeffekter på lavere nivåer i næringskjeden i områder med sterk menneskelig påvirkning, noe som er typisk for mange områder i verden der de store rovdyrene vender tilbake, sier Håkan Sand, forsker ved SLU.

At forskerne ikke fant tydelige kaskadeeffekter av ulv i Skandinavia skyldes trolig et høyt jakttrykk på både rovdyr og klauvvilt i kombinasjon med et intensivt skog- og jordbruk som skaper forutsetninger for høye klauvvilttettheter. I forhold til dette virker ulvens tilbakekomst å ikke ha påvirket elgtettheten eller elgens valg av skogstype såpass mye at det kan ha betydning for elgens beiteplanter.

 

Sist endret: .