Language: NOR | ENG

Noralv Veggeland - en ekte akademiker

Professor emeritus Noralv Veggeland (Foto: Gro Vasbotten/HiNN)

Professor emeritus Noralv Veggeland

Nestoren blant forskerne ved HiL, institusjonsbyggeren, den gode foreleseren og forskningsformidleren, vi snakker om professor Noralv Veggeland som er gått bort i en alder av 79 år. 

Dette er en nypublisering av et intervju fra 2013 publisert i anledning Noralvs bortgang. HiNN ønsker velkommen til minnestund for Noralv mandag 7. september 2020 kl. 14.00 i kantina på Storhove i Lillehammer der det blir minnetale ved rektor Kathrine Skretting. Minnestunden er åpen for alle.  Les mer og meld deg på her. 

Med en nærmere 50 år lang yrkeskarriere, mer enn 30 bøker og over 200 publikasjoner bak seg er professor Noralv Veggeland den forskeren ved Oppland distriktshøgskole, senere Høgskolen i Lillehammer (HiL) og nå Høgskolen i Innlandet som har størst forskningsproduksjon. Og ikke bare det, men han er også en usedvanlig god foreleser, og aktiv foredragsholder og veileder. Da dette intervjuet ble gjort i 2013 hadde han ingen tanker om å legge inn i årene, det kunne han fortelle da vi møtte han mellom to undervisningsøkter i kantina ved HiL.

Utålmodig, nysgjerrig og rasjonell

Noralv Veggeland er oppvokst i en lærerfamilie i Fjotland i Kvinesdal kommune. Etter gymnaset i l960 dro han til Universitetet i Oslo (UiO) og fullførte hovedfag i geografi og ble cand. Real. i 1964 på rekordtid, 4 år, 6 år var normert studietid. - Jeg er utålmodig og arbeider rasjonelt, sier han.

Etter å ha takket nei til stilling som vitenskapelig assistent på UiO dro han og familien til Bodø og lektorstilling på gymnaset. I årene i Bodø ble det 16 måneders siviltjeneste og to mellomfag ved Universitetet i Oslo,, det ene i filosofi, med vekt på sosialfilosofi og  det andre i idéhistorie

Til Lillehammer kom han i 1972, først til Nansenskolen og deretter til det som den gang het Hedmark og Oppland distriktshøgskole (HODH) som lektor i samfunnspolitikk året etterpå. – Lektorjobben i gymnaset ble etter hvert for “snever” og jeg søkte meg til Nansenskolen med det klare mål at jeg ville til HODH, og slik ble det.

Siden den gang han HiL vært basen for en mangslungen karriere innenfor forskning og undervisning i Norge så vel som med lange opphold internasjonalt.

Forskeren og formidleren

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk. Forskerkarrieren strekker seg som nevnt over mer enn 40 år og gir seg utslag i over 50 poeng i tellekantsystemet som ble etablert i 2003.

I september kom den foreløpig siste av Noralv Veggelands bøker “Reformer i norsk helsevesen. Veier videre”, en antologi der Veggeland står som redaktør. – Mitt særskilte interessefelt for tiden er nettopp dette, forteller han. – Norsk helsevesen har vært igjennom flere omfattende reformer, og reformviljen synes fremdeles å være stor, og dette interesserer meg fra en statsvitenskapelig synsvinkel, sier han.

Den særskilte interessen for helsepolitikk avløser andre hovedinteresser innen offentlig politikk tidligere. Regionalpolitikk med vekt på distriktspolitikk var mitt første store forskningsfelt som ble fulgt opp med en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner. Deretter fulgte en periode hvor jeg konsentrerte meg om europeisk integrasjon og europeisering av landene som deltar i dette samarbeidet. Gjennom EØS-avtalen europeiseres også Norge. Når politikkutformingen flyttes fra de nasjonale parlamentene til Brussel oppstår det som kalles et demokratisk underskudd i de ulike landene. Dette berører også i land som står utenfor selve EU, sier Veggeland. Jeg forsket på EUs demokratidilemma, og det kom en bok ut av det; ”Det nye demokratiet” i 2000.

Tilbake til begynnelsen. - Opprinnelig ønsket  jeg ansettelse ved HODH på et planlagt forberedende kurs for studentene ved distriktshøgskolen som ble kalt allmennfag. Det var et opplegg som besto av filosofi og vitenskapsteori. Dette faget ble det aldri noe av i sin opprinnelige form, og jeg ble etter søknad isteden ansatt som høgskolelektor på det ettårige grunnfaget samfunnspolitikk. - Å bli ansatt ved en distriktshøgskole stimulerte nok fram min forskningsinteresse på den tiden for regional utvikling og distriktsutbygging. Det dreier seg om offentlig politikk. En kan si at offentlig politikk i ulike varianter har vært det overordnede tema for all min forskning.

Min forskning har hatt to fundamenter, fortsetter Veggeland. Det ene er å følge aktuell utvikling innenfor feltet offentlig politikk. Det andre fundamentet er at jeg hele tiden har fulgt med på hva som har vært forskningsfronten internasjonalt for hele tiden å være i takt med denne. Dette har gjort at tema for min forskning har skiftet, sier han. Å følge tett på forskningsfronten og ved å delta i internasjonale forskernettverk har jeg hatt mye nytte av.

Et karakteristisk trekk gjennom forskerkarrieren har vært den lange rekken av bokutgivelser. – Formidling av forskning er viktig sier han, enten det er gjennom forelesninger eller gjennom artikler og bøker. Forskningen skjer ikke i et vakuum og uavhengig av samfunnsutvikling, så det å nå ut til publikum enten det er studenter, andre forskere eller allmennheten er viktig.

Institusjonsbyggeren

Veggeland er ikke bare forsker og formidler, men også en institusjonsbygger innenfor høgere utdanning og forskning både i Norge og internasjonalt. Ved ODH ble Veggeland den første valgte rektoren i perioden 1976-1980. Det var naturlig for meg å stille som rektor for å være med å utvikle institusjonen Hedmark og Oppland distriktshøgskole videre.

I 1982 ble Veggeland engasjert til å være med å opprette Østlandsforskning (ØF) og han ble også ØFs første direktør, eller forskningssjef som det het den gangen. – Årsaken til at jeg ble med og etablere ØF var min interesse for regional forskning. Det var viktig for oss å bidra til å få en forskningsinstitusjon med regional forankring som på den tiden skulle dekke forskingen i tre fylker; Oppland, Hedmark og Buskerud.. Samtidig var det en diskusjon om ikke etableringen av Østlandsforsking ville føre til at forskningen ble flyttet fra høgskolen til ØF. Det skjedde ikke, og samarbeidet mellom ØF og HiL er i dag tett. Fra 2013 er ØF en et frittstående forskningsinstitutt med 33 ansatte og med en etablert samarbeidsavtale med HiL

En annen sentral stilling Veggeland har innehatt er som direktør i fire år fra 1989 -1993 for NordREFO, et nordisk forskningsinstitutt lokalisert i København. Instituttet er nå flyttet til Stockholm og heter nå Noregio (se lenke i høyremenyen) med sete i Stockholm. NordREFO/Noregio var og er finansiert av Nordisk ministerråd. Denne jobben ga meg mulighet til å utvikle internasjonalt forskningssamarbeid på det regionalpolitiske området, samtidig som jeg fikk være med på å utvikle organisasjonen, sier han.

Den gode foreleseren

Det er mange studenter som snakker med glede om foreleseren Noralv Veggeland som med stor autoritet skaper kontakt mellom studentene og ham selv. – Undervisning er viktig, og for meg har det vært et naturlig samspill mellom undervisning og forskning, og jeg har alltid likt å undervise.

Undervisningen har gitt meg mulighet til å prøve ut forskningsresultater og til å formulere forskningen slik at den blir forstått. På den andre siden innebærer forskningsbasert undervisning at det skjer en stadig fornying av undervisningen. Dette er viktig, og det er også viktig at den som underviser også formidler egen forskning, avslutter han.

Internasjonalt engasjert

Noralv Veggeland har ikke bare undervist nasjonalt. Av v CV-en framgår det at han har hatt gjesteprofessorater utenlands. Ett av disse trekker han spesielt fram. – I 2006 ble jeg invitert til University of Massachusetts, USA, der jeg var forsker, foreleser og doktorgradsveileder i et halvt år. Jeg var tilknyttet Center for Public Policy Administration. Det ga meg anledning til å sette europaforskningen min inn i en bredere internasjonal kontekst, og bidro til at jeg fikk publisert boken” Paths of Public Innovation in the Global Age: Lessons from Scandinavia” på det anerkjente forlaget Edward Elgar Publishing. Senere kom “Taming the Regulatory State: Politics and ethics på samme forlag.

Fremdeles engasjert og aktiv

Tellekantordningen i høgere utdanning er til dels utskjelt, men Veggeland sier at for han fungerer ordningen også som en stimulans, og det gir jo også økonomisk uttelling. Men dette er en komplisert diskusjon sier han. Ordningen kan nok ha den effekten at den stimulerer til kvantitet framfor kvalitet i forskningen.

Ordningen med fagfellevurdering, sier, han er en sperre mot akademisk korrupsjon. – Det forhindrer at kjennskap og vennskap blir rettesnor for hva som publiseres av hvem, og bidrar til at forskningen blir mer seriøs. – Dette har også med etikk å gjøre, sier han.

Denne 72 år gamle professoren som på mange måter er en institusjon i seg selv ved HiL har ingen tanker om å legge inn i årene, det kan han fortelle når vi møter han mellom to undervisningsøkter i kantina ved HiL. Han er like aktiv og engasjert formidler midt i samfunnsutviklingen, senest med kronikk i Klassekampen om bruk av ekstern sensor i høgere utdanning.

--------------------